46 Maren Dorthee Steensen

Dette er en av de forholdsvis få kvinnene som var gift med Eidsvoldsmenn, – i hennes tilfelle Henrik Fredrik Sibbern – men først efter at forsamlingen var over. Til gjengjeld var hun svigerinne av en annen Eidsvoldsmann: Valentin Sibbern, Henriks bror, og kunne kanskje utveksle erfaringer med svigerinnen Anne Cathrine de Stockfleth, Valentins annen kone.

Maren Dorthee kom til verden 12 oktober 1798, i Christiansand, og ble døpt[i] der 23 samme måned. Fadrene hennes var Fru Johanne Cathrine Hagerup; Jfr: Barbara Severine Hagerup; Ungk: Søren Andreas Hagerup; Hernich Andreas Tönder Hagerup; og Peder Monrad.

Foreldrene var Studiosus og Catheket Christian Steensen og Maren Dorthea Hagerup – de hadde giftet seg i begynnelsen av samme år. Vielsen[ii] fant sted – efter kongelig bevilling – i huset 1 januar 1798. Som kausjonister hadde de Konsul Isaachsen og Raadmand Christian Høyer. «Konsul Isaachsen» er antgelig den samme som i 1801-tellingen[iii] beskrives som «Holland consul dansk borger og kiøbmand».

Maren Dorthea var død da datteren ble døpt, tidspunktet for hennes avgang er ikke notert, men hun ble begravet[iv] 20 oktober 1798, tre dager før dåpen.

For Maren Dorthees far var sikkert dette en sorg, men også et praktisk problem: her satt han med en nyfødt datter og, som kateket, ikke spesielt bemidlet. Det er vel det som er forklaringen på at man i 1801 finner Maren, ikke hos sin far – «Student og lærer ved kirkens fattig skole» – som leieboer hos «Magister phil rector ved den latinske skole» Salamon Giør i gård nummer 497 beliggende i 11 kvarter, 8 rode[v], men hos besteforeldrene.

Maren Dorothea Steensen bodde i 1801[vi] hos «Captain ved det væsterlenske regiment», Søren Andreas Hagerup, hennes morfar, og mormoren Anna Cathrina Christensen. De holdt til «Østerbyen 1ste Qvarter», Rode No 1, Gård nummer 6. Der bodde også Marens onkler og tanter: Barbro Severine Hagerup (24); Casper Petter Hagerup (24), han er «Candidat i lovkyndigheder og er i kiøbenhavn»; Hendrich Andreas Tønder Hagerup (18); og Magrethe Elisabeth Hagerup (9). Familie holder seg med to tjenestepiker – Guri Marcusdatter (24) og Gunild Jacobsdatter (21).

Foruten familien og tjenerne var der i huset den 67 år gamle enken Anne Margrethe Schytte: «Hendes afdøde mand var pærle inspecteur og har hun pension 40 rd aarlig». Hun holdt seg med en pike, den 35 år gamle og ugifte Karen Sørensdatter.

Marens far forble ugift i noen år, og så giftet han seg påny med Charlotte Amalie Løwe. I 1801[vii] kunne man finne henne – under navnet Schialote Amalia Løwe – i Østerbyen 2det Qvarter i Christiansand, datter av «Controulør ved tolboen», den 57 år gamle enkemannen Hans Christian Løwe. Hennes eldre bror, Christian Fridrich Løwe, var «Leiunant ved det wester landske rigiment», og altså en kollega om ikke underordnet av Marens morfar: av slikt blir det ekteskap.

Christian og Charlotte Amalies vielse er ikke funnet, sannsynligvis fant den sted i et annet sogn. Men det skjedde nok før midten av 1804, for sønnen Peder Christian ble hjemmedøpt 1 juli det året. Da dåpen[viii] ble stadfestet i Stavanger 3 august samme år var fadrene  Fru Femmer; Hr Carsten Buchholm; Hr Hans Lund; Hr Controleur Glørsen; Jomfr. Løwold; og Jomfru Adlusie Rosenkilde.

Om Maren Dorthee var med til Stavanger, der faren øyensynlig var blitt klokker, er usikkert – men hun kan ikke ha vært der lenge, for faren døde, 49 år gammel, i Stavanger i desember 1806, og ble begravet[ix] på den nye kirkegården klokken 12 lille julaften. Han er beskrevet som «Byens forhen værende Klokker». Det ble ringt med alle kirkens klokker, og Hr Petersen sørget for jordpåkastelsen.

Enn videre ble Maren Dorthea Steensen konfirmert[x] i Christiansand til Mikkelsmesse, 29 september, i 1813. Hun er ført opp som den andre av 18 piker, medregnet guttene var kullet på 24 ungdommer som kom for presten denne høsten.

På den annen side, halv-lillebroren Peder Christian fikk sin skolegang på Katedralskolen i Kristiansand[xi], der han ble elev 1 september 1814, og ble dimittert til universitetet i 1823.

Mens Maren Dorthea vokste opp, ble konfirmert, og fikk slik dannelse en pike av borgerskapet trengte, var hennes fremtidige mann opptatt med sin militære og politiske løpebane. Gløersen beskriver hans levnetsløp, sett fra en militær synsvinkel[xii]:

«Sibbern, Henrich Friderich Arild, – F. 7/6 1785 på Verne Kloster I Rygge pr.gjeld, døpt 24/6 1785 i Rygge kirke. – Sønn av maj. Georg Christian Sibbern og 2. hustru Søster Huitfeldt. – Landkadet 1/1 1800. – Fenr. a la suite ved Kongens regt. i Kj.havn 2/12 1803 (29/11 1803?). Kadettkorp. 1/1 1805. – Sek.lnt. a la suite ved samme regt. 29/11 1805. – Virk. sek.lnt. der 1/1 1807. Ing.sek.lnt. 3/1 1808 med anc. fra 29/11 1805. – Pr.lnt. 27/12 1809. – Kpt.s kar. 28/9 1813. – Tjenstgjorde i Trondhjem. – fra mars 1814 beordret til Fr.stad og i mai s.å. til Kr.sand. – Forblev i Norge og lev strøken av den danske armes lister 10/8 1814. – Avskjed fra dansk tjeneste 5/5 1815. – Virk. ing.kpt i den norske ing.brigade 21/9 1814. – Maj. der 29/8 1832. Obl. 28/10 1853. – R.St.O.O. 8/11 1851. – R.S.O. – Avskjed 27/12 1856. – Død 11/4 1853 i Kr.sand. Gift 11/12 1821 ved Kr.sand med Maren Dorothea Steensen, f. 12/10 1798 i Kr.sand, død 17/5 1855 i Kr.ania, datter av cand. theol Christian Steensen og Maren Dorothea Hagerup».

Da 1814 opprant, med Kielerfred, notabelmøte og åpent brev fra Christian Frederik til det norske folk, var altså Sibbern i Trondhjem. Med beordringen til Fredrikstad i mars 1814 var han på plass der, og nærmere Christiania der valgmennene som «af den Norske Ingenieur-Brigades militaire og civile Personale, ved stemmeflerhed, ere blevne udnævnt til Valgmænd» møttes 8 april 1814. Som representant til nasjonalforsamlingen på Eidsvold valgte de Capitain Henrik Frederik Arild v. Sibbern. Det vil si, det var ikke stort flere en to personer som møttes, for Oberst Ramm og Major Patroclus Hirsch hadde fått myndighet av sine velgere til å utpeke representanten, så man kan vel forstille seg en hyggelig aften hjemme hos en av disse herrer, eller kanskje på Akershus, med et glass av det beste[xiii].

Siden Eidsvoldsforsamlingen var berammet til 10 april, med Påskedags-gudstjeneste som første punkt, reiste vel Sibbern oppover neste dag, for å være fremme i tide. Ellers gjorde han ikke særlig vesen av seg under møtene, man kan vel anta at han først og fremst stilte seg til disposisjon for sin bror, Valentin Sibbern, som var tilbøyelig til å foretrekke union med Sverige.

Så var møtene slutt, og Sibbern altså beordret til Kristiansand. Hvornår Maren Dorthee traff ham, og hvordan de kom ut av det med hverandre, er ikke kjent.

Da sølvskatten[xiv] ble krevet inn i 1816, måtte Capt. Sibbern betale inn 12 speciedaler – sikkert nok, men ikke like mye å regne med i forhold til de 85 dalerne Generalmajor Hagerup – begge er ført opp i Kristiansand – måtte ut med. Men det er vel noe å legge merke til at disse to herrene er ført opp nær hverandre – for Generalmajoren er Maren Dortheas morfar, som hun bodde hos i 1801 – og sikkert senere.

Jomfru Maren Dorothea Stensen, 23 år gammel, giftet seg med Ingeniør-Kap. Henrich Fridrich Arild Zibbern, 36 år gammel, på Gild Nedre i Oddernes sogn. Som forlovere hadde de General Ahrenfeldt og Statsraad Hegerman. Vielsen[xv] ble forrettet av sognepresten 11 desember 1821.

Paret skulle få tre barn, alle piker. Først ute var Thea Arilda, hun kom til verden 29 september 1822. Da hun ble døpt[xvi] i Christiansand 11 desember samme år fikk hun fadrene «Moderen Selv»; Fru Kapitain Schubarts; General Major Hagerup; Kapitain Schubart; og Faderen Selv.

Neste barn var Søster Andrea Hanne Valentine. Hun så dagens lys 16 oktober 1824. Hun ble døpt[xvii] 11 desember samme år, men fadrene er ikke notert i kirkeboken.

Og så var det tredje og siste datter: Georga Severine Conradine. Hun meldte sin ankomst 22 januar 1826. Da hun ble døpt[xviii] 20 juni var fadrene Fr Barbra Severine Schubarth; Frøken Margrethe Elizabeth Hagerup; Jfr. Gunild Marie Engelschiøn; General Major Søren Andreas Hagerup; og Faderen Selv.

Familien levet antagelig et relativt stille liv, med mannen opptatt av sine militære gjøremål, og Maren hjemme med barn – men noen informasjon om dette foreligger ikke. Og fra tid til annen hadde de tunge stunder, som da eldstedatteren Thea Arilda døde, bare 14 år gammel, annen juledag 1836. Hun ble begravet[xix] nyttårsaften. Dødsårsaken var «Lungeslag».

Fem år senere mistet Maren sin yngste også, da Georga gikk bort 13 oktober 1841, 15 ¾ år gammel. Hun ble begravet[xx] seks dager senere, 19 oktober. Denne gangen var kanskje dødsfallet mindre uventet, for dødsårsaken er angitt som «Kiertelsyge».

I 1855 var Maren Dorthee på besøk i Christiania, i Carl Johans gate, og der pådro hun seg lungebetennelse og døde 17 mai. Hun ble begravet[xxi] fra Garnisonskirken 23 samme måned.