Mathæa Bernhardine ble døpt[i] i Strømsø kirke torsdag 21 januar 1779. Fadrene var Fru Justits Raadinde Gram; Jomfru Elisabeth Sophie Arbo; Hr: Controll: Brandt; Hr Bernt Ancher, Pers: Capellan til Ringsager; og Monsr Hans Arbo.
Foreldrene var Kiøbmand og Handelsmand Peter Collet og Johanne Henricha Ancher, de hadde giftet seg 27 juni 1770 – sies det[ii]: men vielsen er ikke funnet.
Peter Collet hadde vært gift før, med Maren Kierstina Holmboe. Disse to var blitt viet[iii] av Doctor Holmboe «i Huuset», og med kongelig bevilling til det, i Christiania 22 februar 1764.
Disse to fikk to barn sammen. Den første var en gutt, Peter Ferdinand, som kom til verden på Modum 8 august 1766. Han ble døpt[iv] i Heggen Kirke 14 samme måned. Fadrene var Mad Karen Darjes; Madame Cathrine Elisabeth Bendeke; Frøken Magrete Deichman; Sr James Collett; Sorenskriver Otto Laurentii Darjes; og Hr Simon Bendeke.
Neste gang ble det en pike, Anne Cathrine så dagens lys 19 februar 1768. Hun ble døpt[v] i Nykirken – ikke dagens kirkebygg, men det tidligere – 26 samme måned. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Fru Major Maria Hageman; Jomfru Bredine Müller; Jomfru Karen Holmboe; Justice Raad Peder Elieson; Mons Peder Ancher; og Mons Jens Holmboe.
Maren Kierstina døde i løpet av ukene efter fødselen, og ble begravet[vi] på Modum 21 mars 1768. Hun ble bare 23 år gammel.
Peter Collet forble enkemann et par år, og så giftet han seg på ny. Om ikke denne vielsen er funnet, så var første barn en gutt. Christian Ancher ble født på Modum 30 april 1771 og døpt[vii] i Nyekirke 7 mai samme år. Som fadre fikk han Madame Catarine Elisabet Bendeke; Jomfru Catharina Malling; Jomfru Maren Krefting; Sorenskriver Darjes; Hr Hans Christian Roede; og Hr Jacob Gulbrandsen.
Året efter ble det en pike, Maren Kristine – efter farens avdøde kone. Hun ble født 11 oktober 1772. Maren Kristine ble døpt[viii] 19 samme måned of fikk som fadre Mad: Gunille Gulbrandsen; Jomfru Dorthe Lovise Wolff; Sorenskriver Darjes; Hr. Simon Bendeke; og Hr Christian Teilman.
Christopher var tredjemann, han meldte sin ankomst 4 oktober 1773 og ble døpt[ix] 11 samme måned. For Christopher valgte foreldrene som fadre Mad: Karen Darjes; Jomfru Ane Hermine Bentzen; Sr Johan Arboe; Sr Jacob Neuman; og Sr Lars [NN].
Enda en gutt, Johan, kom til verden 22 desember 1774 og ble døpt[x] 29 samme måned. Johans fadre var Madme Neuman; Jomfrue Snidtlers; Etats Raad Monrad; Justits Raad von Cappelen; og Commendeur-Capitain v. Krogh.
Så gikk det borti halvannet år til Karen Magdalenas fødsel 24 april 1776 og hjemmedøpt. Dåpen[xi] ble stadfestet i kirken i Modum annen pinsedag, 27 mai, samme år. Fadrene ble «Moderen, Madme Johana Henricha Ancher»; Jomfru Maria Elisabeth [NN]; Sr Peter Beesen Darjes; Studiosus Peder Castberg; og Mons. Frants Neuman.
Den piken som kom til verden i oktober 1772, Maren Kristine, døde antagelig som liten, for en annen pike fikk samme navn fem år senere. Denne Maren Christine så dagens lys i Strømsø 25 mai 1777. Hun ble døpt[xii] tirsdag 3 juni, og som fadre hadde hun Made Anne Cathrine, Joh: Arbos; Jfr: Magdalene Israelidatter fra Bragernæs; Hr Krigs-Raad Gram; Hr Lieutnt og Byfoged Jon Scheel fra Bragernæs; Sr Hans Malling; og Monsr Nils Nilsen fra Bragernæs.
Så var det altså Matheas tur, og to år efter henne en lillebror. Han meldte sin ankomst 12 juli 1781 og fikk navnet James Henrich da han ble døpt[xiii] på Modum 14 samme måned. Som fadre hadde han Madame [NN] Malling; Jomfru Magdalena Darjes; Jomfru Ane Catharina Neuman; Kammer Raad Kragh; Sr James Collett; og Sr Johannes Arboe.
Mathea skulle få en lillebror til, da Otto ble født på Modum 1 september 1784 og hjemmedøpt. Ved dåpens[xiv] stadfestelse i kirken 19 samme måned fikk han fadrene Madme Marganta Bang; Jomfr. Dorthee; Jomfru Dorthea Hofman; Berg Raad Bernstein; Casserer Schmidt; Monsr Nils Torholm; og Monsr Peter Beesen.
Da Mathea var litt over seks år gammel døde faren hennes. Peter Collett døde 16 mars 1786 og ble begravet[xv] fra Nyekirke på Modum 27 samme måned. Han var 46 år gammel.
Hva det ble av familien er ikke sikkert slått fast, men det ser ut til at de ble boende der intil 1800 da Peter Ferdinand overtok: som det sies i en historie over Modum[xvi]:
«Da Peter Collett kjøpte godset i 1762, fulgte kirkene med. I hans tid (inntil 1786), og i hans elskverdige enkes, madame Johanne Henriche Collets tid (til 1800) ser det ut som det er sørget godt for kirken. Hun får mange lovord av samtiden for gjestfrihet og godhet».
Mathæa ble nok konfirmert, men handlingen er ikke funnet i kirkebøkene for Modum, og opptegnelsene fra Strømsø mangler.
Efter at broren tok over flyttet Mathæa og deler av familien til Kongsberg: hvorfor det valget kjennes ikke. Men i 1801[xvii] finner man henne hos sin mor i Gård nummer 8 i Torve Strædet i der i byen. Alle søsknene er ute av hjemmet, og i huset er det bare de to og en rekke tjenere og andre: Husjomfruen Margrethe Dorothea (65); Leieboeren Jacobine Linde (13); tjenestepikene Maria Christina Andersdatter (20) og Maren Larsdatter (26); og drengen Ole Svendsen (18).
De neste årene ser man ikke så mye til Mathæa i kildene. I januar 1801 er hun fadder for fogden Jonas Colletts sønn Johan – hennes egen fetter – som ble døpt[xviii] 23 januar 1801. Hun kan finnes som fadder en 8-10 ganger til i årene frem til hun gifter seg – og er efterspurt efter dette, også.
Gifte seg gjorde Mathæa da hun var drøyt 27 år gammel, om høsten 1806. Hennes utvalgte – eller familiens – var Berg-Candidat Hr. Paul Steenstrup . Efter kongelig bevilling ble det de viet[xix] i huset 26 oktober 1806.
Paul Steenstrup var født godset Kjeldkær i Egtved i nåværende Vejle kommune i Danmark, litt nord for det punktet der veien deler seg og man må velge om man vil videre til tyskland, eller ta østover til Fyn og Sjælland.
Norsk Biografisk Leksikon[xx] beskriver Steenstrups bakgrunn slik:
«Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland og studerte i flere år kirurgi og naturfag ved universitetet i København uten å ta eksamen. Som ledsager for Carsten Ankers sønn Erik kom han til Kongsberg 1797, ble student ved Bergseminaret og tok bergeksamen 1800. Hans talenter sikret ham reisestipend til Tyskland og Østerrike 1801–04. Etter hjemkomsten mottok han vartpenger av staten, men fikk snart viktige oppgaver».
Matheas første barn var en gutt, han ble født 29 november 1807 – samme pr som faren ble guardein, altså ansvarlig for tilsynet med lødigheten av finmetaller. Da gutten ble døpt[xxi] 29 januar 1808 fikk han navnet Peter Severin og fadrene Madame Johanne Henrica Anker, Enke af Collett; Hrr Foged Jonas Collett; Hrr Bergmester Christian Collett; og Constituteret Myntmæster J: G: Prahm.
I 1809 ble det en pike, Charlotta Sophie. Hun så dagens lys om våren, og ble døpt[xxii] 21 april samme år. Fadrene henens ble Madame Bonnevie; Jomfrue Sophia Riegels; Hrr Ritmæster Sparre; Hrr Oberbergamt Assessor Esmarck; Hrr Lieutenant v. Bergh; Hrr Forvalter Strøm; og Hrr Johannes Steenstrup.
Tredje barn ble også en gutt. Hans Leohard ble døpt[xxiii] 3 august 1810 og hadde da fadrene Frue KammerRaadinde Collett; Jfr: Thams; Jomfr Bie; Hrr Major v. Ditten; Hrr Oberberg Casserer Berggrav; Hrr Byefoged Stabel; og Fuldmægtig Hrr Stampe.
To år senere fikk Mathea igjen en gutt. Herman ble født i 1812 – presten har ikke notert den nøyaktige dagen – og ble hjemmedøpt. Da dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken 8 mai 1813 var fadrene Thrine, Hrr Lieutenant Colletts Frue; Jomfrue Henrica Strøm; Hrr. Greve Wedel Jarlsberg, Cammerherre og Commendeur af Dannebrog; Hrr Amtmand og Ridder Collett; Hrr CommerceRaad Lund; Hrr Lieutenant [NN] Collett; og Hrr von Linstou.
På denne tiden var Matheas mann opptatt med en rekke oppgaver: efter å være guardein og myntmester frem til 1809, ble han i 1811 statlig bergmester, startet et jernverk og en stålfabrikk, hjalp til å planlegge et “Uld- og Linnedmanufaktur” for armeen, og grunnla det som skulle ble Kongsberg Våpenfabrikk[xxv].
Og efter som årene gikk, og 1813 ble 1814 ble det fred i Kiel, det ble notabelmøte på Eidsvold, og det kom åpent brev fra Christian Fredrik om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
To viktige begivenheter i Matheas liv falt derefter sammen på en dag. Fredag 4 mars 1814 samlet menigheten i Kongsberg seg – gjetningsvis i Kongsberg Kirke – og valgte[xxvi] Bergmester og Bestyrer paa Kongsberg Jernverk, Paul Steenstrup.
Samme dag ble datteren Henriette Mathea født. Da hun ble døpt[xxvii] 2 juni samme år, altså efter at Riksforsamlingen var oppløst, var fadrene Frue Obriste Lieutenantinde Ditten; Jomfrue Johanne Jørgensen; Hrr Statsraad Collett; Hrr Oberbergamts Assessor Henckel; Hrr Bogholder Leschly; og Hrr T. Hofgaard.
I motsetning til mange andre representanter på Eidsvold – en rekke valg fant sted henimot slutten av mars – hadde Matheas mann rikelig med tid til å komme seg på plass; avstanden fra Konsberg til Eidsvold er 15-16 mil på moderne veier, og det kunen vel den gang ta et par-tre dager å komme frem. På den annen side hadde han gjerne reisefølge, for konens onkel, Johan Collett, som var valgt[xxviii] som annen representant fra Buskeruds Amt.
På Eidsvold « … utmerket han seg som en radikal og stridbar debattant i selvstendighetspartiet og var talsmann for avvikling av de gamle standsprivilegier[xxix]», men med et udøpt lite barn hjemme på Kongsberg er det kanskje ikke overraskende om han kom seg dit så snart han kunne unnslippe møtene.
Wergeland[xxx] ga Paul en karakteristikk som sikkert Mathea kjente igjen fra privatlivet: «Hidsig indtil Fremfusenhet; falsensk Enthusiast. Djærv, frygtløs, virksom i Forhandlingerne».
Selv om han var kommet tilbake til Kongsberg, ble Mathea likevel alene hjemme den høsten, for mannen ble valgt til det overordentlige stortinget som ble holdt i 1814, det som skulle vedta union med Sverige, endre grunnloven tilsvarende, og begynne det finansielle oppgjøret med Danmark. Bortsett fra dette politiske vervet, var han medlem av styret for fattigvesenet, inspiserte kongens jernverker, tok patent på et dampskipshjul, besøkte England, og ble bergmester i vestre søndenfjeldske distrikt: et meget aktivt liv[xxxi].
Mens han var i Christiania for å delta i Stortingets høsten 1814, og bodde hos Statsråd Collett – og ble utsatt for slik kriminalitet man opplever i større byer[xxxii]:
Også overdordentlige Storting kommer til en ende, og Matheas mann kom nok tilbake til Kongsberg mot slutten av 1814.
Året efter fikk de en sønn til, Christian. Han så dagens lys 22 juli 1815 og ble døpt[xxxiii] 15 september. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Frue A: C: Arbo; Jomfrue Aisi Bonnevie; Hrr Provst Schmidt; Hrr Assesor Steenstrup; Hrr [NN] Tillisog [?]; og Faderen Selv, Hrr Bergmæster Steenstrup.
Matheas yngste barn var en pike. Karen Kathrine Kirstine kom til verden 30 august 1819 og ble hjemmedøpt samme dag. Da dåpen[xxxiv] ble stadfestet i kirken 6 januar 1820 fikk hun fadrene Fru Bergamtinde [?] Collet; Frøken Lisa Collet; Kapt. Brünnech; [NN] Byfoged Kofoed; [NN] [NN]; [NN] Kleven; og Provsten Trap.
I 1840 – muligvis er informasjonen fra 1839 – finner man Mathea[xxxv] som «fruen Beboer» Steenstrup i gård 4, distrikt 1, i Kongsberg[xxxvi]. Sammen med henne og mannen, som beskrives som «Beboer Directeur ved Sølvverket», finner man barna Scharlotte (30); Hendrethe (26); og Caja (21) – det siste er vel en forkortelse for Karen Kathrine Kirstine. Hos dem – uten åpenbar rolle – bor Jomfru Hanna Naumand (19). Og – som alltid – et tjenerskap: drengen Lars Jensen (27); samt Pigene Marthe Kirstine Hansdatter (19) og Marthe Marie Olsdatter (24). I tillegg har de en leieboer, «Mynteqvardein» Leonard Steenstrup, oppgitt å være født i 1811, men egentlig i 1810.
Det ligger i kildenes natur at man ikke ser noe større til Mathea i årene mellom, men hun var sikkert ikke upåvirket av mannens noe turbulente karriere[xxxvii]:
Mathea ble nesten 68 år gammel. Hun døde 9 oktober 1847 og ble begravet[xxxviii] 16 samme måned.