Johanna Margaretha kom til verden i Beitstad 1 mai 1807. Johanna Margaretha ble døpt[i] 14 juni -men heller ikke denne gangen er fadrene er ikke notert.
Foreldrene var Eleonore Christina Fabricius og Christian Middelfart. 18 september 1800 giftet de seg i Trondhjem: de ble viet[ii] i «Huuset», uten at der klart hvor der var.
Hun var datter av en prest i Nord-Norge og en dame fra Røros; han var, da de giftet seg, lærer og Conrector ved Cathedralskolen i Trondhjem
I 1801[iii] finner man Johanna Margarethas foreldre i Munkegaten, hus nummer 25 i 6 rode, i Trondhjem. Han er notert som «Lærer ved latins skoelen». De har en tjenestepike, Magrethe Hansdatter, som er 22 år gammel. De er leieboere: husverten er muligvis Johan Frid Holst, «Magister og vice lector paa tronhiems latin skole» – men det kan jo hende han også leiet. Holst bodde sammen med sin 25 år gamle kone, Lette Elisabeth Lassen – siden den eldste datteren var seks, må hun har giftet seg omkring 19-års alder, da mannen var 49. De hadde tre andre døtre, en sønn, en bror av Lette som var 16 og studerte teologi, og fem tjenestefolk.
Eleonora og mannen hadde selv leieboere: 13-åringen Rasmus Bull som studerte teologi og 26 år gamle Sigvard Koefoed, som var lærer på latinskolen, han også.
Første barn var en gutt: Peter Albert. Han kom til verden 6 oktober 1801 og ble døpt[iv] i Domkirken 3 desember samme år. Fadrene var Frue Finne; Mad: Møllman [?] Lysholm; Henriette Lysholm; Etatsraad Angell; Statshauptmand Lysholm; og Leonhard Fabritius.
Året efter ble Johannas far utnevnt til sogneprest i Beitstad, og to år senere, Prost i Vestre Innherred[v]. Familien var vel i godt etablert på Beitstad da neste barn, sønnen Johan Christian Friderich, kom til verden der. Det skjedde 6 juni 1803, med dåp[vi] 7 juli. Fadrene ble ikke notert.
I 1805, i april, nedkom[vii] Johannas mor med en dødfødt datter som ble begravet 17 samme måned.
Det er ikke ut til å ha blitt flere barn efter Johanna Margaretha.
En av sakene som Eleonoras mann, Prosten Christian, var opptatt av var få til en fast skole i bygden. I den forbindelse måtte han nok arbeide nært sammen med Sivert Bratland, læreren, og tydeligvis har det vært et forhold noen ganger preget av spenning[viii]:
«Den drivende krafta for å få fastskolen i gang var presten i bygda, prost Midelfart, ein lærd humanist, skolemann og opplysningsvenn. Det er ikke funne noe som tyder på at samrbeidet millom presten og læreren ikke var det beste, og det var uten tvil Midelfart som sørga for at Bratberg ble valgt til utsending til Eidsvoll sammen med seg i 1814. Etter tradisjonen ble forholdet mellom dem nokså kjølig under oppholdet på Eidsvoll og under den lange kjøreturen heim».
Midelfart – og sikkert Eleonore med ham – hadde et godt rykte, biskopen Bugge visiterte Beitstad i 1809 skrev han efterpå[ix]: «Ungdommen var ypperlig og alt i bedste Stand. Dette Præstegield udmærker sig frem for alle andre».
Hvordan familien hadde det rent økonomisk – en prost led vel neppe noen synderlig nød – kan kanskje måles ved at Christian i 1812 bidro med 200 riksdaler til en innsamling for etableringen av et universitet i Norge[x]. Det var ti ganger så mye som nest største bidragsyter i Beitstad, og tyve ganger hva klokkeren samme sted syntes var naturlig.
Hvordan det var eller ikke var, det ble Kielertraktat og løsrivelse fra Danmark, og Christian Frederik kalte inn rikets ledende menn til Notabelmøtet på Eidsvold, og der ble det enighet om å avholde en riksforsamling som skulle anta en ny regjeringsform for landet. Et brev gikk ut 19 februar der det står, blant annet «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv» og at militære enheter også skulle velge sine representanter.
I Beitstaden ble det avhold valg hjemme hos Midelfarts på Prestegården 11 mars, og Midelfart og lærer Bratsberg ble valgt som bygdens stemmeberettigede. I den egenskap møtte de til valgting på gården Brusvert i Skogns Prestegjeld 25 mars, og der ble valgt tre representanter fra Nordre Trondhjems Amt[xi]:
-
-
-
-
-
- Sognepræsten for Bedstadens Præstegjeld, Provst Midelfart;
- Sognepræsten for Størdalens Præstegjeld og Ridder af Dannebrog Hejerdahl, og
- Gaardmand Sivert Bratberg
-
-
-
-
Forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april, påskedagen, 1814, så Eleonores mann kan knapt hatt tid til å reise hjemom før han måtte sette av sted sydover: fra Skogn til Beitstad brukte man nok det meste av en dag; fra Beitstad til Eidsvold sikkert et sted mellom en og to uker. Dermed har vel Christian Midelfart tatt avskjed – kanskje sammen med kollegaen Sivert Bratsberg – helt i slutten av mars eller begynnelsen av april.
På Eidsvold var ikke Midelfart en som gjorde altfor mye vesen av seg, men deltok i noen debatter. Wergeland[xii] karakteriserer ham slik: «Provst Midelfart. En flink, liberalttenkende Geistlig af Falsens politiske Tro» – han stemte med selvstendighetspartiet. «På Eidsvold talte han mot jødeparagrafen og gikk også inn for at dansker fortsatt skulle ha tilgang til norske embeter. Han gikk inn for at kirken skulle beholde sitt gods og verdier, men at avkastningen av disse i stor grad skulle tilfalle skolesaken[xiii]».
Hjemme igjen – han kan vel ha dukket opp rund begynnelsen av juni – gikk han tilbake til sin gjerning som sogneprest i Beitstad, men senere på året ble han utnevnt til sogneprest i Skogn, så da ble Eleonore å pakke og flytte på ny.
Visstnok kom de først til gården Solberg noen kilometer nordvest for Steinkjer, men flyttet året efter til prestegården ved Alstadhaug kirke – ikke å forveksle med Alstahaug, der Peter Dass i sin tid var prest.
Faren, Christian Midelfart, døde[xiv] 1 desember 1823. Han ble 51 år og tre måneder gammel.
Jomfru Johanna Margarete Midelfart ble konfirmert[xv] i Alstadhaug Kirke 2 søndag i advent 1823 – 7 desember – det året, seks dager efter at faren døde. Hun er ført opp som den første av seksten piker; sammen med nitten gutter var de et kull på 35 ungdommer som kom for presten denne adventssøndagen.
Faren ble begravet[xvi] 16 desember 1823.
Moren sørget for at dødsfallet ble bekjentgjort i tidens medier[xvii]:
«Dødsfald.
Det blev min tunge Lod herved sørgeligst at bekjendtgjøre for Beslægtede og Venner, at min inderlig elskede Mand, Provst og Sognepræst til Skogns Præstegield i Nordre Trondhjems Amt, Hans Christian Ulrich Midelfart, efter 5 Ugers Sygdom, blev mig og 3 uforsørgede Børn ved Døden berøvet den 1ste December sidstleden, i hans Alders 51 Aar og 4 Maaneder. Vort Lykkelige Ægteskab varede i noget ove 23 Aar. Enhver, som kjendte den Afdødes Værd for mig og vore Børn, vil kunne forestille sig vort Savn og vor Smerte, som kun Tillid til den algode og alvise Styrer af vore Skjebner, kan lindre.
Alstadhaugs Præstegaard i Skogn,
den 6te Decbr. 1823.
Eleonora Christiana sal. Midelfart
født Fabricius».
Efter at Christian Midelfart gikk bort flyttet Eleonore til enkesetet Skjerve i Skogn: det var der hun døde 16 juni 1826. Hun ble begravet[xviii] Sankthansdagen samme år, 24 juni.
Efter dette ser man ikke mere til Johanna Margaretha. Hun giftet seg aldri, og fikk ikke noen barn.
Slik det synes, flyttet hun på ett eller annet tidspunkt tilbake til Trondhjem, hvor hun mot slutten av livet bodde hos sin bror Johan og konen Marthe i Kongens Gate der i byen.
Johanna Maria døde av hjernerystelse – kan hende har hun ramlet på glatten – i Trondhjem 5 november 1861, bare 51 ½ år gammel, og ble begravet[xix] 12 samme måned.
Broren og svigerinnen sørget for en dødsannonse[xx]:
«At vor kjere Søster Frøken Johanne Margrethe Midelfart afgik ved Døden, efter et kort Sygeleie, i en Alder af 54 ½ Aar,bekjendtgjøres sørgeligst for Slægt og Venner.
De, der ledsagede hende til Graven, bevidnes herved vor skyldigste Tak.
Throndhjem, 13de November 1861.
Marthe Midelfart Joh. Midelfart».