Fredericia Dorothea ble døpt[i] i Meldal Kirke 7 søndag efter trefoldighet – 15 juli – i 1804. Fadrene var Hr Ritmester Frantz Tønder; Hr Sorenskriver Nicolai Christian Krog; Studiosus Hr Jacob Parelius; Madame Anne Johanne Krog; Madame [NN] Lucia Daldorph; og Jomfru Christiana Johanna Krog.
Foreldrene hennes var Johanne Dreyer Nissen og Anders Rambech – de hadde giftet[ii] seg i Trondhjem torsdag 3 februar 1803. Står det i kirkeboken for Meldal.
Anders’ bakgrunn er oppsummert i et verk som Stortinget og Statsrådet[iii]:
«Rambech, Anders, født paa pladsen Franeng under gaarden Volden i Kvikne 2den september 1767, søn av pligtfoged ved Røros kobberverk Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdatter. Examinert Jurist 1793, kontorist hos sorenskriveren i Orgedalen 1783 og fuldmægtig hos samme 1793, sorenskriver sammesteds 1800, bosat paa eiendomsgaarden Syrstad i Meldalen…»
Fredericias far hadde vært gift en gang tidligere, med Friderica Dorothea Rambech, som døde bare 28 år gammel og ble begravet[iv] i Meldal fredag 25 september 1801. Det var visst ikke noen barn av dette ekteskapet.
Fredericia var første barn i det andre ekteskapet. Nicolai Christan Krog kom til verden utpå høsten året efter. Han ble 15 oktober 1806 og hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i kirken annen juledag samme år. Da var fadrene Lieutenant [NN]; Ingeborg Dieger [?]; Kjøbmand Hans [NN]; Fru Birthe Rogert; Madme Golla Nissen; og Jomfru Grethe Parelius.
Ole Martinius så dagens lys mot slutten av 1807 og ble døpt[vi] 28 desember det året. Som fadre hadde han Provstinde Coldevin; Mad: Nannestad; Jomfr: Anne Cathrina Fyhn; Provst Parelius; Hr Gabriel Nissen; og Hr Magnus Linde.
Så skulle det gå over fem år før neste barn meldte sin ankomst: Anna Johanna ble døpt[vii] annen søndag i fasten – 14 mars[viii] – 1813. Fadrene var Hr Hans Nissen; Lieutenant Holch; Hr Poul Iversen; Provstinde Parelius; Mad Bendz; og Jomfru Schjeldrup.
I 1814 ble det Kielertraktat, Christian Frederiks notabelmøte på Eidsvold i februar og det påfølgende åpne brev til det norsk folk, der han meddelte beslutningen om å innkalle en forsamling for å gi Norge en ny konstitusjon, og hvordan representantene skulle velges.
I Meldal møttes embedsmenn, jordbrukende bønder, og husfedre på Meldals prestegård 16 mars 1814 og valgte to valgmenn som skulle være med og velge representanter fra hele amtet. De to som ble valgt var Sorenskriver Anders Rambech of Bonde Mikkel Ramussen Bjørset[ix]. Anders Rambech deltok, i egenskap av sorenskriver, også på valgtinget i Ørkedalen, fem dager tidligere, der man utpekte Captein og Conducteur Jens Henrik Knoff samt Bondemand Arnt Jonsen Dalen som valgmenn[x].
I Søndre Trondhjems Amt møttes valgmennene, utpekt av sine respektive menigheter, på gården Melhus 28 mars 1814 for å velge representanter som skulel delta i forhandlingene på Eidsvold. De kårne var[xi]:
-
-
-
-
- Klokker, Dannebrogsmand Lars Forsæth
- Sorenskriver Anders Rambech
- Sognepræst Jacob H. Darre
-
-
-
Siden Riksforsamlingen var ment å samles på Eidsvold 10 april samme år, og Melhus var en dags reise fra Meldal, så fikk vel Anders Rambech bare tiden av veien, om han skulle rekke hjemom og også komme frem til Eidsvold i tide: i moderne tid er avstanden drøyt 400 kilometer, og sneen lå antagelig fremdeles mange steder underveis.
Uansett, fra tidlig i mars 1814 til bortimot juni var nok Johanne mye alene hjemme med barn og gårdsbruk, og hus og dyr: selv med tjenestefolk var vel det ikke så lystig. Og hva mer er, riksforsamlingen var begynnelsen av en ganske lang politiske karriere, fokusert om Stortinget og, dermed, lange fravær fra hjemmet[xii]:
«Han var stortingsrepresentant i 1815-16, 1818, 1824, 1827 og på det overordentlege storting 1828. Også til 1830-stortinget var han vald, men sa frå seg. I 1815-16 var han sekretær i Stortinget og medlem av 12 komitear. Han var formann i komiteen om bondestandens næringsfridom og komiteen om det Ankerske fideikommiss. I 1818 var han stortingspresident og ei kort tid sekretær i Stortinget. Han var medlem av 18 komitear. I fem av komiteane var han formann, mellom anna om embetsmenns løner, om sølvverdien, om matrikkellova og om lova om elgen. Elles var han med i deputasjonen som Stortinget sende til kongekroninga i Trondheim. Under tingsamlingane 1824, 1827 og 1828 var han president i Odelstinget. I 1824 var han sekretær i både kyrkjekomiteen og i komiteen om innløysing av riksbanksetlane. Attåt var han på dei same tre stortinga medlem av valkomiteen og fullmaktskomiteen».
På Eidsvold var Rambech rimelig aktiv, men ikke av de mest fremstående: hans videre karriere viser at han gjorde et meget godt inntrykk. Wergelands karakteristikk[xiii] av Rambech var at han var «En sindig, men dog varmtfølende, Patriot».
Frederikke Dorthea Rambek ble konfirmert[xiv] 16 juli 1820, og er ført opp først av 39 piker – medregnet de 31 guttene var de et kull på 70 ungdommer for presten denne sommersøndagen.
Samme år fikk hun en siste lillebror, en riktig attpåklatt av den klassiske sorten. Fredrik Trampe ble født 28 november det året, og hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 5 januar 1821. Da var fadrene [NN] Trampe; [NN] [NN]; Christian Møller; Mad: Dorth: Nissen; Jfr: [NN] Schrøder; og [NN] Rambech.
Fredericia giftet seg da hun var omtrent midt i tyveårene. Den utvalgte var Petter Kristian Thyrholm Holtermann, en to år eldre mann fra Melhus – han var prest av yrke og hadde fått det nyopprettede sognekallet i Kvernes ved Kristiansand i 1827.
Velærværdige Hr Holtermann, gl. 27 Aar, Sognepræst, og Jomfru Fredrikke Rambech gl, 25 Aar var i kirken sammen og ble viet[xvi] i Meldal 20 juli 1829.
En lokalhistoriker[xvii] forteller om brudgommen:
«Peter Christian Tyrholm Holtermann, født 1802 i Skjerdingstadhaugen i Melhus. Han tok teologisk embetseksamen 1827 og vart same år sokneprest til Kvernes. År 1831 vart han prost i Nordmøre.
Holtermann var den første ordføraren i Kvernes, og var ordførar i 6 år, nemleg til utgangen av 1843. Da sa han frå seg alle embete i kommunen. På det 10. Ordentlege Storting møtte han som 3. varamann for Romsdals amt. I 1846 vart han residerande kapellan ved Vår Frue kyrkje i Trondheim, og i 1855 fekk han Oppdal soknekall. Holtermann var så ung da han kom til Kvernes, at han levde seg inn i tilhøva her. Han var ein eldhuga opplysningsmann, og det galdt ikkje minst i praktisk leid. Mangt var smått og trongt i Kvernes den tida, og det var lågt under taket når det galdt opplysning. Holtermann søkte å få folket med seg når det galdt opplysning. Det var truleg ei lykke for ålmugen å få ein slik mann til å stå i brodden for styringa. Han var kan hende noko av ein despot, men det var vel naudturvande den tida. Det er i alle fall heilt visst at han gjorde alt han kunne for at det skulle verte ljosare og betre for folket.
Han såg det som ei livsoppgåve å føre dei fram både kulturelt og økonomisk. Han var nok glad i dette folket, og kjende seg bunden med starke band til folk og stad. Han stod da og i kontakt med folk frå Kvernes så lenge han levde.
Av større saker han fremja lyt ein nemne vegsaka. Han var drivfjøra her. Han arbeidde også ivrig for edruskap. Ein kan hevda, utan overdriving, at han staka ut kursen for komande arbeid i heradstyret. Han tok tanken opp om sparebank på Kvernes, og han peika på oppgåver som enno i 1937 ikkje er løyst. Han tala om gymnastikk i skulen, om husstellundervisning og om fjøskontroll i kvar grend».
Paret slo seg ned der han hadde sitt arbeid, Kvernes ved Kristiansund: om været var lagelig kunne man kan hende være i byen i løpet av en formiddag. Og der, på prestegården, fikk de sitt første barn, en pike. Hanne Thyrholm så dagens lys 27 april 1830. Hun ble døpt[xviii] 24 juni, men ikke av sin far – det var Provst Bulle som stod for dette. Fadrene var Kapitain M. F. B. Holtermann; Præsten H. J. Kaurin; Lieutenant H. S. Nannestad; Frue Johanne D. Rambech; Frue Elisabeth Parelius; og Jomfru Trine Holtermann.
Neste gang ble det en gutt – Anders Rambech ble født 20 juni 1833. Ved dåpen[xix] 21 juli fikk han fadrene Sorenskriver A. Rambech; Skoleholder Hans E. Christing; Gdbr. Ole F. Leithe; Madame M: Dreyer; Jfr. Christiane Krogh; og Jfr. Andreatte Johanne Dreyer.
I løpet av de følgende par årene ble Frederikkes mann utnevnt til prost – det er ikke lykkes å dokumentere dette direkte, men det er det som blir brukt som betegnelse ved neste barnedåp.
Også tredje barn ble en sønn. Niels Stockfleth Schulz kom til verden 20 mai 1835. Han fikk dåpen[xx] 20 juli – og fadrene Kjøbmand Hans H: Dahl; Cand: theol: Ole M. Rambech; Cort P: Holtermann; Frue Wilhelmine A. Holtermann; Frue A. Nissen; og Jfr. Riborg Dreyer.
Fredericia Dorothea mistet sin far da Sorenskriveren Anders Rambek døde på Syrstad 14 september 1836, 69 år gammel. Han ble begravet[xxi] 23 samme måned.
Moren annonserte dødsfallet i sin fars gamle avis[xxii]:
«Dødsfald
Min kjære Ægtefelle, Sorenskriver og Ridder af Nordstjerne-Ordenen, Anders Rambechs Bortgang ved en blid og still Død til et bedre Liv, den 14de d. M., i en alder af 69 Aar, bekjendtgjøres herved sørgeligst.
Syrstad, den 17de September 1736
Johanne D. Rambech
født Nissen».
En form for familiehistorie[xxiii] forteller fra begravelsen:
«Da han døde begynte det å gå rykter på bygda om at han hadde hatt kontakt med vonde makter. En natt mens en gammel dame satt «livvakt» ved Anders sin båre, gikk døra opp, og en svart hund kom inn og la seg under båra. Uhellet under hans begravelse ble også tilskrevet han kontakt med de onde.
Anders døde på Syrstad. Etter gammel skikk ble det holdt vaktstugu, dvs betrodde menn sto vakt, og våket over liket de tre siste nettene før begravelsen. Begravelsesdagen ble kisten båret inn og plasser på langbordet opp mot høgsete hvor husbondens plass brukte å være i det faglige liv. Et hvitt åkle ble bredd over kisten, og ved hodeenden var plassert to brennende lys i messingstaker.
Da kisten ble båret ut, gikk en forsanger først, og så en kvinne som bar lysene foran kisten. Når sangen var til ende ute på gårdsplassen, ble lysne slukket.
Til kirkegården skulle kisten føres på båre, slik skikken var for høytstående personer. Slike bårer ble spent fast mellom to hester, en foran og en bak båren. Men hestene var urolige, og i basket falt båren ned så kisten ble sterkt ødelagt og hold på å falle i stykker. Den måtte derfor plasseres forsiktig på en slede. Man hadde ikke vært forberedt på dette, og hadde derfor ingen stasslede klar, og måtte derfor bruke en gjødselslede. I bygdefolkets øyne ble han derfor kjørt til graven på fattigmanns vis. Det var sikkert ikke den døde imot – født husmannsgutt som han var».
Fru Rambech ba om, og fikk, kongelig bevilling til å sitte i uskifte, men måtte annonsere dette i avisen[xxiv]:
«Proclama
Enhver, som maatte ha nogen Fordring i min afdøde Ægtefælle Sorenskriver Anders Rambechs Boe, indkaldes herved til, inden den i Lovens 5-13-27 bestemte Tid, for mig, der med Kongelig Bevilling hensidder i uskiftet Boe, at legitimere sit Krav.
Syrstad, den 19de November 1836.
Johanne D. Rambech
Som Laugværge
I. D. Nissen».
Så fikk Frederikke sin datter nummer to: Johanna Rambech meldte sin ankomst 30 desember 1837 og ble døpt[xxv] 15 mars året efter. Denne gangen var fadrene Provst Holtermann; Lensmand Lie; Cand: O. Rambech; Provstinde Holtermann; Jfr. Scharre; og Jfr. Trine Holtermann.
I 1842 ble Peter Holtermann valgt til Stortingsrepresentant[xxvi] fro Romsdals Amt.
Det gikk hele seks år frem til neste barn – kan hende det var svangerskap i mellomtiden, men det finnes det ikke noe belegg for å si. Det skulle bli en pike denne gangen også, 12 august 1843. Da hun ble døpt[xxvii] 15 oktober fikk hun navnet Lovise Schulz og fadrene Bergverksbestyrer Thomas [NN] Jørgensen; Kjbm Angell; Mdme Marta Lied; Mdme E: Christensen; og Jfr. Thora Schare.
Lovise fikk ikke vokse opp. Hun døde, bare 3 1/3 år gammel, 12 desember 1846 og ble begravet[xxviii] 21 samme måned. Dødsårsaken er oppgitt – men ikke tydet.
Frederikke og mannen sørget for at dødsfallet ble gjort kjent gjennom avisen[xxix]:
«Det yngste af vore 5 Børn, vor elskede Lovise Schulz blev os ved Døden berøvet den 12te d. M. i 3 1/3 Aars Alder, efter nogle Dagers Lidelse af Strubehoste, hvorom vi med Vemod underrette deeltagende Venner og Paarørende.
Qværnæs Præstegaard, den 14de Decbr. 1846.
Frederikke Holtermann, Peter Holtermann
født Rambech».
Peter Holtermann og Frederikke følte kanskje at de snart hadde vært lenge nok i Kvernes; kan hende det var bakgrunnen for at han allerede tre uker efter Lovises begravelse var et ærend i Trondhjem, der han ankom 5 januar 1847 og tok inn hos Madame Dreyer[xxx].
Bortsett fra at det kanskje ble en spesiell jul dette året, må det ha vært rart for Frederikke å vite eller oppdage at hun var gravid igjen. Dette barnet ble født 6 juni 1847 og fikk navnet Marcus Fredrik Vilhelm ved dåpen[xxxi] 9 juli samme år. Som fadre hadde han Kand: med: Bonnevie; Kjøbm. L: Schjølseth; Peder Lied; Madame Lydia Dahl; Madam Nicoline Angell; og Karen t. Holtermann.
Tre uker senere var Frederikke igjen alene i Kvernes. Provst Holtermann i Trondhjem en gang til, denne gangen «med Datter»: det må ha vært Hanna, som nå var blitt 17 år. De ankom 3 august og tok inn hos Oberstinde Lyng[xxxii].
Selve utnevnelsen er ikke funnet, men lørdag 7 august kunne man lese på Adresseavisens førsteside[xxxiii] at residerende Kappelan Holtermann i Vår Frue Kirke skuld holde sin «Tiltrædelsesprædiken» neste dag, 10 søndag efter Trefoldighet.
Holtermann og datteren ble kan hende værende i Trondhjem, i det minste en tid for følgende søndag forrettet[xxxiv] han ved Aftensangen, og det samme følgende uke[xxxv]. Og fortsatte med utover høsten. Det er tydelig at sognepresten, Hr. Angell, mente at søndags eftermiddag kunne han selv ha fri, mens den yngre kollegaen gikk på arbeid: verden forandrer seg forbausende langsomt.
I mellomtiden stod vel Frederikke for pakkingen og slikt hjemme på Kvernes, det skulle settes i sand for den den prestefamilien, og mange farvel rundt om i bygden før hun ga seg av gårde til Kristiansund for å ta båten til Trondhjem. Der ankom hun med dampskipet «Prinds Carl» 21 september 1847, sammen med «Svigerinde og 2 Børn samt Tjenestepige, B. Sørensen»[xxxvi]. Hurtigruten[xxxvii] har, i 2020, en seilingstid på 8 ½ time: man kan vel tenke seg at det tok noe i retning av det dobbelte den gang da.
Av de oppgaver Frederikkes mann stod overfor – og som man neppe kan tro var noe Sognepresten selv prioriterte – var undervisning, også av pikene i sognet. Men det skulle gjøres, og det skulle holdes eksamen 26 oktober 1847[xxxviii]:
«Tirsdagen den 26de Dennes begynder den aarlige Examen i Fruesogns Almueskole. Pigebørnenes Handarbeider fremlægges.
Trondhjem, den 22de October 1847.
H. A. Angell Holtermann».
Som nevnt, da Holtermann og datteren ankom Trondhjem tidlig i August tok de inn hos Obserstinde Lyng. Der ble de boende en stund, men syntes ikke det var der de ville ble boende, og derfor ble «Den Beqvemmelighed i Enkefrue Lyngs Gaard, som for nærværende beboes af Hr Provst Holtermann, er fra førstkommende Marts tilleie[xxxix]».
Straks før de skulle flytte, 7 februar 1848, fikk de besøk av en Handelsfuldmægtig Schmidt som kom til byen fra Hamborg[xl]. Hvem han var er ikke kjent, men Frederikkes far hadde, som Eidsvoldsmann, en kollega som var handelsmann i Trondhjem og som het Schmidt.
Sønnen Marcus fikk ikke leve opp. Han døde allerede 16 februar 1848 og ble begravet[xli] fra Vår Frue Kirke i Trondhjem 20 samme måned.
En drøy uke senere kom Frederikkes mor, Fru Rambech, på besøk. Hun ankom 25 februar og bodde hjemme hos dem[xlii].
I mars fikk de besøk av et par brødre eller fettere av Peter Holtermann: Kapitain Holtermann fra Ørkedalen og Sognepræst Holtermann fra Holtaalen, kom til Trondhjem 13 mars[xliii].
Året efter var det nok Petronelle og en av døtrene som hadde vært på besøk hos hennes mor, da de kom tilbake til Trondhjem sammen med Pastor Rambech 21 mars 1849[xliv].
Mens det ofte var besøk hos Frederikke og mannen, og mannen var synlig i offentligheten som prest, som medlem av fattigkommisjonen, og på andre måter, ser man ikke Frederikke direkte.
Ett unntak er kan hende et tegn på hvordan Frederikke kanskje fungerte som «agent» for unge kvinner fra bygdene omkring Trondhjem, som ville prøve bylivet[xlv]:
«En ung Jomfrue fra andet, der er øvet i Huusholdning og Skrædersøm. ønsker til Høsten at komme it et godt Huus, enten paa Landet eller i Byen, hvor hun ufortrøden vil udrette hvad som forefalder. Paa Lønen sees for det Første ei videre. Man henvender sig til Provstinde Holtermann Trondhjem, der velvilligen giver nærmere Underretning».
Gjennom hele denne tiden, siden de kom til Trondhjem, hadde Peter Holtermann forrettet aftensangen i Vår Frue neste hver søndag – og om det ikke var andre grunner til det var kanskje dette et bidrag til beslutningen om å søke seg et annet kall.
Lørdag 21 juli 1855 kunne Den Norske Rigstidende[xlvi] fortelle at Holtermann var utnevnt til sogneprest i Oppdal.
Avisene for de neste årene kan gi inntrykk av han kan hende fremdeles hadde en funksjon i Vår Frue – men det er fordi han ble erstattet i rollen som residerende kapellan av en Nicolay Holtermann.
Frederikke og Peter mistet, året efter, sin nest eldste datter Johanne, som gikk bort i Trondhjem i 1856. Hun døde av feber 13 april dette året og ble begravet[xlvii] 19 samme måned.
Sommeren 1859 giftet Frederikkes og Peter Holtermanns eldste datter Hanna seg i Opdal Kirke. Personal Kapellan Frederik Møllerup Lied og Hanna Thÿrholm Holtermann hadde ikke noen forlovere da det ble lyst for dem samme dag som de ble viet[xlviii], 19 juli 1859.
Tidlig i november 1859 er Holtermann nevnt i avisen av alt annet enn kirkelig grunner – emnet er en landbruksutstilling i Trondhjem på disse tider: «Provst Holtermann i Opdal havde udstillet Blomkaal[xlix]». Frederikke hadde sikkert sitt å stri med.
I 1859 skrev Frederikke og Peter Holtermanns datter Hanna, gift Lied, til sin mor og fortalte om en epidemi: dette er hentet fra bygdeboken[l], og gjengis mer som et tidsbillede:
«Av epidemiar er meldt ved distriktslækjaren om t. d. brand i hjerne og ryggmargshinna (Meningitis). Det var i 1859. Truleg er denne denne sjukdomen det gjeld når det i eit brev dagset 3. mars 1859 frå Hanna Lied til mora fru Holtermann står: «Men idag var en Mand fra Aamusdale og meldt at hans Søn, der var i Skole paa Vammer, var bleven syg der saa pludselig og heftigt, saa han maatte blive hvor han var og døde Dagen efter ikke stort over et Døg syg. Mange er det dog som blive temmelig heftigt angrebne, men som efter en Dags Tid eller 2 ere brav igjen, naar de kuns strax komme i sterk Sved»
I 1860 kom Carl 15 av Sverige – Karl IV av Norge – gjennom Oppdal, og det vakte naturligvis en viss oppstandelse[li]. Det var konge og dronning, det var hoffdamer – som man syntes var bedre kledd enn dronningen – det var en herre som delte ut husflidspriser fra en pose, og kvinnfolkene fikk sukkertøy, der de viste seg frem i sin fineste hjemmevevede stas. Én av de som var med i følget skilte seg ut:
«Det var òg med ein neger, som vart kalla «Moira’n». Det var pipereinskaren og fyrstikkdragaren åt kongen»
Sognepresten var nok synligere for kongen enn de fleste andre, og kanskje var Frederikke med hun også:
«Kongen gjekk ikring uti gardtona og prata med folk. Da han kom bort til presten Holtermann og lensmann Mjøen, pikka han på brøstduken åt Holtermann og sa: «Prost, ser jag»».
I 1865[lii] – et år for hvilket det var folketelling – finner man Frederikke Dorthea Holtermann sammen med sin mann, prost og songeprest til Opdal, på prestegården på Vang. Mannen holder seg med en personel kapellan, Hakon Arne Kristian Arnesen, en 32 år gammel mann fra nordre Fron. I huset fikk Frederikke hjelp av Husjomfruen Ingeborg Katrine Holtermann, en 66 år gammel dame fra Melhus – og sikkert en slektning. Utover dette var det adskillige mennesker på gården i ulike funksjoner – budeie, tjenestepike, en fjøskall, kokkepike, og andre, til sammen 13 personer.
Frederikke døde 6 januar 1873, i Trondhjem. Hun ble ikke mer enn knappe 69 år gammel. Noen dødsårsak er ikke oppgitt. Frederikke ble begravet[liii] på Frue Kirkegård 14 samme måned, og også innført i Vår Frues Kirkebok[liv]. Her får man å vite at det bar bronkitt som tok livet av henne.