Walborg kom til verden i Skien, visstnok 2 oktober 1783. Det er nokså sikkert henne – navnet er ikke svært vanlig – som er den hjemmedøpte piken som får dåpen[i] stadfestet i kirken i Skien 21 oktober samme år. Foreldrene er ikke nevnt i kirkeboken, men fadrene er: Mad: Olsen; Jfr: Berg; Wibe; Forvalter Jonsen; Rigel Houch; og Jacob Aalborg.
Foreldrene var Hans Øhrn og Else Dorothea Bang Ramshart, hvornår de hadde giftet seg er ikke kjent.
Første barn av dette ekteskapet var sønnen Hans, han så dagens lys, efter folketellingen av 1801 å dømme, rundt 1780/82 – men noen dåp er ikke funnet.
Så fulgte altså Valborg, og efter henne, Jens. Heller ikke her er det funnet noen dåp, men i 1801 var 14, så han var vel født omkring 1787/88.
I 1801[ii] bodde 17 år gamle Walborg i Gielde Gade i Skien hos foreldrene, Kiøbmand Hans Ørn og konen Else – de er, henholdsvis, 59 og 49 år gamle. Der bor også brødrene Hans (20) og Jens (14), og tre tjenestefolk – Anne Larsdatter (30), hun er husjomfru; samt tjenestepikene Gunild Paus (34) og Anne Christensdatter (46).
Hva Walborg gjorde så, er ikke direkte synlig: antagelig ble hun boende hos foreldrene – eller kom ut i tjeneste – frem til hun giftet seg, knapt 30 år gammel.
Hennes utvalgte var Gustav Peter Blom, en to år yngre jurist og enkemann – opprinnelig fra Holmsbu, men nå bosatt i Våle i Vestfold. Hvordan de to kom i kontakt er ikke kjent – men hun var av forholdsvis god familie, og angivelig[iii] «meget smuk».
Enkemand, Welædle Hr Gustav Peter Blom, Sorenskriver, og Welædle Jfr. Walborg Maria Ørn» ble viet[iv] hjemme i huset om Aftenen Kl. 6 med Kongelig Bevilling», 15 mars 1813.
Om Gustav Peder Blom kan Norsk Bibliografisk Leksikon[v] fortelle:
Slekten Blom er beskrevet annetsteds[vi].
Gustav Bloms første kone var Anna Catharine Müller, hun hadde giftet seg med Blom giftet[vii] seg, tre år efter konfirmasjonen og i en alder av 18 år, 30 oktober 1805, og bosatte seg på Holmsbu. De skulle få flere barn sammen:
Peter Julius ble født sent på våren eller på forsommeren 1806 og ble hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 12 juni samme år. Peter Julius levet ikke opp – han døde 20 uker gammel og ble begravet[ix] 27 oktober 1806.
Neste barn var Anne Cathrine som ble født 8 april 1807 og hjemmedøpt. Dåpen[x] ble bekreftet i kirken på Hurum Sankthansdagen samme år.
Dernest flyttet familien til Reggestad i Våle, der Wilhelmine Fridricha Anthonete Nicoline kom til verden forsommeren 1809 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xi] ble stadfestet 22 juni 1809.
Året efter var de fremdeles i Våle, der kom Kirsten Karine Susanne til verden 8 desember 1809 og hjemmedøpt. Piken ble «fremstillet i Waale Kirke» – fikk bekreftet dåpen[xii], med andre ord – 26 september 1810.
Friderike Juliane Marie fikk sin dåp[xiii] bekreftet i Våle kirke 18 september 1811.
Og til slutt, Walborg Mathilde som ble født 12 juni 1812 og døpt[xiv] 29 samme måned.
Madame Cathrine Blom på Reggestad døde, 25 år gammel, og ble begravet[xv] 29 juni 1812 – samme dagen som hennes yngste datter ble døpt.
Så kom altså Valborg Maria til Reggestad i Våle, der man har en lang beskrivelse av gården i forbindelse med branntaksering fra omkring den tiden bryllupet stod, og kan gi inntrykk av omgivelsene hun skulle leve under. I sammendrag, fra Våle Bygdebok[xvi]:
Hovedbygningen var i to etasjer og inneholdt dagligstue med kakkelovn og to fag vinduer – det var panelt og gulmalt; en storstue med kakkelovn og to vinduer, lerretsbetrukket og lysmalt; kjøkken med skorstein kledd med jernplater; og spiskammer; samt et pikeværelse. Ovenpå var sal, malt i blått; et sovekammer som var gulmalt; et blåmalt dagligkammer; gjesteværelse i samme farve; der var et kleskammer med vindu; og et håndverksrom med kakkelovn og to vinduer, det var rødmalt. Under huset var det kjellere, og ovenpå et loft av sperreverk.
Dessuten var der en bygging som inneholdt melkebu, en rullebu, pikekammers; spiskammer; bryggerhus; drengestue; og et vedskur. Ovenpå fant man et dreierværelse; «Et lokum med et litet vindu»; gjesteværelse; pulterkammer; kontor; et sengekammer for kontorfolkene; et mindre værelse; et barnekammer; og svalgang i begge etasjer, med seks vinduer.
I tillegg fantes et åttekantet lysthus i bindingsverk, med syv vinduer og en dør; det hele hvitmalt og, som de to foregående bygningene, tegltekt.
Og, naturligvis, det som var behøvelig for gårdsdriften: uthus med låve, svinehus, fåresti, hus til småkreaturer; videre en hestestall med seks spilltau; et fjøs med plass til 21 kyr – med fire vinduer; en sidebygning, med spilltau til fire hester, vognremisse, fiskebu, og kullbod. Stolpebu, smiebygning, og kjølne kom i tillegg.
En vannledning ført vann til gården fra en naboeiendom, den var satt sammen av trerør og jernmuffer.
Med andre ord: et meget betydelig anlegg som sikkert krevet sitt av Valborg – og tjenestefolket. Men hun hadde antagelig selskap av en kvinne ed navn Christiane Matilde Aamodt, hun er kjent fra et par barnedåper: en[xvii] i 1801 og en annen[xviii] 1804, der hun var fadder, og efter «medfadrene» å dømme er hun av god familie. Muligvis var hun med paret som en slags selskapsdame – hun var ett eller to yngre enn Valborg.
Da de giftet seg var det i en kjent verden, der Norge og Danmark var nært og evig forbundet, slik det hadde vært i flere hundre år – men snart skulle ta slutt. 1814 opprant noen måneder senere, Valborg Marie var gravid, og det ble undertegnet fredstraktat i Kiel, også avsto kongen Norge. Christian Frederik besluttet å søke Norges krone for seg selv, og da han konsulterte noen av rikets ledende menn overtalte disse ham til å søke en politisk vei til målet, heller enn å gjøre krav på en arverett som kongen hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Efter møtet – ofte kjent som Notabelmøtet – gikk det ut et åpent brev til folket, med oppfordring til å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
Valgene skulle foregå, på landet, i to omganger: først skulle sognene i hvert amt utpeke valgmenn, og så skulle disse valgmennene møtes amt for amt og velge dem som skulle reise til Eidsvold.
I Våle møttes[xix] husfedrene i kirken 25 februar, og der ble de enige om to representanter til valgkollegiet: Sorenskriver Peter August Blom og Gaardmand Ole Larsen Sørbye.
Noe over to uker senere senere møttes valgmennene fra hele Grevskapet på Tinggården Rostad i Vaale Sogn, og efter diskusjon om de forhold som forelå, ble det holdt avstemning, som resulterte i valg[xx] av Johan Caspar Herman, Greve av Wedel Jarlsberg; Gustav Peter Blom, Sorenskriver i Jarlsberg Grevskabs Nordre District; samt Ole Rasmussen Apenæs, Forligelses-Commissair og Gaardmand i Borre Præstegjeld.
Fra Våle til Eidsvold er det 15-16 mil på moderne veier: i 1814 hadde vel de områdene man måtte reise gjennom noen av de beste veiene, så et par-tre dager ville vel vært tilstrekkelig for reisen: Valborg Marie sa vel adjø til mannen omkring 7 april 1814 – om ikke han hadde tenkt å gjøre seg noen ærender på veien, og reist tidligere.
Norsk Biografisk Leksikon forteller dette om hans tilnærming under debattene:
Wergeland[i] hadde denne karakteristikken:
Hvordan det enn var så tok Riksforsamlingen slutt: det siste møtet fant sted 20 mai. Så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller hvor de måtte ønske.
Man kan tenke seg at Valborg Marie fikk mannen hjem igjen i slutten av måneden – en fin tid av året i Vestfold – ikke minst fordi hun var, snart i i siste måned av sitt første svangerskap.
Det gikk ikke så godt. Barnet, en sønn, ble født 1 juni 1814, men levet bare den dagen. Han ble hjemmedøpt med navnet Johan Collet før han gikk bort. Barnet ble begravet[xxi] 6 juli 1814.
Om høste var Valborgs mann medlem av det overordentlige Stortinget, det som skulle håndtere forholdet til Sverige – og til Danmark – efter at det ble klart at landet måtte i union med sin nabo – han skulle fortsette sit politiske arbeid i mange år:
Det skulle bli mange flere barn. Hans Ørn kom til verden i mai 1815 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 17 juli samme år. Da var fadrene Madame Nanna Ørn; Jomfru Aamodt; Hr Kbmd. Jens Ørn; Johan Blom; og Hr Backer.
Året efter ble det, på nytt, en gutt. Han ble født 18 juni 1816 og hjemmedøpt. Da dåpen[xxiv] ble bekreftet i kirken 16 september ble navnet Peter Julius og fadrene «Barnets Forældre»; Huusjomfruerne Aamodt og Hansen; og Hr Johan Olsen.
Peter Julius – den annen – døde som liten: han gikk bort 1 ½ år gammel 19 februar 1817 og ble begravet[xxv] 7 mars.
Det skulle ble tre gutter til. Først ute var, Hans Ørn efter hennes far – og den sønnen hun mistet to år tidligere. Han skal være født 22 desember 1817, og døpt 1 januar 1818[xxvi] – men noen dåp er ikke funnet i Våle.
Så var det Peter Julius, han fikk navn efter den gutten Valborg og mannen mistet i 1814, og igjen i 1817. Denne gutten kom til verden 20 mars 1820 og ble hjemmedøpt. Han fikk dåpen[xxvii] stadfestet i kirken 26 juli samme år, og da var fadrene Madme Catrine Müller; Mde Anne Ørn; Barnets Fader; og Hr Backer.
Og, helt til slutt, Gustav. Han ble født 17 september 1822 og hjemmedøpt samme måned. Denne dåpen[xxviii] ble bekreftet i kirken – men datoen, i 1823, er ikke notert: dåpshandlingen før er datert 31 mai, den efter 1 juni. Fadrene Madame Anne Catharina, fød Müller; Madame Susanne Blom; Jomfru Maren Poulsen; Overlærer Knud Ramshard Ørn; og Asst. Sorenskriver Johan Christian Blom.
Noen år senere ble Valborgs mann byfogd i Drammen, og da flyttet vel efterhvert familien dit, selv om de en del år beholdt gården i Våle. Der bodde[xxix] de på Bragernes-siden, om ikke med en gang så senere: huset lå i krysset mellom Amtmand Bloms Gate – som den gang ikke fantes – og Nedre Storgate, og hadde have nedover not elven.
Mens mannen fortsatte sin karriere som embedsmann, stortingsrepresentant, og fritids-akademiker, levet visst Valborg stille i Drammen – så til barn og hjem, hadde sikkert tjenere i huset, men satte ikke spor efter seg i kildene.
Fra tid til annen må man forstå at det har vært tunge stunder i familien, også: Stedatteren Wilhelmine døde visstnok[xxx] 1826, men begravelsen er ikke funnet.
Stedatteren Kirsten Karine Susanne døde i Holmestrand 7 april 1834 og ble begravet[xxxi] der 11 samme måned.
Samme år solgte de Reggestad[xxxii] – gården ble taksert til 6’000 speciedaler.
Stedatteren Anne Cathrine døde også i Holmestrand. Det skjedde 14 oktober 1842. Hun ble begravet[xxxiii] 21 den måneden.
I disse årene begynte sønnen Hans å gjøre sin lykke som forfatter – han debuterte med komedien Medaillonen eller Den igjenfundne Søn i 1838, og gjorde det godt de følgende årene[xxxiv].
I 1844 fikk Valborg Marie en ny sorg: Christiane Mathilde, 69 år gammel, gikk bort i Drammen 3 februar – hun ble begravet[xxxv] 9 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i avisen[xxxvi]:
Senere samme tiår må Valborg ha vært urolig, for forfatter-sønnen meldte seg som frivillig i en dansk-tyske krigen i 1848, og skal ha vist tapperhet der – men da han kom hjem igjen ble det mer og mer åpenbart at han var preget av en sinnslidelse, og mesteparten av 1850-årene var han ute av syne. Han dukket opp igjen i 1859[xxxvii], ble ansatt i finansdepartementet og fikk et lystspill oppført på Kristiania Norske Teater i 1859: En Time paa Jerkind.
Da var moren hans allerede borte: Amtmandinde Walborg Marie Blom gikk bort i Drammen 18 mars 1859 og ble begravet[xxxviii] på Bragernes 24 samme måned. Hun var 75 år gammel og døde av alderdom.
I annonsen[xxxix] het det: