Gurine. Hun kom til verden 27 januar 1818 og ble hjemmedøpt av Gaardbruger Anfind Olsen Einen 23 februar. Hun fikk «Stadfestet i Daaben i Kirken[i]» 12 april samme år. Fadrene var Gaardmandskone Anne Haagensen fra Schevig; Gaardmand og [NN]mands Kone Gurine Ingebrigtsdatter; Gaardmandskone Karen Ingebrigtsdatter fra Tinglem; Pigen Anne Larsdatter Schevig; Gaardbruger Lars Danielsen Schevig; Gaardbruger Torben Danielsen Ronæs; Dannebrogsmand og Lieutenant Roland Svarte på Tinglem; samt [NN]mand Ingebrigth Hansen Sæter.
Foreldrene var Anne Ingebrigtsdatter Sæter og Daniel Larsen Schevig, de hadde giftet seg Vielsen[ii] fant sted 3 november 1811, og i den forbindelse nevnes Daniel som «Dannebrogsmand og Sergeant», så han har ikke bare deltatt i krigen de seneste årene, men også utmerket seg og ble nevnt i berettelser[iii] fra offiserene i 1808.
Begge to var av bondeslekt – hun var datter Ingebright Gaudtsen og Gurue Sivertsdatter – de hadde giftet seg 2 april[iv] 1780. De holdt til på gården Sør-Setter i Namdalseid der hans ætt hadde vært fra 1612 eller tidligere, ifølge «Namdalseid: bygd, gard, ætt[v]»:
«5) Ingebrigt Gautson, f.o. 1756, g. 1780 m. Guru Sivertsdatter, f. 1755. Tilskjøt garden 1779. I 1809 er han kalla sjølv-eigar, deleigar i sag, medhjelpar, medlem av bygdekommisjonen. Han var og sersjant. Da Anders Carlsen Berre døydde i 1805 vart han lensmann til 1822. Broren, Tord Gautsøn, hade ½ av garden ei tid, men selde så i 1788 til Ingebrigt for 375 rdl. og flytta til Mork. – Borna til Ingebrigt og Guru: 1) Sivert, g.m. Elen Halvorsdatter, Benan. Son 1821: Hågen Sivertson, 2) Karen f. 1780, g.m. Roland Haagenson Svarte, 3) Anna, f. 1784, g.m. Eidsvollsmannen Daniel Skjevik, 4) Marta, f. 1791, 5) Gurina, f. 1794, d. 1880, g.m. lensmann Jakob Hanson Klæth, 6) Ole, f. 1796. Garden blir no delt mellom Sivert og Ole. Det er slekta åt den siste som kjem til å halde fram på garden. Om Sivert sjå nedanfor»
Han var eldste sønn av «Bonde, gaardbruger, selvejer og skydsskaffer» Lars Danielsen Skevik og Anna Haagensdatter[vi]. Begge var fra Beitstad.
Anne og Daniels først barn var Gurru, som kom til verden i Beitstad i november 1812 men døde innen 24 timer og ble begravet[vii] 22 samme måneden.
Fire år før Gurine kom til verden, opprant 1814, Kielertraktaten, og Christian Fredriks brev til folket om å velge representanter til som er kjent som Riksforsamlingen på Eidsvold. Daniel ble valgt som representant for Første Throndhjemske Infanteri-Regiment, sammen med Kaptein Georg Ulrich Wasmuth[viii].
Forsamlingen skulle møtes påskedagen 1814, det var 10 april dette året, og med datidens reisemåter måtte han vel sette av sted: om han gikk til fots ville det sikkert ta et sted mellom to og tre uker å komme frem.
På selve forsamlingen synes ikke Daniel å ha gjort mye vesen av seg, og da den ble oppløst 20 mai reiste han vel nokså direkte hjem igjen – og ble ikke sett mer i norsk nasjonal politikk. «På Eidsvoll forholdt han seg i likhet med mange av bondestanden passiv, men han ble regnet med til selvstendighetspartiet. I avstemningene holdt han seg til sine to sambygdinger, sogneprest Midelfart og den mer markerte lærer Sivert Bratberg.» – i Norsk Biografisk Leksikons[ix] ord.
Noen år senere tok Daniel over farsgården, men han og Anne fikk visst ikke flere barn sammen. Slik er det beskrevet i Beitstadboka[x]:
«Daniel Larsen Skevik tok over gården ved skjøte 7/10 1817. Men alt fra 1811 hadde de vært ei ordning slik at han og faren brukte kvar sin halvpart. Derfor ble begge i 1816 pålagt 17 rbkdl. i selvskatt som brukere av gård. Daniel var sersjant med tittelen Dannebrogsmand. I 1814 ble han tatt ut som delegert til riksforsamlinga på Eidsvold som representant for 1. Trondhjemske infanteriregiment. Der var han nok ein heller passivt medlem som til vanleg følgde sambygningene Midelfart og Bratberg i det som er blit kalt sjølvstendepartiet.
Daniel ble g. i 1811 m. Anne Ingebrigtsdtr. Sæter fra Namdalseid f. 1783. De hadde bere eit barn, Gurine, f. 27/1 1818. Det er ingen tegn til at han var særleg aktiv i bygdemiljøet. Og han døde 7/10 1833. Truleg var det økonomiske vansker som gjorde at Anne fann det best å dele gården og selge den eine halvparten i 1835. Ho døde 1/6 1857»
Faren, Daniel Larsen, døde, 47 år gammel, 6 oktober 1833. Han ble begravet[xi] 15 samme måned. Dødsårsaken var visst forstoppelse.
Gurine Danielsdatter Schevig ble konfirmert[xii] i Beitstad Kirke 14 oktober 1832, dagen før farens begravelse. Hun er ført opp som nummer 24 av 41 piker. Sammen med 33 gutter var de et kull på 74 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
To år senere solgte altså Gurines mor halvparten av gården, og Gurine hadde vel allerede arvet den andre halvparten efter sin far. Beitstadboka[xiii] forteller videre om den halvparten som ble beholdt:
«Denne gården blir kalt ner-Skevik. Det var enka etter Daniel, Anne Ingebrigtsdtr., som beholdt denne parten. Hus måtte bygges opp. Første bustadhuset var truleg det som seinere le kårstue og sto til i 1970-åra. I matrikkelen fra 1828 står Gurie Danielsdtr. som eier. Ho ble i 1840 g. m. Peter Magnus Torbergsen Østerås, f. 1816 i Sparbu. Mor til Gurine, Anne Ingebrigtsdtr. døde 1/6 1857. Men da var de ikke lenger på ner-Skevik. Ved deling 2/9 1849 ble skilt ut parsellen Reiten og Peter Magnus med familie flytta dit. Der vil også bli tatt opp barn til Peter og Gurine».
Gurine giftet seg, med andre ord, da hun var omkring 22 år gammel. Hennes tilkommende var Peter Magnus Thorbergsen, den 24 år gamle sønnen av Thorberg Johansen. Som forlovere hadde de Hans Elnan Ole Ole Barstad [?]. Vielsen[xiv] fant sted i Beitstad Kirke 18 juni 1840.
Første barn kom til verden et drøyt år senere, 9 september 1841. Dette var sønnen Daniel Anton. Da han ble døpt[xv] 5 desember var fadrene Hans Christopher Hansen Elnan og kone Guri Jacobsdatter [NN]; [NN] [NN] og kone Gurine Jonsdatter Jonsdatter [?] [NN]; Johan [NN]; samt Ernst Thorbergsen [NN].
Så fulgte fire piker. De første av disse var Trine Eline, som så dagens lys 3 april 1845. Hun ble døpt[xvi] 27 juli, og denne gangen var fadrene Poul Olsen Tersum og kone Berith Olsdatter; Johan Thorbergsen Østeraas og kone Nicoline; Iver Thore [NN] Schevig; og Magrethe Jacobsdatter Mindrum.
Trine Eline ble fulgt av Caroline Albertine, som meldte sin ankomst 27 desember 1847 og ble hjemmedøpt av Christen Schevig. Dåpen[xvii] ble stadfestet i kirken året efter, 23 juli 1848. For henne valgte foreldrene fadrene Kone Gurine Mindrum; Gmd. Jacob Mindrum; Gdm. Christen Schevig; Rebekka Schevig; Ungk. Lorents Schevig[…]; og Pige Lovise Rennemoen.
Året efter solgte Gurine og Peter, som nevnt, Reiten og flyttet dit. Der ble det nest siste av barna født.
Beitstadboka[xviii] forteller:
«Det var Peter Torbergsen som var eier av ner-Skevik da delinga gikk for seg, og som ble eier av parsellen. Kjenner ikke til om det fra før plassrom der. Men etter tradisjonen skap Peter ha flytta noe av husa på ner-Skevik opp til Reiten.
Det ser ut til at det ble vansker med å greie seg for Peter og Gurine sjøl om ho som dtr. av ein eidsvollsmann hadde 10 spdl. året i pensjon. etter pengeverdet den gang var dette som eit lite kår. Men det gikk ikke lenger enn til 1852 før de selde Reiten og flytta til nedre Stuenget, til dagleg kalt Kåret».
Her, kan hende, ble Gurine Margrethe født 27 september 1850, og hjemmedøpt av Mathias Rasmussen Skevig-plads. Denne dåpen[xx] ble bekreftet i kirken 22 juni 1851 i nærvær av fadrene Christen Paulsen Skevig og Kone Rebekka Olsdatter; Mathias Rasmussen Skevig-plads ok kone Karen Olsdatter; Raffel Sivertsen Skevig; og Kirstine Kristensdatter Skevig.
Efter at de var flyttet fra Reitan og ned til «Kåret» rammet tragedien. Eldstedatteren Trine Eline døde 28 desember 1853 og ble begravet[xxi] 8 januar 1854. Hun ble ni år gammel.
Neste barn, det siste, kom til verden på Skevigplads 2 november 1854. Da pikebarnet ble døpt[xxii] 6 april 1854 var fadrene Anders Jakobsen Skevig og kone Anne Larsdatter; Peter Størkersen Elnan og kone Elen Iversdatter; Susanna Olsdatter Hammerplads; og Raffiel Anfindsen Hammerplads. Datteren fikk naturlig navn efter hennes som var gått vekk – Trine Eline.
De neste årene levet vel Gurine Danielsdatter og Peter Tørbersen et stille men strevsomt liv på Stuenget, der han nå, i folketelling for 1965[xxiii], beskrives som husmann med jord, og hun som hans kone. Sammen med dem bor tre av barna – Daniel (25); Caroline (19) og Thrine (12). Og, i tillegg, et fosterbarn, Johannes Johansen (6).
Hvor Gurine Margrethe var blitt av er ikke helt sikkert; kan hende er det hun som er tjenestepike[xxiv] på Skedvik, hos gårdbrukeren Andreas Halvarsen og kone Ragnhild Andersdatter. Alderen stemmer, i det minste. I så tilfelle arbeidet hun nært sammen med den andre tjenestepikene, Gurine Nielsdatter (24); og Margrethe Andersdatter (20), som var fra Sparboen – voksne begge to, sammen med en tenåring.
Omtrent samtidig med 1865-tellingen – den ble tatt opp i januar 1866 – fattet Stortinget en beslutning: 17 januar ble Gurine, sammen med flere andre Eidsvoldsdøtre[xxv], innvilget[xxvi] en årlig pensjon på 40 spesiedaler. I 1875[xxvii] var pensjonen, midlertidig, forhøyet med 10 speciedaler. Tre år senere var pensjonen den samme, men nå uttrykt i kroner – 200, medregnet det midlertidige tillegget[xxviii]. Og der, ser det ut til, ble beløpet stående.
Denne gangen ble Gurine og Peter å bli på samme sted i noen år. I 1875[xxix], da det igjen var folketelling, bodde de fremdeles på samme sted – men nå er det oppgitte navnet på plassen «Kaaret». Det er baren yngstedatteren som bor hjemme – Thrine Eline er blitt 21 og har fått et lite yrke: hun er sypike. Og økonomisk var det kanskje litt bedre, for de har visst anledning til å holde seg med en gjetergutt, 14-åringen Johannes Johansen: det er nok han de tok til seg som fosterbarn ti år eller mer tidligere.
Efter dette forsvinner Gurine og Peter fra synsfeltet i mange år: man kan bare spekulere over hva livet deres bestod i – antagelig slit, bekymring, omsorg for dyr, dyrking av mat, kjerning av smør. Forhåpentligvis avbrutt noen ganger av gleder og fest.
I 1891[xxx] var det, igjen, folketelling. Igjen har plassen der de bor blitt omtalt med et nytt navn, denne gangen er det Skevikkaaret det heter. Men det er sikkert samme sted. Peter Torbergsen er nå føderådsmann, men ikke noe er nevnt om Gurine som pensjonist. Datteren Trine Eline er hjemmeværende datter; hun er efter hvert 37 år gammel og ugift.
I 1886, hadde søsteren Caroline Albertine fått en sønn, John Marius, med Smed-Svend Mikael Johannessen fra Kristiania, som var 11 år yngre enn henne. Selv var Karoline Albertine på denne tiden tjenestepike på Skevik. Gutten kom til verden 15 januar 1886 og ble døpt[xxxi] 28 mars. Fadrene hans var Margrethe Andersdatter Skevig; Trine Pettersdatter Skevig; Margrethe Mathiasdatter Skevig eje; Tollef Skevig; Magnus Matthiassen [NN]; og Kristian Ellingensen Skevig. gutten ble betraktet som «uægte». I marginen er det notert at dette er «1ste Leiermaal for Moderen» men «2re for Faderen». og «Afgiven af Barnemoderen».
Dermed er fjerdemann i husstanden i 1891, nettopp, John Marius Johannessen, og beskrives som «Dattersøn».
Med det svinner Gurine på nytt inn i skyggene frem til 1899, året da hun døde. Det skjedde 2 mai. Hun var 81 år gammel. Kaarenke Gurine Danielsdatter hadde legetilsyn da hun lå på det siste, men mot alderdom – den oppgitte dødsårsaken – kan legevitenskapen lite gjøre. Begravelsen[xxxii] fant sted 15 mai.