Gunhilde kom til verden i Beitstaden våren 1812, og ble døpt[i] 26 april det året. Hun fikk navnet sitt efter sin avdøde mormor. Fadrene er ikke notert.
Foreldrene var Skolelærer Sivert Bratberg og Marthe Haagensdatter, de hadde vært gift i åtte år – vielsen[ii] fant sted 8 juni 1804.
De slo seg ned på Bratsberg. Sivert var blitt håndplukket av presten, og da det kom en ny sogneprest – Midelfart – fortsatte samarbeidet[iii]:
«Den drivende krafta for å få fastskolen i gang var presten i bygda, prost Midelfart, ein lærd humanist, skolemann og opplysningsvenn. Det er ikke funne noe som tyder på at samrbeidet millom presten og læreren ikke var det beste, og det var uten tvil Midelfart som sørga for at Bratberg ble valgt til utsending til Eidsvoll sammen med seg i 1814. Etter tradisjonen ble forholdet mellom dem nokså kjølig under oppholdet på Eidsvoll og under den lange kjøreturen heim».
Marits første barn var en gutt, Paul, som kom til verden på vårparten året efter . Paul døde bare tre uker gammel og ble begravet[iv] 21 april 1805.
Halvannet år senere gikk det bedre da enda en gutt kom velberget til verden. Han fikk også navnet Paul da han ble døpt[v] 14 september 1806.
Året efter mistet Marit sin mor, hun ble begravet[vi] 18 mai 1807. Enken Gunnile ble 66 år gammel.
Hvordan det var eller ikke var, det ble Kielertraktat og løsrivelse fra Danmark, og Christian Frederik kalte inn rikets ledende menn til Notabelmøtet på Eidsvold, og der ble det enighet om å avholde en riksforsamling som skulle anta en ny regjeringsform for landet. Et brev gikk ut 19 februar der det står, blant annet «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv» og at militære enheter også skulle velge sine representanter.
I Beitstaden ble det avhold valg hjemme hos Midelfarts på Prestegården 11 mars, og Sivert og Prost Midelfart ble valgt som bygdens stemmeberettigede. I den egenskap møtte de til valgting på gården Brusvert i Skogns Prestegjeld 25 mars, og der ble valgt tre representanter fra Nordre Trondhjems Amt[vii]:
-
-
-
-
-
- Sognepræsten for Bedstadens Præstegjeld, Provst Midelfart;
- Sognepræsten for Størdalens Præstegjeld og Ridder af Dannebrog Hejerdahl, og
- Gaardmand Sivert Bratberg
-
-
-
-
Forsamlingen skulle møtes på Eidsvold 10 april, påskedagen, 1814, så Marits mann kan knapt hatt tid til å reise hjemom før han måtte sette av sted sydover: fra Skogn til Beitstad brukte man nok det meste av en dag; fra Beitstad til Eidsvold sikkert et sted mellom en og to uker. Dermed har vel Sivert tatt avskjed med Marit – kanskje sammen med kollegaen Christian Midelfart – helt i slutten av mars eller begynnelsen av april.
Noe stort nummer gjorde ikke Sivert Bratberg av seg på Eidsvold, og så reiste han hjem igjen til lærergjerningen og gårdsbruket.
Både til og fra Eidsvold er det naturlig å tenke seg at Sivert reiste sammen med Sognepresten Christian Middelfart som også var Eidsvoldsmann. Han var gift med Eleonore Christina Fabricius og sammen hadde de datteren Johanna Margaretha, som var fem år eldre enn Gunhild. De to kvinnene så sikkert en del til hverandre menns ektemennene var bortreist: hadde ikke den en hørt noe nytt, hadde kan hende den andre.
Kan hende reiste de sammen med soldatrepresentantent Daniel Larsen Schevig, som var fra Beitstaden og gift med Anne Ingebrigtsdatter Sæter som på denne tiden bodde på Skevik. På denne tiden var de barnløse, men senere fikk de datteren Gurine.
Om sommeren et par år senere, sies det[viii]:
«Ein dag sommeren 1816 skulle han jage vekk ein fremmen hingst, som hadde kommet i lag med hestene på Ner-Velle. Han kom hesten for nær, fikk eit spark av den og døde av det 27. juli 1816».
Bortsett fra datoen er dette bekreftet i kirkeboken:
«Julius 4. …af Holmboe paa Solberg Kirkegaard jordet og holdet Liigtale over Skolelæreren ved Præstegjeldets faste Skole Herr Sivert Bratberg, død d. 27 Jun. af et slag paa Maven af en Hæst, 36 Aar gammel[ix].»
Dermed ble Gunhild og broren faderløse og moren, bare 39 år gammel, enke. En vanskelig situasjon.
Det er vel derfor moren handlet nokså raskt for å få en ny mann. Denne gangen var det Andorf Pedersen Moe, en syv år yngre lærer som fikk stillingen efter Sivert[x]. Forloverne var Hans Kleth og Jacob Hagensen Vigen. Vielsen[xi] fant sted 7 april 1817.
Det skulle bli ett barn av dette ekteskapet: Sofie Bolette. Hun kom til verden 15 september 1817 og ble døpt[xii] i kirken 16 november. Da var fadrene Barnets Forældre; Gaardmands Kone Maren Rasmusdatter Østvig; og Pigen Maren Marthe Jacobsdatter Vigen.
Sofie Bolette skulle ikke få levet opp – hun døde fem måneder gammel 13 februar 1818 og ble begravet[xiii] 22 samme måned.
Seks måneder senere døde Marits mann, «Lærer paa den faste Skole paa Nedre Velde». Andorf gikk bort 27 august 1818, 33 år gammel, og ble begravet[xiv] 4 september.
Gunhild og broren mistet en stefar de hadde kjent i bare et år, og moren var enke for annen gang.
fant seg enkemann – også han for annen gang – som het Gunder Gundersen Dahl. «Enkemand, Landhandler, Gaardbruger og Forligelses Commissair Gunder Dahl paa Udvig», 58 år gammel, og Enken og Gaardbrugerinde Marit Haagens Dtr. paa Nedre Velde», 41, hadde Størker Olsen Udvig og Ole Anfindsen Udvig som forlovere. De ble viet[xv] 8 juni 1820.
Heller ikke dette eksteskapet ble svært langvarig. Marit, som hadde arvet noe efter begge tidligere ektemenn, selv om hun hadde delt med barna av den første, hadde kanskje styrke til å vise litt selvstendighet[xvi]:
«Han åtte ein av Utvik-gårdene (bnr. 4 no) og budde der. Dessuten åtte han halve Ner-Ustad. Han var frå Vådal i Sparbu, men hadde korta av namnet sitt til Dahl. Åtte jækt da han fløtta til Utvik i 1800. Trulig hadde han drevet nordlandshandel før. Kgl. bevilling på «Kræmmerhandel» i 1801. Det er fortalt at han og Marit ikke kunne bli enige om kven av dem som skulle fløtte, men det spørsmålet ble løyst da Dahl døde 10/7 1823 …».
Samme sted får man å vite at Marit arvet en betydelig verdi her også, men umiddelbart kaster det mer lys over hennes liv å få med seg listen over noe av innboet som ble nevnt i forbindelse med skiftet[xvii]:
«4 sølvskeier, 1 ause av sølv, 5 skinnfeller m/åkle, 1 styrslea, verdatt til 13 spd., 1 kjørevogn, verdsatt til 5 spd., 3 kløvsaler, ridesaler både for mann og kvinne, 1 greie med messingbeslag og 1 med dombjeller, 1 høyreplog «i behørig stand», 1 kornharv m/ 36 jarntinder, 1 kakklomn, 1 etasjes, beskadiget, 4-2-2-, noen bøker, m.a. «Oluf den Helliges Beskrivelse», 2 brennevinsapparater, hvorav det største vog 7 bismerpund og 18 mark, og ble verdsatt til 4-2-12…».
Om familiens finansielle situasjon var blitt bedret kan det ikke ha vært enkelt på andre måter: tre ektemenn, tre «fedre» i løpet 7-8 år, det tok nok på.
Gunhild ble konfirmert[xviii] i Beitstad Kirke – den er senere erstattet – 7 oktober 1827, da hun var 15 ½ år gamme og bosatt på Velde. Prestens bedømmelse av av hennes kristendomskunnskap og flid var «m god», og hun er ført opp først av 26 piker. Sammen med de 19 guttene var de et kull på 45 ungdommer denne høstsøndagen.
Beitstadboka[xix] forteller om denne tiden:
«Det daglige livet på gården, etter Dahl var død, gikk trulig noe som før. Åra gikk og barna vaks til, ja Paul gifta seg i 182, uten at det førte til noen endring av eiendomsforholda, men da Gunhild ville gifte seg i 1832 fann Marit at no måtte det skje det som trulig hadde vært tenkt lenge: Å dele gården mellom barna og å fløtte på kåret.
Paul, som åtte 2 øre og 20 marklag av gården, fikk kjøpe 1 øre og 10 marklag for 150 spd. Og kår. Skjøte fikk han 16. mars og årtte med det halve gården. Gunhil som åtte berre halvt så mye måtte kjøpe dobbelt så mye – 2 øre og 20 marklag – for 350 spd. Ette bryllupet fikk mannen hennes, Ole Berntsen Holthe, skjøte dat. 15. september».
Ungkaren Ole Berntsen og Pigen Gunhild Sivertsdatter, begge bosatt på «Welde» kom i kirken og hadde med seg forloverne Morten Welde og Poul Næss. Vielsen[xx] fant sted 13 juni 1832: hun var 20 ½ år gammel, han nesten ti år eldre.
De slo seg ned på hennes halvpart av hjemgården, men det var visst ikke så vellykket som de hadde håpet, forteller bygdeboken[xxi]:
«Velle Nedre
Gnr 44. bnr. 1 sk. Mrk. 9,32
Ole Berntsen Holthe var født på Holt i 1802 og g. i 1832 m. Gunhild Sivertsdtr. Bratsberg. De greide seg ikke på Ner-Velle. 350 spd. skulle ikke være så høg pris for gården, men trulig var kostnadene med bygging og husfløtting noe av årsakene til at de måtte gå fra den. De solgte den i 1833 til Petr Folden for 600 spd. og kår».
Dette salget ble avsluttet da Peter Jeppesen Folden fikk skjøte 3 desember 1833[xxii]. Når de flyttet er ikke kjent, men antagelig rundt flyttedag, 14 april.
I mellomtiden hadde Gunhild og Ole fått sitt første barn, Sivert Gotfred, 26 september 1833. Han ble døpt[xxiii] første juledag samme år, tre uker efter at gården var gått over på andre hender. Men de er fremdeles plassert på Velde, og Ole blir betegnet som smed. Guttungens fadre var Marit Haagensdatter Velde; Johannes Sivertsdatter Velde; Marthe Jacobsdatter Wengen; Cecilia Udvig; Morten Olsen Velde; Jacob Skevigenget; Klokker Erik Opdahl; og Karl Sivertsen Velde.
Samme år kjøpte de fremdeles nokså nygifte gården Sprova av Benjamin Olsen. Han var tvunget til å selge efter å ha blitt straffedømt for å ha slått sin far under et drikkegilde: først fikk han dødsstraff, den ble omgjort til livsvarig slaveri, og han ble benådet i 1841 – my som et resultat av eksemplarisk oppførsel[xxiv].
Året efter mistet Gunhild sin mor. Hun døde 15 oktober 1834. Kaarskone Marit Haagensdatter, 62 år gammel, bosatt på Nedre Welde, ble begravet[xxv] 24 oktober.
Prosjektet Sprova gikk ikke slik Gunhild og Ole sikkert hadde håpet og i Beitstadboka[xxvi] kan man lese, under Sprova:
«Ole Berntsen Holthe var f. På Holt i 1802, sønn til sjøleier Bernt Bersvendsen og k. Brynhild. Ved giftermål med Gunhild Sivertsdatter Bratberg, f. 1812, døtter til fastskolelærer Sivert Bratberg og k. Marit ble han eier av en part av Ner-Valle, men greidde seg ikke der. Det ble i tyngst elaget å svfre for ein kjøpesum på 800 spd. og kår i Sprova og. Han måtte gi opp i 1839 og fikk bøgsel på Vanebu der han var ei kort tid. Tok over plassen Låtra under Hjellan. Henrik Paulsen Benum tok over drifta i Sprova, først trulig som driver for buet, seinere som bøgselmann. Da gården ble selt ble prisen berre 650 spd.».
Da disse vanskeligheten meldt seg hadde Gunhild og Ole nokså nylig fått sitt annet og siste barn. Dette var Marta Bolette og hun var kommet til verden 11 april 1837. Ved dåpen[xxvii] 2 juli samme år fikk hun fadrene Benjamin Thorsen Størvold og k. Karen Staalesdatter; even Mikkelsen Glare; Hunhild Jacobsdatter Wigen; Peder Pedersen Hjeldrem; og Bolette Frantsdatter [NN].
Men familien måtte altså videre. Driveren av Sprova, Henrik Paulsen Benum, flyttet inn nokså med en gang, men det hele ble ordnet slik at Gunhild og Ole fikk flytte inn der han kom fra, Vanebu. Men i 1840 eller 1842 ble de å flytte videre, og kom til Vanebu.
Under Låtra kan man lese i bygdeboken[xxviii]:
«Ole Berntsen Hothe, f. 1802 og kona Gunhild Sivertsdtr., f. 1812, er det skrevet om under Sprova og Vanebu. Han og huslyden fikk losji på Låtra da de måtte flytte frå Vanebu i 1840. De var vel Elisabet til hjelp etter ho ble enke.
Buskap og utsé på Låtra i 1865: 1 storfe, 3 sauer og 2 geiter. 1/8 t. bygg, 1 t. havre, og 3 t. potet. Noe liknende i 1875 og, sjøl om den nye vegen hadde reist med noe av dyrkajorda på Låtra.
Men da hadde Ole og Gunnhild gitt frå seg plassen – først til sønnen Sivert, som fløtta til Størvollgjeilennoe snart, og så til svogeren, Johannes Andreassen. Ole og Gunhild hadde husvær på Låtra, men noe kår ellers hadde de ikke.
Gunhild fikk ein liten pensjon som døtter til ein eidsvollsmann, og noe levemåte var å hente på Hjellbotn så lenge ein var kar om å sitte i ein båt, eller holde eit snøre. Gunhild døde 15/12 1882 og Ole fløtta til sønnen Sivert i Størvollgjeila og døde der 6/3 1889. Barn: 1. Sivert Gottfred, f. 1833, eier av Størvoll nedre, g.m. Elen Rebekka Pedesdtr. Hjellosen, 2. Marta Bolette f. 1835, g.m. Johannes Andreassen på Låtra».
Efter dette svinner Gunhild og familien fra de kildene som er tilgjengelige – de levet nokså fattige liv med my strev, noen sorger og, antagelig, langt mellom gledesstundene.
Det var folketelling for året 1865[xxix]. I den finner man Gunille Sivertsdatter på Laateren, sammen med Ole som betegnes som «Husmand med Jord». Sammen med dem bor sønnen Sivert G. som livnærer seg som fisker, og datteren Martha B., som har giftet seg med Johannes Andersen (32), som også er fisker og betegnes som «Logerende».
Der bor også føderådsenken Elisabeth Johnsdatter (58) og hennes datter Gunille Olsdatter (34), samt et losjerende fattiglem som heter Jakob Jakobsen (75) fra Stod.
Så, i 1872, overlot de altså plassen til sønnen Sivert, som nokså snart kom seg bort fra foreldrehjemmet, for derefter å overlate det til svigersønnen – ikke svogeren – Johannes Andersen og datter Anne Bolette.
Omtrent samtidig som folketellingen ble tatt opp, kunne Morgenbladet[xxx] for 16 januar 1866 melde at Stortinget samme dag hadde bevilget Gunille Sivertsdatter Bratberg en årlig pensjon på 40 spesiedaler.
I 1875[xxxi] var det, igjen, folketelling. Ikke overraskende finner man Gunille Sivertsdatter, pensionist, på Laateren. Ole Berntsen «Lever af Konens Pension». Gården er i hendene på Johannes Andersen, «Gaardbruger S, Fisker» og Gaardmandskone Mart Olsdatter. Disse to har ikke noen barn.
Der på plassen finner man også enken Elisabeth Jonsdatter (68) som har «Delvis fattigunderstøttelse, Spinderske»: hun som hadde tatt dem inn over tredve år tidligere, og hennes datter Gunille Olsdatter (42) som er «Helt forsørget af fattigvæsenet». Foruten August, uten efternavn eller alder, som omtales som en tilreisende omstreifer.
Husmandskone Gunhild Sivertsdatter døde 15 desember 1882 og ble begravet[xxxii] 29 samme måned. Hun hadde ikke legetilsyn da hun lå på det siste.