419 Anna Margrethe Darre

Anna Margaretha kom til verden 8 desember 1795 og ble døpt[i] i Orkdal der Jacob var kapellan hos Hr Brinchman, sognepresten, 25 januar året efter. Som fadre hadde denne piken Hr Major Jacob Motzfeldt; Hr Capitain Anders Bull; Pastor Brinchman; Madame Friderica Amalia Leganger; Madame Anne Elizabeth Wiingaard; og Jomfr. Anne Sylvia Steenbuch.

Foreldrene var Louise Caroline Steenbuch og Jacob Darre – de skal[ii] ha giftet seg 24 mars 1795, og Anna Margrethe var første barn.

Moren var datter av prosten Steenbuch i Melhus, og Jacob Hersleb Darre var også teolog, om enn fra Overhalla, men endte som sogneprest i Klæbu, en time eller to fra hennes hjemsted.

Et drøyt år gammel fikk Anna Margrethe en lillebror. Hans så dagens lys første uken i januar 1797 og ble døpt[iii] tirsdag 14 februar samme år. Fadrene var onkelen, Hr Fridrik Christian Steenbuch; Elias Heltberg; Karen Bull; madame Anne Cathrine Steenbuch; og Maria Friderica Steenbuch.

Hans – «Hr. Jacob Hersleb Darres lille Søn» – skulle ikke få leve opp men døde 8 juni 1897, bare 22 uker gammel. Han ble begravet[iv] en dag før 11 juni – som er neste innførsel i kirkeboken.

Anne Margrethes far sørget for at dødsfallet ble annnonsert i avisen[v], og forfattet i den anledning en tekst som erkjenner henne som en deltager i samfunnet i egenskap av seg selv, ikke kun som ektefelle:

        «At det har behaget Gud, den 8de Junii, efter 5 Dages smertefulde Sygeleie, at henkalde vor unge Søn Hans Steenbuch, 22 Uger gammel; dette bekjendtgjøres for min Kones og egne Beslægtede og Venner: forvissede om, at deeltage i vor ømme Sorg over et elsket Barns Tab, ville vi ikke bemsje med skrivtlig Bevidnelse.

        Evjen i Ørkedalen, den 10de Junii 1797.

J. H. Darre».

Jacob Hersleb Darre, Anne Margrethes far, ble kallet til Klæbu omkring 1797, og der kom tredje barn til verden 25 september og ble døpt i Klæboe kirke – tegnet av eidsvollsmannen Lars Larsen Forsæth, klokker i Klæbu – 19 søndag efter trefoldighet, 14 oktober 1798[vi]. Jørgen ble døpt av sin egen far.

Heller ikke Jørgen levet opp – han døde knappe 13 uker gammel og ble begravet[vii] 30 desember 1798. Kirkebokinnførselen er lakonisk: «Begravet min Søn Jørgen Darre».

1801[viii] ,finner man familien på Prestegården Nidhuus i Klæbu, der han var utnevnt til sogneprest tre år tidligere. Datteren Anna Margarethe, nå seks år gammel, bor naturligvis sammen med dem. Ved siden av familien finner man en del tjenestefolk – 29 år gamle Joen Iversen, «National grenader»; Ole Iversen, 22 og også grenader; samt pikene Sara Clemmetsdatter (29); Margrethe Haftorsdatter (21); Ester Olsdatter (21); og Ane Olsdatter, 62 – hun «Nyder underholdning uden løn, som en aflevet tiener».

Broren Hans Jørgen ble født 27 september 1803 og døpt[ix] 1 søndag i advent samme år, 27 november[x]. Som fadre fikk han Fru Provstinde Steenbuch; Jomfru Maria Busch Steenbuch; Jomfrue Wexels; Kjøbmand Hans Wüngaard Finne; Kiøbmand Hans Wulf; og Lænsdmand Poul Forseth.

Hans Jørgen ser ut til å ha vært siste barn i denne familien, og de neste årene levet de tilsynelatende stille i Klæbu.

Anne Margrethe Darre ble konfirmert[xi] 14 juli 1811 og hun er ført opp som den første av de 22 pikene i kullet – det var bare 8 gutter denne sommeren, så til sammen var det 30 ungdommer som stod for presten.

I 1814 ble Jacob Darre valgt som representant til Riksforamlingen på Eidsvold fra Søndre Trondhjems Amt[xii], en av tre – de to andre var Sorenskriver Rambeck og Klokker Forseth, Dannebrogsmand, og altså Jacobs sognekirkes arkitekt og byggmester.

Han var ikke noen fremtredende grunnlovs-skaper, men hadde sine kjepphester – som det går frem i avsnittet hans i Norsk Biografisk Leksikon (NBL)[xiii]:

«Darre tilhørte selvstendighetspartiet på Eidsvoll, og omtales som sterkt nasjonal. Halvdan Koht har karakterisert ham som “… på ein viss måte den mest kavnorske i heile Eidsvollsforsamlinga”. Han deltok sjelden i debattene, unntatt når det dreide seg om fremtiden for det jordegodset som var tillagt kirken og geistlige embeter, det “benefiserte gods”. Darre ville at dette godset skulle bevares som kirkens eiendom, og han mente selv (ifølge dagboken han førte under oppholdet»

Henrik Wergelands[xiv] knappe karakteristikk av Darre sier kanskje noe om hva slags mann Louise var gift med: «En flink, rett veltalende Mand».

Med det forsvinner Anne Margrethe Darre ut av historien i mange år – hun giftet seg aldri, fikk ikke noen barn – og slik det var I den tiden, betød det langt på vei at hun ikke satte noen spor efter seg I de dokumentene og pubikasjonene som er tilgjengelige som kilder.

Efter hvert søkte Anne Margrethes far avskjed, og fikk det. De flyttet derefter til plassen Torven som var blitt som enkesete, og ble der til han døde 15 desember 1841, 84 år gammel. Han ble begravet[xv] lille julaften.

Moren offentliggjorde dødsfallet, først, i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger[xvi] 18 desember:

«Dødsfald

        At min kjere Mand, forhenværende Sognepræst til Klæboe, Jacob Hersleb Darre, den 15de December forlod det Jordiske, i en alder af 84 Aar, – tilkjendegives herved sørgeligst for fraværende Venner og Bekjendte.

L. C. Darre

Født Steenbuch».

Den yngste broren, Hans Jørgen[xvii], hadde gått samme vei som sin far og studert teologi. Han ble personlig kapellan hos faren da han var ferdig, og overtok embedet da han gikk av, og ble forstander og førstelærer for seminaret i Klæbu. Derefter ble han utnevnt som prost for nordre Dalerne og, tilslutt, biskop i Trondhjem fra 1849 til 1860.

Det kan ikke vites men, det er naturlig å tenke seg at han tok seg av sin mor efter at hun ble enke, og at hun ble med da han flyttet til Trondhjem.

Biografier og indekser forteller alle at hun døde 16 mai 1860 i Trondhjem – men noen begravelse er ikke funnet.

Først i forbindelse med folketellingen for 1865[xviii] dukker Anne Margrethe selv opp igjen. Hun er fremdeles i Klæbu, og fremdeles på «Torven»: brorens kirkelige karriere hadde nok hjulpet henne med å få bli boende der. Anne Margrethe betegnes som husmor, og har en tjenestepike, 39 år gamle Mille Johnsdatter fra Klæbu. Og en leieboer – «indersten» Even Andreas Olsen og konen Maren Estensen, som hadde seks barn og én inntekt. Det var nok et heller sparsomt liv.

Frøken Anna Margrethe Darre døde på Torven, 78 år gammel, 8 oktober 1873. Hun ble begravet[xix] 15 samme måned.


[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 288-289
[ii] Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Jacob Darre. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 1. oktober 2017 fra https://nbl.snl.no/Jacob_Darre.
[iii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 308-309
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 552-553
[vii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0438: Ministerialbok nr. 618A03, 1783-1815, s. 52
[viii] Folketelling 1801 for 1662P Klæbu prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058450000058
[ix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0438: Ministerialbok nr. 618A03, 1783-1815, s. 79
[xi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0438: Ministerialbok nr. 618A03, 1783-1815, s. 296
[xiii] Bratberg, Terje. (2009, 13. februar). Jacob Darre. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 3. oktober 2017 fra https://nbl.snl.no/Jacob_Darre.
[xiv] Henrik Wergeland, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Medvirker:
Risum, Ludvig; Guldberg & Dzwonkowskis Forlag; Guldberg & Dzwonkowskis Officin; p 31, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0439: Ministerialbok nr. 618A04 /1, 1816-1843, s. 111
[xvi] Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1841.12.18, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsborgerligerealskole_null_null_18411218_74_151_1
[xvii] Tallak Lindstøl, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, Kristiania : Steen’ske bogtrykkeri, 1914, p 189, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 
[xviii] Folketelling 1865 for 1662P Klæbu prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038329000509
[xix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 618/L0442: Ministerialbok nr. 618A06 /1, 1863-1879, s. 241