Elisabeth Sophia ble født tidlig i 1772 og døpt[i] i Eiker 11 mars det året. Som fadre fikk hun Mad: Neuman fra Odalen; Jfr Kirsten Malling; Capit. Emmanuel Blom; Kammerraad Blom; og Hr Herman Arboe.
Foreldrene var Jacob Neuman og Magdalene Cathrine Edler Neumann, Jacobs annen kone. De hadde giftet seg 9 september 1756 – gjetningsvis i Larvik, der Magdalene hadde sitt opphav, men hvor det ikke er kirkebøker for denne perioden – men det er dette man finner i ulike indekser[ii] og lignende.
Magdalenes mor har efterlatt seg en beskrivelse[iii] av hvordan ekteskapet kom i stand, og som kanskje kan tjene som et eksempel på hvordan slike affærer ble ordnet – i det minste i de samfunnsklassene dette dreier seg om:
Jacobs første kone het Anne Cathrine Arbo – han var fra Bragernes og hun fra Strømsø – var blitt viet[iv] uten foregående trolovelse i Strømsø kirke 6 juli 1743.
Det gikk nesten to år før første barn, en gutt, så dagens lys. Hans ble døpt[v] i Strømsø kirke 10 august 1745. Fadrene var Madame Arbo; Barbro Neuman; Peter Arbo; Iver Jørgenssøn; og Christian Arbo.
Peter Arboe meldte sin ankomst på Strømsø 20 februar 1747 og ble døpt[vi] i kirken der 20 mars samme år. Fadrene hans var Madame Hr Hans Jørgenssøns; Susanne Arbo; Justits Raad Just Must; Raadmand Malling; og Mads Wiel.
I løpet av de neste fire årene flyttet Jacob og konen fra Strømsø til Skotselv i Øvre Eiker, der Jacob ble født. Da han ble døpt[vii] 3 juni 1749 fikk han fadrene Madame Barbara Malling; Jomfru Sibella Arboe; Mons. Peder Jørgensen; Mons Tideman; Mons og Johannes Arboe.
Jacob levet antagelig ikke opp for det sies å være en yngre bror av samme navn som kom til verden noen år senere – men noen begravelse er ikke funnet.
Uansett – året efter kom Mads til verden i Skotselv og ble døpt[viii] 1 februar 1751. Fadrene hans var Mad. Tideman; Jomfru Neuman; Gabriel Smith; Raadmand Sæm; og Hr Søren Lemmich.
Jørgen meldte sin ankomst året efter og ble døpt[ix] 31 juli 1752. Fadrene var Madme [NN]; Jomfru Stranger; Niels Omstad; Controlleur Fabricius; og Jan Lemich fra Bragnes og Strømsøe.
Flere websteder forteller[x] om en sønn, Jacob, som kom til verden i september 1753, men ingen dåp er foreløpig funnet. Men det henger kanskje sammen med at Anne Cathrine Arboe, Proprietærinde til Hadsels Werk, døde snart efter, bare 32 år gammel. Hun ble begravet[xi] i Eiker 28 september 1753.
Jacob Neumann ventet altså tre år før han giftet seg på ny, men så var han også i en situasjon som gjorde mulig for ham å få hjelp til huset og barna.
Kirkebøkene for Eiker er mangelfulle de neste årene. Magdalena Edlers første barn var Ulrik Fredrik Edler: han sies[xii] å ha kommet til verden 10 august 1757. Nestemann sies[xiii] å ha vært Frants Edler, født i mai 1759 – for ingen av disse er det funnet noen dåpshandling i kirkebøkene. Det samme er tilfelle for Abraham (1760)[xiv]; Anne Cathrine (1761)[xv] – som sannsynlig vis døde som liten; Jacob (1762)[xvi] og enda en Anne Cathrine (1764)[xvii].
Imellomtiden ble «Prop Neumans Søn» begravet[xviii] i Eiker 15 september 1762 – han var 14 år gammel. Navnet er ikke oppgitt, men det kan vel være Peter Arboe.
Ett år senere, derimot, er det helt klar dokumentasjon ved Ulric Frideric Adlers dåp[xix] i Eiker 30 september 1765. Fadrene var Mad: Adler; Mad: Frisenberg; Sr: Winther; Sr: Walther; og Sr: Neuman.
Så, 18 måneder senere, fulgte en pike – Dorothea Edler. Da hun ble døpt[xx] 19 februar 1767 var fadrene Provstinde Nyrop; Liseth Malling; Lieutn. Kaas; Cap: Arctander; Hans Lemmich; Christen Syversen; samt [NN] Elene [?] og Maria Pedersdatter fra Bragernæs.
Enda halvannet år gikk, og så ble det påny en gutt. Han ble døpt[xxi] 17 oktober 1768 og fikk navn efter gutten som døde i 1762, Peter Arboe. Denne gangen ble fadrene Madme Walther; Jfru Trine Malling; Sr Johan Aagaard Smith; Sr Christen Rør; og studios Christopher Nyrop.
Så var det altså Elisabeth Sophies tur, og efter – med hele fem år – henne den siste i denne store flokken – hennes lillebror Christen Arbo. Han ble født 15 mai 1777 og døpt[xxii] Sankthansdagen samme år.
Bare noen måneder senere ble Elisabeth Sophie og søsknene faderløse da Jacob Neumann, efter sigende[xxiii], døde like før jul, 10 desember 1777.
Efter dette ser man ikke noe mer til Elisabeth Sophie før hun gifter seg. Da den tiden kom var hennes – eller den av andre – utvalgte en fem år eldre prest, Hans Hein Nysom – opprinnelig fra Bragernes. Han var på denne tiden personel kapellan i Eiker. Boken «Familien Neumann» oppgir[xxiv], uten kilde, at de to ble viet i Eiker 12 august 1799, men vielsen er ikke funnet i kirkeboken.
Gleden ved å gifte seg var nok blandet, for bare noen dager før, 9 august, hadde Elisabeth mistet sin mor, Magdalene Neumann[xxv].
On Nysom forteller Norsk Biografisk Leksikon:
Med løfte om kapellaniet var Hans Nysom sikret en selvstendig inntekt: det var vel det som gjorde det mulig for ham å inngå ekteskap, selv om han ikke fikk den formelle utnevnelsen før 21 mars 1800[xxvi].
Dermed ble paret boende noen måneder i Eiker, der de fike sine første barn – et par tvillinger. Jens og Magdalene Cathrine kom til verden i slutten av juni, men døde nokså snart: Jens efter bare seks timer, Magdalene efter 48. Begge ble hjemmedøpt av faren. De ble begravet[xxvii] i Eiker 28 juni 1800.
Drøyt et halvt år senere var Elisabeth Sophie og mannen etablert i Våle. Ved folketellingen i 1801[xxviii] finner man dem på gården Sanden. De har ennå ikke noen barn – og det er naturligvis ikke overraskende. Elisa – det er slik hun er skrevet inn – hadde de nok rimelig godt, rent materielt: hun hadde fem tjenestefolk til å hjelpe seg. De var 48 år gamle Bodil Sophia Tyrholm; Ole Jensen (21); Claus Jensen (11); Johanne Maria Pedersdatter (27); og Anne Mari Christiansdotter (19).
Der, Våle, fikk de datteren Helle Karine 3 mars 1802. Barnet ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxix] bekreftet i Våle kirke 24 april samme år. Som fadre fikk hun Madame Anne Karine Høibye; Jomf: Anne Catrine Skielderup; Jomf: Methe Jørgine Teilman; Herr Capitaine og Told Inspecteur Heyerdahl; Herr Sorenskriver Johan Collet; [NN] Ole Karre [?]; Herr Procurator Ole Thorn; og Jacob Nysom.
Madm. Anne Karine Høbye, Jomfr. Anne Catrine Skielderup, Jomfr. Mette Jorgine Teilmann, Herr Capitaine og Told Inspektør Hejerdahl, Herr Sorenskriver Johan Collett, ??, Herr Procurator Ole Thorn og Herr Skibs Capitaine Jens Nysom
Hans Nysoms utnevnelse til sogneprest i Botne – det vil si Holmestrand – må ha kommet nokså snart efter, for neste barn er født der.
Magdalene Catrine så dagens lys 22 mars 1803. Hun ble hjemmedøpt av sin far og «Til Bekræftelse i Daaben[xxx] fremstillet» i Holmestrand Kirke 16 mai samme år. Da var fadrene Madame Anniken Neuman; Jomfru Trine Møller; Jomfru Boel Bakker; Herr Alsing; Herr Neumann; Hr Udbye; Hr W. Thurmann; Hr Nelle; og Hr Blom.
Et års tid sener ble det enda en pike, Anne Cathrine Dorothea. Hun ble født 18 april 1804 og hjemmedøpt fire dager senere. Dåpen[xxxi] ble stadfestet i kirken 21 juni samme år, og da var fadrene Madame Nielsen; Jomfru Agata Christensen; Jomfru Marte Kirstine Bihl; Hr Justits Raad Blom; Hr Christen [NN]; Hr Capitain Gregers Gad; Hr Peter [NN]; og Hr Ole Backer.
Neste gang ble det også en pike da Maren Elisabeth Sophie så dagens lys 14 mai 1806, to år efter storesøsteren. Som sine eldre søsken ble hun hjemmedøpt. Dåpen[xxxii] ble bekreftet i kirken 21 juli. og for Maren var fadrene Madame Neuman fra Hassel Jern-Werk; Frøken Høyum fra Hassel Jern-Werk; Jomfru Talette Backer; Herr Hans Backer Senior; Hans Backer Junior; Herr Capitain Heierdal; Hr Frans Holst; Hr Hans Holst; og Hr Capitain Gad.
Av de fire siste barna var to gutter og to piker. først ute var Jens Jacob som ble født 7 november 1807 og hjemmedøpt. Denne dåpen[xxxiii] ble stadfestet i kirken 5 januar 1808. Jens Jacobs fadre ble Frue Hejerdahl; Jfr Marthe Christensen; Jfr Møller; Jfr Elliger; Procurator Reich; Hr Jens Gram Nysom fra Drammen; Hr Christen Bacher; Hr Gregers Gad; Hr Jens J: Holst; Hr Johannes Møller; og Hr Adolphe Francois Jean de Clozier[xxxiv] fra Christiania.
Noen uker efter dåpen måtte Elisabeth være «alene hjemme» – særlig alene var ma vel aldri i denne tiden – da mannen hennes måtte et ærend i Christiania der han tok inn hos Schou 13 mars 1808.
Hans meldte sin ankomst 17 mai 1809 og hjemmedøpt. Dåpen[xxxv] ble bekreftet i kirken 29 juni samme år. Fadrene var Madame Alsing; Frøken Blom; Hr Capitain Hejerdahl; Hr Krigs Raad Nelle; Hr Kiøbmand Poulsen; Hr Borlje fra Drammen; Hr Deinbolt; og Hr Uldrich Neumann.
Så fikk Elisa en pike igjen, to år efter Hans. Jørgine Fransiska kom til verden 3 mars og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxxvi] hennes ble bekreftet i kirken 17 juni 1811. Fadrene var Madme Jørgine Nysom; Jmfr Fridr. Møller; Hr Niels Udbye fra Drammen; Hr Poulsen; Krigs Raad Nelle; Major Hejerdahl; Hr Hans Backer Junior; Gregers Gad; og Hr Lorentz Friderichsen.
Jørgine Fransiska skulle ikke få leve opp. Hun døde knapt et år gammel og ble begravet[xxxvii] – under navnet Georgine Fransiska – 25 februar 1812.
Og, til slutt i denne lange rekken av barn, Anette Petrea. Hun ble født 9 desember 1812 og hjemmedøpt. Dåpen[xxxviii] ble stadfestet i kirken 23 februar 1813. For Anette Petrea valgte foreldene som fadre Madm Petter Neumanns; Frøken Blom; Jfr Mejer; Hr Major Hejerdahl; Krigs Raad Nelle; Hr Casserer Neuman; Hr N: Udbye; Hr Poulsen; Hr Tax; Hr Pastor Tejlman; og Hr Morten Stranger.
Midre enn et år efter denne dåpen var det underskrevet en fredstraktat i Kiel, Norge var avstått, og en stabil og forutsigelig verden – Danmark-Norge – opphørte å finnes til. Christian Frederik besluttet å søke den norske trone for seg selv, en del av rikets ledende menn overtalte ham, på et møte på Eidsvold i februar, om å søke en politisk vei til det målet heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der det ble bedt om at det måtte utsees representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Holmestrand møttes «Borger og Almuesmænd» fra byen og fra Botne i kirken 25 februar, og da valgte[xxxix] de som utsending fra byen Pastor Has Hein Nysom, og ga ham alle fullmakter han trengte i den forbindelse.
Fra Holmestrand til Eidsvold er det rundt 15 mil på moderne veier – en strekning Hans Nysom sikkert kunne tilbakelegge i løpet av omkring et par-tre dager, slik at han ikke har måttet reise hjemmefra før 7 april eller så, og altså reiste skjærtorsdag eller langfredag og lot Elisa med familie igjen i Holmestrand.
Under forhandlingene på Eidsvold kom ikke Hans Nysom til å spille noen fremtredende rolle, men viste sin uavhengighet ved å støtte Falsen heller enn sin egen velgjører, Wedel, i det sentrale spørsmålet om selvstendighet eller union[xl]. Wergeland har ikke funnet grunn til å gi ham noen karakteristikk.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise – hjem eller hvor de måtte ønske. Medmindre Hans Nysom gjorde seg noen ærend underveis, så fikk vel Elisa ham hjem godt før utløpet av måneden, en fin tid i denne delen av landet.
Efter riksforsamlingen var Elias mann ferdig med politikken og viet seg til sin gjerning som prest. Det var særlig undervisning og fattigvesen han interesserte seg for, ved siden av det rent kirkelige[xli]:
Økonomisk hadde Elisa og mannen det jevnt godt: da sølvskatten[xlii] skulle betales i 1816 ble han ilignet et bidrag på 20 spesiedaler: et uttrykk for økonomisk trygghet men ikke rikdom. En mulig slektning av Elisa, og en som var fadder for hennes barn – Toldkasserer Neuman – betalte[xliii] 100 spesiedaler.
I 1828 giftet datteren Helle Karine – senere kalt Thea – seg med den unge kapellanen Bent Wettergreen – de ble viet[xliv] i Botne kirke 2 januar.
Hans Hein Nysom ble ikke noen spesielt gammel mann. Sogneprest til Bothne, Hans Hein Nysom, døde 29 januar 1831, 64 år gammel. Han ble begravet[xlv] fra Botne Kirke 14 februar: han skulle senere bli sogneprest til Solum i Telemark.
Efter dette ser man ikke noe mer til Elisa, men åpenbart flyttet hun fra Holmestrand på et eller annet tidspunkt. Hun døde Solum Prestegård 8 august 1844, 72 år gammel. Presteenken Elisabeth Sophie Nysom ble begravet[xlvi] 15 august.