Rebecka Georgine Dorthea ble født på Toten 9 september 1804 og ble døpt[i] 16 oktober samme år. Fadrene var Provstinde Borchgrevink; Frøken Dorthe Sommerfelt; Major Beickman; Foged Schulz; og Student Niels Hejerdahl.
Foreldrene var Frederikke Sophie Schwabe og Hieronymus Hejerdahl. Han var noen få år eldre mann opprinnelig fra Aremark i Østfold, og sønn av en sorenskriver. Han var nettop utnevnt til Kongsberg – men hadde de siste fire årene virket som «personnell kapellan» i Ringsaker[ii]. Som kausjonister hadde de Hr Kammer Raad Schwabe og Hr Bernt Ancher Steen. Vielsen[iii] fant sted hjemme i huset – efter kongelig bevilling – 1 mars 1799. Året efter bryllupet ble Hieronymus utnevnt til residerende kapellen på Toten.
Hieronymus hadde visst[iv] i ungdommen klart å skaffe seg en sønn utenfor ekteskap, Christian Hieronymusen, som skal være født i Rakkestad 1790. Noen dåp er ikke funnet, men barnet er å finne på gården Bærbye i 1801, der han omtales som «Huusbondens søstersøn, er til opfostring», og der barnet ellers er nevnt blir moren oppgitt å være Anne Christiansdatter Bærby: husbonden heter Amund Christiansen. Dermed er det nokså sannsynlig at dette er sønn av den senere presten. Gutten ble konfirmert[v] 26 oktober 1806, og er i den forbindelse igjen plassert på Bærby.
Moren hadde en enda mer farverik bakgrunn: født utenfor ekteskap i Drammen, og selv vokst opp på Grønland, der flere av hennes yngre søstre, altså Frederikke Dortheas tanter, kom til verden.
Første barn av dette ekteskapet var Friderike Dorothea som ble døpt[vi] i Kongsberg Kirke 8 mai 1800. Fadrene var Frue Provstidende Berg; Anne Henrica Strøm; Hr. Dacher Rastad; Hr. Myntmester Magdalan; Hr Byefoged Rested; Hr Forvalter Ström; Hr Schiechtmester Knoph.
I 1801[vii] finner man moren og storesøsteren Fredericha Dorthea, som bare er ett år gammel, og som blir beskrevet som «Huusbondens datter datter», på gården Røhr på Ringsaker i Hedmark, sammen med morfaren som beskrives som «Separeret af 1ste ægteskab. Kammerraad forhen. laugmand, og er gaardbruger». Sammen med dem finner man Frederikke Dortheas morbror Hans Henrich (17); og tantene Anne Sophie (10); Margrethe Maria (9); Rebecha (7); og Gunhilda (4).
Faren er ikke til stede: han «logerer» hos sin forgjengers enke, Anne Katrine Kierulf, på Sodstad i Toten prestegjeld[viii].
Senere samme år var, imidlertid, familien samlet igjen – på Toten. Der ble storebroren Halvor Christian født 27 juli 1801 og døpt[ix] 18 august. Fadrene var Kammerraad Schwabe; Provst Borchgrevink; Hr Finkenhagen; Fru Amtmandinde Sommerfelt; og Jomfru Birgitta Angel. Og, muligvis, Madam Frederica Sophie Schwabe, barnemoren selv.
Hans Jørgen Theodor kom til verden knappe to år senere, i begynnelsen av april. Han levet ikke opp, men døde bare to dager gammel. Hans Jørgen Theodor ble begravet[x] 12 april 1803.
Så var det Rebekka, og efter henne, Else Sophie Marie: hun meldte sin ankomst 15 august 1806. Da hun ble døpt[xi] 26 september var fadrene Amtmand Sommerfelt; Candidatus Hans Peter Borchgrevink; Christian Schvabe; Provstinde Heuch; og Jomfrue Fredericca Darre.
Henricha ble født 20 juni 1808 og hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet i kirken 16 august og denne gangen var fadrene Provstinde Borchgrevink; Jomfrue Sophie Schwabe; Provst Hopstoch; Kammerraad Schwabe; Christian Sommerfelt; og Madame Sophie Frideriche Schwabe.
Så gikk det to og et halvt år, og så meldte Hildur sin ankomst – det skjedde annen juledag 1809. Hildur var hjemmedøpt og dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 28 mars 1810. Foreldene valgte, som fadre, Provstinde Hopstoch; Jomfru Myhlenfort; Hr Sorenskriver Weidemann; Hr Otto Borchgrevink; og Hr Procurator Sommerfelt.
Efter et tilsvarende opphold var det Gyda som kom til verden: foreldrene var åpenbart nasjonalt sinnede, om man dømmer efter navnene de valgte. Gyda ble født 22 juli 1812 og hjemmedøpt. Da dåpen[xiv] ble stadfestet i kirken 28 august var fadrene Madme Heyerdahl; Jomfrue Rebecka Schwabe; Her Gen: Major von Meyer; Hr Heyerdahl; og Hr Malling.
Dette året ble Rebekkas far utnevnt til sogneprest i Stjørdalen, og familien flyttet dit, uten at det brakte umiddelbar lykke[xv]:
«I Størdalen led han i de første Aar megen Nød efter Pengeforandringen 1813 og flere Misvæxtaar. Imidlertid bar han sin Skæbne med Taalmodighed, lagde sig efter Botanik og foregik som Jordbruger sine Bønder med et godt Exempel …»
Året efter ble det Kielertraktat og, efterhvert, frigjøringsverk. Efter at Christian Fredrik skrev et åpenbrev til nasjonen og ba om at det skulle bli valgt representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10 April, ble Hieronymus valgt som en av tre representanter for Nordre Trondhjems Amt: han er nummer to efter Hans Christian Ulrik Midelfart og foran Sivert Bratberg[xvi].
For å nå frem, måtte antagelig Hieronymus reise hjemmefra mer en to uker i forveien, så han var nok hjemmefra hele denne påsken.
Heyerdahl var ikke noen fremstående personlighet på Eidsvold, men Henrik Wergeland[xvii] la likevel merke til ham, og har noen ord om ham, sammen med Midelfart:
« Provst Midelfart. En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro.
Sognepræst Heyerdahl. I endnu høiere Grad en Mand som gjorde sin Stand al Ære».
Mens Hieronymus var på Eidsvold fikk Rebekka en lillesøster, Edle Buchholz, 15 juni 1814. Barnets far kan ikke ha vært langt efter, for pikebarnet ble døpt[xviii] 16 august samme år. Ved denne anledningen var fadrene Fro Sommershields: Frøken Elisabeth Hirsch; OberstLieut: Ridder v. Coldevin; Major v. Sejersted; og Lieutenant Ridder v. Coldevin.
Enda en lillebror, denne gangen gitt navnet Hieronymus efter faren, kom til verden i Stjørdal 25 november 1815. Han ble hjemmedøpt 3 desember samme år, med stadfestelse[xix] i kirken 19 februar 1816. Da fikk han fadrene Frue Hamming; Fru Sofie Sommerschield; Frue LK Heyerdahl; Major v. Hirsch; Lieutenant v. Sejersted: og Capt. v. Sommershield.
I 1819 kom Harald til verden. Det skjedde 2 november det året. Han ble hjemmedøpt tre dager senere. Dåpen[xx] ble stadfestet i kirken 19 mars 1820. Da var fadrene Moderen, Frederike Sophie Heyerdahl; Fru Sophie Sommerschield; Rebekka Heyerdahl; Amtmand Sommerschield; og Lieutenant Johannes Sejersted.
Nå burde Rebekka vært konfirmert, men dette er ikke lykkes å finne belegg for i kirkebøkene, likesom det var for storesøsteren Fredrikke.
Lillebroren Nils Treschow kom til verden 23 mai 1821. Han, og, ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xxi] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Pastor P. Bøye; Lieutenant Hirsch; Halvor Heyerdahl; Fru Oberstlt. Sejersted; Frøken Fyhn; og Frøken Sophie Bøye.
Syv år senere giftet Rebekka seg. Hennes tilkommende var Theodor Wessel, en to år eldre mann fra Stod i Egge i Nordtrøndelag. Han hadde seilt ute, og blitt skipper, men i 1828 gikk han i land: han var blitt undertollbetjent i Fredrikshald[xxii]. Hans far var sogneprest til Stod, og det var vel det som overbeviste Heyerdal om visdommen i dette ekteskapet.
Rebekka og Theodor kom i kirken sammen med sine forlovere, de respektive fedrene. Vielsen[xxiii] fant sted 22 september 1828.
Og, til og med, notert i en avis[xxiv] et par uker senere, under «Ægteviede»: «Theodor Wessel, Toldbetjent, og Jomfru Rebekka J. D. Heyerdahl, den 22 September i Størdalens Kirke».
Det unge paret slo seg ned, naturligvis, i Fredrikshald der Theodor hadde sitt arbeid. Der fikk de sitt første barn 24 februar 1830. Dette var Fredrikke Vivikke Sophie og hun ble døpt[xxv] i Halden Kirke 17 august samme år. Fadrene hennes ble Toldkasserer Grønner; Adjunct Jacobsen; Studerende Halvor Heierdahl; Fru [NN] Anna Gedele; Fru Leth, fød Aschehoug; og Jomfru Albertsen.
Fra 4 september 1831 var Rebekka og datteren hjemme alene – Theodor var reist til Strømstad[xxvi]: det er ikke kjent hva han skulle der, men det var nok ikke stort mer enn en formiddags tur i hest og vogn. Det varte ikke lenge: han var tilbake den 5 samme måned[xxvii].
Helt i begynnelsen av 1832, 3 januar for å være nøyaktig, for den dagen ankom Theodor Christiana, der han tok inn hos skomaker Lohrbauer[xxviii]. Han var vel reist samme morgen, det skulle være mulig å komme til hovedstaden i løpet av en dag.
Sønnen Peter Hieronymus kom til verden 26 mars 1832 og ble døpt[xxix] i Halden Kirke 15 mai samme år. Da var fadrene Lieutenant L. Nordbye; Overtoldbetjent Haug; Handelsbetjent Carl Hansen; Fru Frølich; Madme Mathea Lyche; og Jfr Georgine Lund.
I løpet av det følgende året eller så fikk Theodor Wessel en ny stilling som tollbetjent i Trondhjem. Det var der Rebekka og familien holdt til da datteren Theodora Rebekka så dagens lys i boligen i Strandgaden 21 desember 1833, og ble hjemmedøpt[xxx] av Klokker G. Røe.
Theodora Rebekka fikk ikke leve opp. Hun døde av krampe 27 januar 1834, før dåpen kunne bli stadfestet i kirken, og ble begravet[xxxi] på Vår Frues Gamle Kirkegård 31 samme måned.
Foreldrene fikk rykket inn en dødsannonse i Adresseavisen[xxxii]:
«At det har behaget den algode Gud at til sig kalde vort yngste Barn Theodora Rebekka, som inat Kl. 1 endte sit uskyldige Liv i en Alder af 1 Maaned 6 Dage; tilkjendegives herved sørgeligst for fraværende Familie og Bekjendte.
Trondhjem, den 27de Januar 1834.
Rebekka Wessel Theodor Wessel
født Heyerdahl Undertoldbetjent».
Helt i slutten av samme år, 13 desember 1834, meldte Hieronymus Heyerdahl seg. Da han ble døpt[xxxiii] 8 mai 1835 bodde familien i Kongens Gate. Fadrene var Fru Wessel; Frøken Støren; Jomfru Klingenberg; Toldkasserer Schult; [NN]; [NN]; og Lieutenant Conradi.
Enda to år gikk, og en liten pike kom til verden i Kongens gate, det var 4 mai 1837 og hun ble hjemmedøpt[xxxiv] av [NN] Kaaren. Naturig nok ga foreldrene henne navn efter henne de hadde mistet, Theodora Rebekka. Heller ikke denne piken skulle få vokse opp.
Theodora Rebekka døde før hun kunne få dåpen bekreftet – men det er ikke lykkes å finne begravelsen i kirkebøkene.
17 juli 1837 fikk de besøk: Klokker og Skolelærer Wessel kom fra Ørkedalen og overnattet hos dem[xxxv]. En uke senere var det Kaptein Wessel som kom[xxxvi].
Et år senere var Rebekka og mannen i Christiansund; han var blitt konstituert som overtollbetjent der i byen. Der fikk de en datter til – og denne gangen kalte de henne Wiviche. Hun ble født 9 mai 1838 og hjemmedøpt av Skolelærer Petersen. Denne dåpen[xxxvii] ble stadfestet 27 juli. Her i byen valgte Rebekka og Theodor fadrene Sognepres Heyerdahl til Edøen; Mad. J. Lossius; Hans M. Dahl; Mad. Jørgensen; Nicolai Knudtzon; og Madame Norman.
Opphold i Kristiansund ble ikke spesielt langt, allerede sensommeren 1840, senest, var de tilbake i Trondhjem. 18 august 1840 så Thora dagens lys. Da hun ble døpt[xxxviii] 31 januar 1841 var fadrene Barnets Moder; Frøken Marie Hirsch; Komfr. Grete Møller; Toldbetent Arntz; Toldbetjent Lars Besch [?]; og Kjøbmand Halfdan Klingenberg.
Det skulle gå neste fem år frem til det siste barnet. Dette var en gutt, og han fikk navnet Andreas Bredahl. Andreas kom til verden i Søndre Gate julaften 1845 og ble døpt[xxxix] 17 mai 1846. Denne siste gangen var fadrene Enekefrue Dorothea Wessel; Jfr. Christiane Meyer; Jfr. Lene Ross; Lieutenant Müller; Lieutnant B. Sommerschild; og Andreas Erlandsen.
Åre efter mistet Rebekka sin far. «Sognepræst og Ridder Hieronymus Heyerdahl» døde på Gran Prestegård 6 mars 1847 og ble begravet[xl] 18 samme måned. Han var 73 ½ år gammel.
Enken annonserte dødsfallet i Morgenbladet 17 mars 1847:
«At min elskede Mand, Hieronymus Heyerdahl, Sognepræst til Gran, Medlem af Nordstjerne og Ridder af Dannebrogsordenen, i sit 74de Leveaar og 52de Embedsaar, af den barmhjertige Gud forøstes fra sin langvarige og tiltagende Skrøbelighed ved en rolig Død den 6te d. M., meddeles herved fraværende Slægtninge og Venner, der visselig ville deeltage i min og vore 11 Børns dybe Sorg ved Savnet af den kjærligste Ægtefælle og Fader.
Grans Præstegaard, den 8de Marts 1847.
Frederike Sophie sal. Heyerdahl,
Født Schwabe».
En anonym venn publiserte et hyldningsdikt i samme avis, noen dager senere:
«U
Hieronymus Heyerdahl,
Sognepræst til Gran.
__ __
Mora! død er en af dine Sønner,
gjæve, brave Heyerdahl er død!
Du erindrer vist hans fromme Bønner
under Frihedslampen i din Nød!
Blandt de Kaarne udi Eidsvoldssalen
stred han tappert, mandigt for din Sag,
uforfærdet lød hans djerve Talen
paa hin skjønne Friheds Fødselsdag!
Slumre sødt Du ædle, fromme Olding!
træt du var af Livets Kamp og Strid;
skjøn som Sølverlokken var din Vandring,
som din Jesus var Du from og blid.
H-n».
To år efter ble Theodor utnevnt til overtollbetjent i Namsos. Det hadde vært en lang prosess, med mye frem og tilbake – men muligheten til forfremmelse fra undertollbetjent må ha vært fristende, og 1 oktober 1849 overtok han den nyopprettede stillingen[xli]. Så ble vel familien å flytte: kan hende var det allerede dampskipsforbindelse, slik at de slapp å reise nesten 20 mil over land så sent på høsten.
I Namsos, et ladested som var blitt grunnlagt bare fire år tidligere, var toll-oppkrevingen en av de viktigste offentlige oppdragene, og tolleren var nok blandt de best utdannede i den lille byen – så Theodor kom snart inn i ulike rolle som sikkert åpnet et sosialt nettverk også for Rebekka.
I årene som fulgte ser man ikke noe til Rebekka, hun hadde vel nok med barna og hjemmet, og kanskje en viss selskapelighet sammen med mannen. Ikke minst efter 1854, for i det året ble Theodor Wessel valgt til Namsos først ordfører[xlii].
Rebekkas mor døde 16 august 1859, 81 år gammel, og var da bosatt på Holmen i Gran. Præsteenke Frederikke Sophie Heyerdahl, født Schwabe, ble begravet[xliii] 25 august samme år.
I 1865[xliv] finner man Rebekka og Theodor som leieboere hos kjøpmannen Johan Sommerschild og hans kone Wiwikke: det er vel deres egen datter. Huset er gård nummer 17 og lå i fjerde kvartal. Og kanskje er det motsatt, at Sommerschilds er leieboer hos ekteparet Wessel. Av barna er det bare Fredrikke, den eldste, som bor hjemme – hun er 36 år gammel og ugift. De klarer seg med én tjenestepike, Ingeborg Nilsdatter (32) fra Beitstaden.
Et eksempel på at Rebekka også engasjerte seg i byens liv får man i 1866/67, da det var litt uro omkring håndarbeidsskolen i Namsos, og det var et spørsmål om å holde øye med småpikene[xlv]:
«… i en skrivelse av 4. decbr. 1866 fra skolekommissionen til «damerne i Ladestedet Namsos» anmodes disse om «at bevise os den væsentlige tjeneste at ha et om mulig jevnlig tilsyn med den her i byen oprettede haandgjerningsskole, der fortiden holdes i kjøbmand Thomsens boes gaard fra kl. 9 – 12 hver formiddag og bestyres av madame Lahlum».
I et møte den 30te januar blev saa damerne enig om at overtage inspektionen. Følgende damer skulle ha tilsyn en dag hver: Fruerne Olsen, Lund, Petersen, Sommerschield, Sellæg, Width, Langeland, Hagemann, Wessel, Møller og Frøken Wessel».
Noen år senere, i 1872, kjøpte Theodor Wessel en gård på Baklandet i Namsos, og bodde nok der[xlvi]. Samme år var det en bybrann som la deler av Namsos i aske[xlvii]:
«Da baade toldpakhus og det leiede kontorlokale var brændt i 1872, indrettet man midlertidi toldkontor i skolebygningen; men man flyttet snart kontoret til den gaard hadde kjøpt paa Baklandet, og siden har kontorlokale altid været skaffet av toldstedets bestyrer mot en aarlig godtgjørelse».
I 1875[xlviii] var det, på nytt, folketelling. Det vil si – opplysningene gjelder et året, men den ble tatt opp i begynnelsen av 1876. I denne finner man Rebekka og mannen i gård nummer 49 i Namsos. Datteren Fredrikke er fremdeles ugift og bor fremdeles hjemme – og underholdes av foreldrene. De har fremdeles én tjenestepike, Martha Olsdatter (34) fra Verdalen.
Knappe to år senere ble Rebekka enke. Theodor døde 3 mars 1878, 76 år gammel. Han hadde nok vært syk, for det er notert at «læge benyttet», men ikke noen dødsårsak. Han ble begravet[xlix] 11 mars.
Verdens Gang hadde, 12 mars 1878, en notis[l] i forbindelse med dødsfallet:
«Dødsfald. Ifølge til Throndhjem indløbet Privattelegram, er Overtoldbetjent i Namsos den 3die ds. pludselig afgaaet ved Døden. Theodor Wessel var født 1802, blev ansat som Undertoldbetjent 1828 og udnævntes i 1849 til Overtoldbetjent. De Afdøde var saaledes en af vort Lands ældste Embedsmænd og var anseet som en nidkjær og dygtig Toldbetjent».
Det ble sørget for at Rebekka fikk en dødsannonse trykket i Morgenbladet[li] 19 mars samme år:
«At min elskede, uforglemmelige Ægte fælle, Overtoldbetjent Theodor Wessel Søndag den 3die Dennes pludselig afgik ved Døden 76 Aar gammel er deet min tunge Lod herved at tilkjedegive Slægt og Venner.
Namsos 7de Marts 1878.
Rebekka Wessel
født Heyerdahl».
Rebekka Wessel, «Enke efter Overtoldbetjent Theodor Wessel» beholdt huset, og bodde i gård nummer 49 i Namsos også i 1885[lii], da det igjen var folketelling. Huset lå nå i en navngitt gate: Svrres Gate. Der finner man også Fredrikke Wessel, «Datter af foranstaaende, ugift og hjemme Hos Moderen». Og den obligatoriske tjenestepiken, Ragna Andersen (23) fra Namsos.
Knappe fem år senere døde Rebekka, 86 år gammel. Hun gikk bort 14 september, på tross av legetilsyn. Begravelsen[liii] fant sted 22 samme måned.
Det ble rykket inn en dødsannonse av to av døtrene – Fredrikke og Viveke – man må ha lov til å tenke seg Aftenposten[liv] gjorde en feil da de skrev Ulrikke: