Friderike Dorothea døpt[i] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[ii]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Hieronymus hadde visst[iv] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[v] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.
Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.
I 1801[vi] finner man Fredericha Dorthea Hejerdahl, som bare er ett år gammel, beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med moren og morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4)
Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[vii].
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble sønnen Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[viii] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.
Sønnen Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[ix] 12 april 1803.
Rebecka Georgine Dorthea ble født 9 september 1804 og ble døpt[x] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
To år senere var det Else Sophie Marie som stod for tur: hun meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xi] 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Henricha ble født 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Så gikk det to og et halvt år, og så meldte Hildur sin ankomst – det skjedde annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Efter et tilsvarende opphold var det Gyda som kom til verden: foreldrene var åpenbart nasjonalt sinnede, om man dømmer efter navnene de valgte. Gyda ble født 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Dette året ble Fredrikkes far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xv]:
«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xvi].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok hjemmefra hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xvii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
« Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.
Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».
Mens Hieronymus var på Eidsvold fikk Fredrikke en lillesøster, Edle Buchholz, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xviii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Fredrikke Dorthea burde blitt konfirmert da hun var omkring 14-15-16 år, men denne opplysningen er ikke funnet i kirkebøkene. I og med at faren var prest, og konformasjonen en betingelse for å gifte seg, er det nokså sikkert at hun så ble – det er bare ikke dokumentert. Ennå.
Enda en lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xix] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Året efter giftet Fredrikke Dorthea seg. Hennes – eller foreldrenes – utvalgte var Johannes Mathias Sejersted, en kavaleri-løytnant som var tre år eldre enn henne. Som forlovere hadde de sine respektive fedre. De ble viet[xxi] i Værnes Kirke 26 juli 1820.
Som offiser er han viet et avsnitt av Olai Ovenstad[xxii]:
«Sejersted, Johannes Mathias. F. 11/4 (16/3) i Norge Eksamen fra det danske kadettakademi. – Sek.lnt. i arméen fra 24/12 1823 med reservert anc. fra s. d. i 2. Trndhj. nasj. inf.regt. – Fortsatt til S.fjeldske drag.regt som virk. sek.lnt. ved N. Totenske komp. 25/4 1814. Pr.lnt. ved den norske kav.brig. 1/1 1818 og adj. ved brig.ens Trondhj. rid. jegerkorps. – Rittm. ved samme korps 29/11 29/11 1828. – Var i 1835 sek.ritm. ved Skognske esk. og bodde da på medbræen i Stjørdalen. – Hadde i 1842 samme esk., men bodde på Rustgården i Skogn. – Maj. 28/6 1843 med samme bopel og hadde samme eks. – Obl. og chef for Opl. rid. jegerkorps 8/1 1850. – Bopel: Stor-Immerslund i Vang på Hedemarken. – R. St. O. O. – visstnok avgått i 1862. – Hans efterfølger blev utn. 10/7 1862. – Død 2/4 1886 på Fensal i Vang. – Gift 1820 med Frederikke Dorothea Heyerdahl, 4. 10/4 1800, død 11/12 1867 i Vang, datter av sogneprest til Stjørdalen Hieronymus Heyerdahl og Sophie Frederikke Schwabe».
Fredrikkes mann var også bror av Johannes Klingenberg Sejersted, også han offiser, som deltok i notabelmøtet på Eidsvoll i Februar 1814.
Året efter bryllupet fikk Fredrikke Dorthea nok en lillebror. Nils Treschow kom til verden 23 mai 1821. Han, og, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxiii] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Første barn var en pike. Hun kom til verden 8 mars 1822 og ble hjemmedøpt av Forvalter Fyhn. Da dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken 9 juni og da fikk hun navnet Margareta Jacobea og fadrene Fru F. Hejerdahl; Fru Sophie Sonneschild; Rebeka Hejerdahl; Oberste Lieut. Ridder Sejersted; Capellan Sonnenschild; og Hr. H. Sejersted.
Neste gang ble det en gutt. Hieronymus Sejersted, efter sin morfar, meldte sin ankomst 14 april 1823 og ble hjemmedøpt av Ingeborg [NN]. Da dåpen[xxv] ble stadfestet i kirken 16 oktober var fadrene Fru Frederike Heyerdahl; Barnets Moder og Fader; Jomfru Rebekka Heyerdahl; og Sogneprest Heyerdahl.
Så ble det en pike igjen da Frederike Sophie så dagens lys 31 mai 1825 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxvi] ble bekreftet i kirken 7 august og da var fadrene Fru Oberst Lieutenantinde Sjersted; Fru Hegge; [NN] Fredriksen; Provst Bull; Lieutenant Hirsch; og Anders Heyaal.
Fredrik Christian ble født 9 februar 1827 og døpt[xxvii] 3 juni. Som fadre hadde han Tollaf Klamer; Johan Bremset; Fru Hannung; Fru Hirsch; Oberstlieutenant Hegge; Capitane Aubert; og Lieutenant Major.
Det gikk to år, og så kom Johanne Fredrikke til verden. Faren var nå blitt rittmester. Det ser ut til at noe gikk galt med kirkebokføringen, for Johanne Fredrikkes dåp er ført inn først 18 år senere, i henhold til en notis i margen: «Anført efter Major Sejersteds opgave den 29de Novbr 1847 attesteres at flere af de opgiven Faddere, som endnu alle lever. De …»
Uansett: Hun ble født 12 september 1829; dåpen[xxviii] fant sted 27 januar 1830, og fadrene var Frue Ferey; Frøken E. Hirsch; Jomfrue [NN] Sejersted; Pastor Bugge; Lensmand Nielsen; og Oluf Klingenberg.
Midt imellom denne fødselen og dåpen mistet Fredrikke og mannen sønnen Fredrik Christian. Han døde julaften 1829 og ble begravet[xxix] 2 januar 1831.
Datteren Julie så dagens lys 16 juli 1831 og ble hjemmedøpt av Pastor Bugge. Da dåpen[xxx] ble stadfestet 28 oktober fikk hun fadrene Fru Major; Madame Nielsen; Jomfru Lund; Capitain Frei; Student Hendrik Schrøder; og Hieronymus Hejerdahl.
Ved neste korsvei ble det en gutt igjen. han fikk, naturlig not, navn efter ham de hadde mistet – Fredrik Christian. Fredrik Christian meldte sin ankomst 7 august 1833 og ble hjemmedøpt av presten Tybring. Dåpen[xxxi] ble bekreftet i kirken 27 desember. Denne gangen var fadrene Fru N. Hirsch; Jfr. Rynning; Frøken Daria [?] Hejerdahl; Student Rynning; [NN] Nielsen; og Mathias Lund.
Datteren Martha Sophie kom til verden 1 mars 1835 og ble døpt[xxxii] 21 juni. De utvalgte fadrene var Fru Erlandsen; Madme Gorrisen; Jfr. G. Heyerdahl; Pastor Bernhoft; Landhandler Eriksen; og Dovre Ferrey [?]
Det skulle bli fire barn til, to gutter og to piker. Det begynte med en gutt da Halvor Christian ble født 9 desember 1836 og ble hjemmedøpt[xxxiii] av presten Bernhoft. Dåpen ble stadfestet i kirken 16 april 1837 i nærvær av fadrene Fru A M. Bernhoft; Fru F. D. Sejersted; Jomfru Jørgine Nielsen; Rttmester Johannes Sejersted; og Ole Øvre Richter.
I året 1838 kjøpte Fredrikkes mann «Rustgården» i Skogn[xxxiv], og så flyttet de gjerne dit, visstnok ute på Levangerneset, så ganske nær byen.
Efter ham fulgte Dorothea Magrete, det skjedde 29 juni 1838. Da hun ble døpt[xxxv] 21 oktober fikk hun fadrene Ritmester Sek. Sejersted; Enkefrue Maren Andrea Müller; Artilleri Lieutenant Johan Müller; og Jomfrue Anna Lund.
Den siste piken i denne flokken var Emma. Hun så dagens lys 12 januar 1840. Hun ble ikke døpt[xxxvi] før 30 juni. Men ved den anledning fikk hun fadrene Provst W. S. Arenth [?]; Frue Oberstlieutnantinde Næser; Ritmæster Schultz og Frue M. Hansen; samt Kand Theol Nielsen og Jomfru Cecilie Müller.
Og helt til siste, den yngste sønnen, Johannes. Han ble født 5 januar 1842 og døpt[xxxvii] 6 juni. Denne gutten fikk fadrene Sorenskriver Klykken; Barnets Moder; Fru F. D. Sejersted; Lieutenant E. C. Müller; Frøken Fredrikke K. M. Arentz; Student Job. Bødtker; og Jomfrue Sophie Sejersted.
I 1846 brant Levanger sentrum, og om han ikke hadde noen offisiell stilling var Johannes Sejersted en fremstående mann – og ingeniørutdannet: han hadde fått den opplæringen på krigsskolen (det er derfor Norge har den nokså unike tittelen «sivilingeniør»: det var for å markere at de ikke var utdannet i det militære!) og dermed fikk han en stor rolle i gjenoppbyggingen[xxxviii]:
«Brannen var den 18. april og allerede 23. samme måned trådte komitéen sammen og utarbeidet i løpet av få dager en fullstendig reguleringsplan for byen. Denne ble godkjent ved kongelig resolusjon allerede 13. mai, så oppmålingen av tomtene kunne ta til. Arbeidet ble ledet av major Sejersted,
og allerede 15. juni var gater og hustomter oppmålt og utvist. Den regulering som her ble utført, må ha vært et bra arbeide, for den er i alt vesentlig blitt fulgt også etter de senere branner, og er den plan etter hvilken byen den dag i dag er bygget. Dette vitner om fremsyn og omtanke».
I den Norske Rigstidende[xxxix] av 16 januar 1850 kan man lese at 9 januar samme år ble «Corpsmajor ved det throndhjemske Jægercorps og Chef for sammes Skognske Escadron J. M. Sejersted udnævnt til Oberstlieutenant og Chef for det oplandske ridende Jægercorps».
Efterhvert flyttet så familien til Stor-Imerslund i Vang – i nyere tid nærmest en forstad til Hamar.
Det er lite å berette om Fredrikke Dorthea fra de årene som fulgte – hun var ferdig med å få barn, og dermed setter kvinner lite spor efter seg i de kildene som er tilgjengelige. Det vil si – flere av barna giftet seg, fikk egne familier, og hadde barn.
Mer sørgelig var det at datteren Marthe Sophie døde, bosatt på Hoel Vang, bare 22 år gammel. Det skjedde rundt midten av juni 1857, og hun ble begravet[xl] 22 den måneden.
I 1865[xli] er familien flyttet til gården Fensal, der man finner Fredrikke Dorthea – «F. D.» Sejersted som 66 år gammel Oberstløitenantinde, «Gaardbruger, Selveier, Oberstløitenant» J. M. Sejersteds ektefelle. Alle barna er flyttet ut, men det er folksomt nok: de har ikke mindre en åtte tjenestefolk. De var én husholderske, fire tjenestepiker, tre tjenestekarler, og en visergutt.
I tillegg hadde de en leieboer – den 31 år gamle Pastor og personel Capelan C. V. Piene fra Trondhjem og hans 29 år gamle kone, Birgitte. De hadde en fire år gammel datter, Lucie, og to tjenestepiker.
To år senere døde Fredrikke Dorthea, omkring 67 år gammel. Fru Frederikke Dorthea Sejersted døde 11 desember 1867, og ble begravet[xlii] 17 samme måned.
Mannen hennes sørget for en dødsannonse som stod på trykk i Morgenbladet[xliii] lille julaften 1867:
«At min kjære Hustru, Fredrikke Dorthea Sejersted, født Heyerdahl, afgik ved Døden den 11te dennes, bekjendtgjøres sørgeligst for Familie og Bekjendte.
Fensal i Vang, den 18de December 1867.
J. M. Sejersted.
Oberstlieutenant».