Ellen Karine kom til verden 9 april 1815. Hun ble døpt[i] 20 samme måned, og da var fadrene Konen Karen Frederiksdatter Bøe; Christine Madsdatter Rød fra Botne; Bent Larsen Bøe; Anders Olsen Bøe; og Per Madsen Rød fra Botne.
Foreldrene hennes var Maren Bentsdatter Bøe og Gullik Madsen Røed. Hun var fra Bøe i Sande Sogn og han var fra Botne. De hadde giftet fire år tidligere – vielsen[ii] fant sted i Sande 31 august 1811.
Første barn var Maren Bolette, som kom til verden 18 juni 1812 og ble døpt[iii] i Sande Kirke 5 juli samme år. Faderne hennes var Karen Bøe; Kirsti Madsdatter Bøe; Anders Bøe; Peder Bøe; og Martin Bøe.
Halvannet år senere opprant 1814, og med det – Kielertraktat og Norges avståelse, Christian Frederiks beslutning om å søke Norges krone, Notabelmøtets evne til å overtale ham om å velge en politisk vei, heller enn å påberope seg arveretten, som Kongen likevel hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk et ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle velges representanter for amtene, kjøpstedene, og de militære avdelingene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle samles på Eidsvold 10 april dette merkelige året.
Valgene ble gjennomført i sogn og amt, i kjøpsteder – og i militære avdelinger. Depot-Bataljonen, og Sandeske Kompani, som Marens mann antagelig tilhørte, holdt møte med offiserer og mannskaper i Drammen 8 mars for å utpeke valgmenn[iv] til et regimentsmøte. I motsetning til en del andre militære avdelinger ser det her ut til at offiserene og «under-classerne» stemte hver for seg, og kom frem til Capitaine Enevold von Høyum som offiserenes mann, og Sergeant Gullik Madsen Røe fra Sande som de andres. Begge valgene var visstnok enstemmige.
Valgmennene fra alle tre steder der regimentet var forlagt møttes i Moss 28 mars – som ble betraktet som middel-punktet for dem – og der valgte[v] de representantene til Eidsvold: Capitain Enevold Steenblok von Høyum, og Commandeer-Sergeant Gullik Madsen Rød.
Fra Moss til Sande er det vel en halv dags reise med hest og vogn, og Gullik var nok kommet hjemom på veien til møtet: om han fikk tid til å gjøre det før han reiste til Eidsvold er vel ikke helt sikker, men det vill være helt gjørlig: både fra Sande og fra Moss er det ikke mer enn et par dagers reise – selv med hest og vogn.
Vel fremme sluttet Gullik Madsen seg til selvstendighetspartiet, men lavet ikke bølger – det var det få av soldatene eller bøndene som gjorde. Wergeland har ingen bemerkninger om ham, så han gjorde ikke noe sterkt inntrykk. I henhold til Lindstøl[vi] var han preget av at han «Beundret Christian August og saa i Christian Fredrik samlingstegnet for vor nationale selvstændighet; hvad denne manglet som kriger ville hærens erfarne nok opveiet, hvis det var kommet på alvorlig prøve».
Hvordan det var eller ikke var: Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai og, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller dit de måtte ønske.
Om han ikke reiste rett til Sande så var han vel der omkring juli 1814, for Ellen Karine kom altså til verden i april 1815.
To år senere var det lillesøsteren Riise som så dagens lys, det skjedde 5 oktober 1817. Da hun ble døpt[vii] i Sande kirke 19 samme måned fikk hun fadrene Kari Rød; Anne Bøe; [NN] Berg; Per Madsen Rød; og Hans Thorsen Bøe.
Fjerde barn – fjerde pike – var Luise, hun meldte sin ankomst 27 februar 1820. Hun ble døpt[viii] 17 mars. Denne gang valgte Maren og Gullik fadrene Susanna Andersdatter Dünen [?]; Kristine Madsdatter Bøe; Lensmand Breda; Jørgen Breda; og Guttorm Bøe.
Christine Petronelle ble født 27 april 1823. Da hun ble døpt[ix] 4 mai var fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Kirsten Madsdatter Rød; Bent Larsen Bøe; Bjørn Helgesen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Så var det Susanne Mathildes tur – hun kom til verden 7 mai 1826 og ble døpt[x] 23 samme måned. Susannes fadre var Else Marie Olsdatter Bøe; Kisti Madsdatter Rød; Søren Olsen Bøe; Bent Larsen Bøe; og Lars Sørensen Bøe.
Ellen Karines eneste bror, Peder Christian, ble født midtvinters: 5 januar 1829. Arvingen fikk, da han ble døpt[xi] 18 samme måned, fadrene Else Marie Olsdatter Bøe; Rise Sørensdatter Bøe; Bent Larsen Bøe; Søren Olsen Bøe; og Søren Olsen Bøe.
Elen Karine Gulliksdatter Rød ble konfirmert[xii] i Sande Kirke 19 september 1830. Hun er ført opp som den fjerde av 34 piker; sammen med 22 piker var de et kull på hele 56 ungdommer som stod for presten denne høstsøndagen.
Året efter så lillesøsteren Otilde dagens lys 9 oktober 1831. Hun ble døpt[xiii] 16 samme måned, og hadde da fadrene Thale Havorsdatter Tufs; Tone Kistine Andersdatter Limenstad; Mathias Olsen Tufs; og Mathis Sørensen Bøe.
Året efter ble Ellen Karines far valgt[xiv] som valgmann fra Sande Sogn, men ble selv ikke valgt til Stortinget. Men høsten 1835 kom han inn[xv], sammen med Gaardbruger Peder Nielsen Hemb; Proprietair Christian Richard Nygaard; og Sogneprest Jacob Andreas Wille, som representant for Jarlsbergs og Larviks Amt, altså Vestfold.
Ellen Karines mor var nå over 40 år gammel, og hadde vel kanskje ikke sett for seg flere barn – men fem år senere, 18 mai 1836, nedkom hun med Gorine Martine. Dette barnet ble døpt[xvi] 23 samme måned, og hadde ved den anledning som fadre Else Marie Olsdatter Bøe; Anne Kistine Breda; Søren Olsen Bøe; Andreas Breda; og Christen Olsen Dünen.
Med farens valg til Stortinget i 1835 var nok moren en del alene hjemme på gården denne våren: forsamlingen[xvii] satt fra 1 februar til 8 juli dette året. Medlemmene av dette stortinget ble også medlemmer av det Overordentlige Storting som ble innkalt om høsten[xviii], og der hovedsaken var spørsmålet om bruken av norsk flagg – og altså om unionens natur.
Et par år senere giftet Ellen Karine seg. Hennes tilkommende var Hans Hansen Muurkersel – han var nesten dobbelt så gammel som henne. Som forlovere hadde de R. Breda og Anders Kristian Selvig. Vielsen[xix] fant sted 17 mars 1837.
Det ser ikke ut til at Ellen Karine og Hans fikk noen barn sammen. Og – slik verden var skrudd sammen i hine hårde – dermed ser man ikke noe til henne de neste årene – før hun blir enke.
Når det skjedde er det ikke lykkes å slå fast – men det må ha vært efter 1857, da hun og Hans opprettet et gjensidig testamente[xx], og januar 1866, da det var folketelling for året 1865[xxi], og hun er alene.
I denne folketellingen finner man Elen K. Gulliksdatter, 51 år gammel, på Murkassel der hun er enke, gårdbruker og selveier. Sammen med henne finner man to fosterdøtre: Maren I. Christensdatter (25) fra Christiania og Hilda E. Johansdatter (7) fra Drammen. Dessforuten finner man Elens søster Kristine Gulliksdatter (43). Hun holder seg med en tjenestekarl – Marthin Olsen (25) fra Sande, men er også vertinne for legdslemmet Kathrine Arvesdatter, en 70 år gammel ugift kvinne fra Svelvik.
Elen Karine Gulliksdatter fikk ikke bli gammel. Hun døde, bare 54 år, 29 august 1869. Begravelsen[xxii] fant sted 7 september. Døsårsaken var «Nervesvækkelse» – kan hende det samme som nervefeber, datidens betegnelse for tyfoidfeber, en sykdom som ofte spres gjennom vann.