Todne ble døpt[i] i Konsmo Kirke i Lyngdal 7 februar 1807. Som fadre fikk hun Biørn Ommundsen; Niels Ommundsen; Torgier Olsen; Gurij Olsdatter Bircheland; og Kari Olsdatter Høyland.
Foreldrene var Asbør Torjusdatter Birkeland og Ommund Biørnsen Birkeland. De hadde giftet seg et par år tidligere, antagelig en gang i løpet av 1805, men kirkebøkene som er bevart inneholder ikke opplysninger om vielser. På den annen side viser de at der 26 januar 1806[ii] ble «Introduceret Ommund Biørnsens Kone, Asbor Torgiusd. Birkeland efter det dødfødt Pigebarn». Hun nedkom med andre ord, for første gang, da hun var omkring 18, så hun må ha blitt svanger da hun var litt over 17: Barnet ble nemlig begravet[iii] 11 desember 1805, og da beskrives hun som «fuldgaaet».
Dermed var Todne det første barnet i denne familien som skulle få leve opp.
Neste kjente barn var Gunel som kom til verden 15 mai 1810. Da hun ble døpt[iv] tre dager senere var fadrene Torgius Olsen; Biørn Ommundsen; orgier Nielsen; Magnil Olsdatter; og Gurj Olsdatter – samtlige fra Bircheland.
Snart opprant 1814, Kieler-traktaten, notabelmøtet, og valget av representanter til riksforsamlingen på Eidsvold. Asbørs mann, Ommund, «var underjeger ved vesterlenske infanteriregiment i tida før 1814[i]» og det var som representant for dette regimentet han ble valgt, sammen med Just Henrik Ely, en offiser ved samme regiment og opprinnelig fra Stavanger: soldater og offiserer fra Vesterlenske Infanteri-regiment møttes i Frederikstad, Drammen og Kristiansand, og
«Efter aflagt Eed udvalgtes af enhver Division tvende Valgmænd, een indfødt Officier og een Mand av Under-Classerne, som tillige vare Gaardeier og over 25 Aar. Af disse Valgmænd blev, i Overværelse af Batallions-Commandeuren Major von Ely, Capitain von Fangen, Capitain on Flinthough, Capitain von Hagemann og Capitain von Weisenberg, igjen udvalgt tvende Krigere, een indfødt Officier og een Mand af Under-Classerne til paa Regimentets, efter høieste Befaling at møde i Forsamlingen den 10de April førstkommende i Eidsvold i Aggershuus Amt for at fastsætte og paa Nationones Vegne at vælge en Regjerings-Form for Kongeriget Norge. De Stemmeberettigede valgte:
Om Ommund i det hele tatt var hjemme i ukene før Riksforsamlingen skulle møtes 10 april 1814, må han ha reist i slutten av mars, for i det hele tatt å nå frem i tide: til fots ville nok turen tatt en 8-10 dager, med hest og vogn litt mindre. Med andre ord, han har nok reist hjemmefra – om det var der han var – før palmesøndag 1814, en høytid som falt 3 april dette året[ii]. Dermed ble Asbør alene hjemme i Birkeland – og sikkert ikke for første gang, gitt mannens militære virksomhet.
Det ser ikke ut til at Omund satte særlig spor efter seg på Eidsvold, men han var aktiv i en sak: om salget av det benefiserede gods, altså kirkens eiendommer. Mens embedsmennene mente at disse eiendommene skulle brukes til beste for kirken og dens ansatte, fremsatte bøndene forslag om at godset skulle selges og brukes, for eksempel, til å kapitalisere en bank[iii].
Så kom vel Omund hjem igjen efter at forsamlingen var stengt. Og gjenopptok livet: det meste fortsatte vel som før. Om han fortsatte som soldat, om han holdt noen forbindelse med de andre Eidsvolds-mennene – alt dette gjenstår å avdekke.
Sønnen Torjus kom til verden 1 oktober 1816 og ble døpt[iv] 5 samme måned. Som fadre hadde han Gunder Torjussen Bircheland; Gunder Mathisen Stray; Obmund Nielsen Bircheland; Siri Aschielsdatter Bircheland; og Ranni Aschielsdatter Bircheland.
Siste barn, Lars, så dagens lys 28 januar 1820. Han ble døpt[v] 5 februar og hadde fadrene Tojus Olsen Birkeland; Gunder Torjussen Birkeland; Ole Niels Birkeland; Todne Berthorsdatter Birkeland; og Asbor Torjusdatter Birkeland.
Året efter, 21 oktober 1821, ble Todne konfirmert[vi]. Hun er ført opp først av seks piker; sammen med de ti guttene var de et kull på 17 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Todne Omundsdatter Birkeland[vii] døde 13 mai 1823 og ble begravet 20 samme måned.