Frederikke ble døpt[i] 25 oktober 1787 i Stjørdal. Fadrene hennes var Major Coldevin; Lieutenant Wessel; Lieutenant Hinsch; Fru Sejersted; Frøken Collin; og Jomfru Støren.
Foreldrene var Major Hornemann og hans kone, Sophie Amalie Krog Collin. De hadde giftet[ii] seg 23 mai 1783 i kirken i Garnisons menighet i Kjøbenhavn.
Frederikke ble født inn i en forholdsvis god familie, hennes far var Johan Thomas Hornemann, hvis militære karriere beskrives av Ovenstad[iii]:
Noen år efter at Frederikke kom til verden flyttet familien til Trondhjem, der broren Henrik kom til verden 12 oktober 1791. Han ble døpt[iv] 17 samme måned, og fikk som fadre Frue Hirsch; Frøken Coldevin; Jomfru Ane Maria Wessel; Hr Oberst Lieutenant Sejersted; Hr Bendik Støren; og Hr Lieutenant Glad. Moren ble introdusert[v] 27 november.
Lillesøsteren Nicoline så dagens lys året derpå, 14 oktober 1792. Da hun ble døpt[vi] 27 november samme år fikk hun fadrene Fru Karen M: Sommerschield; Madame S: Lund; Frøken Elen M: Coldevin; Lieut: Rosenvinge; Lieutn: Sejersted; og Secretair Hornemann.
I 1801[vii] bodde Frederikke – navngitt som Fridericha – sammen med foreldrene i Munkegaten i Trondhjem, i hus nummer 29 i sjette rode. Faren er beskrevet som “Obrist lieut. ved skieløberne nordenfields”, han var 58 år gammel mens moren var 35. De to yngre søsknene Hendrich (9) og Nicolina (8) var der også. Ellers var ikke husstanden påfallende stor: to tjenestefolk fylte ut. Jacob Wang var 30 år og, godt og godt, “tiener” mens Else Blik (52) ikke er videre beskrevet.
Det gjenstår ikke noen opptegnelser om konfirmasjoner for de årene Frederikke kunne ha stått for presten, og neste gang man får øye på henne i kildene er i forbindelse med at hun gifter seg.
Av en eller annen grunn – kanskje direkte forbundet med giftermålet – befant hun seg i København høsten 1810. Der var også hennes fetter[viii], Christian Hersleb Hornemann. Christian hadde da allerede bodd i København ganske lenge – i 1801, da han var 20, kunne man finne ham som «Stud. Juris.» i Købmager Kvarter sammen med sin to år yngre bror, Stud. Phil. Ebbe Carsten Horneman[ix]. Slekten hadde tette bånd til plantasje-eiere på St Thomas i Vest-Indien.
Der, i København, ble hun og hennes tilkommende, nevnt som «Hr Auditeur ved 2det Jydske Infanteri-Regiment, Christian Hersleb Hornemann», viet[x] i Garnisons kirke – like som hennes foreldre 27 år tidligere – 12 oktober 1810.
Det er ikke funnet noen bestemt kilde, men det er noenlunde klart at Frederikkes mann på denne tiden ble – eller allerede var – utnevnt til byfogd i Kragerø.
Det var der, i det minste, at Henrich Thomas, Frederikkes første barn, kom til verden 2 november 1811. Da han ble døpt[xi] 23 samme måned var fadrene Mad Rønved; Jfr Ane Cathrine Erboe; Kapt. v. Bouche [?]; Kjøbmand Johannes Johnsen; Procurator Lysøy; og Johan Christian Heuch.
Neste barn var en pike. Abel Margrethe så dagens lys 23 april 1813. Da hun ble døpt[xii] 12 juni fik hun fadrene Madame Bøckman Barth; Jomfrue Bjørnsen; Stadshauptmand Hendrik Georg Tønder; Toldinspecteur Bukholm; Kjøbmand Paul Bjørnsen; Apotheker Faye; Kjøbmand Abraham Rammene; og N. J: Ludoph.
Snart opprant 1814, og med det, Kielerfred, Notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik til det norske folk om å velge representanter til en forsamling som skulle begynne 10 april, og hvis oppgave var å gi Norge en ny forfatning.
De stemmeberettigede i Kragerø kjøpstad møttes til en «Festlighed» i kirken 8 mars 1814, og valgte da Auditeur Christian Hersleb Horneman, stedets byfogd, som sin representant. Dermed fikk han god tid til å forberede både deltagelsen og selve reisen til Eidsvold, som kan ha tatt et par-tre dager eller i overkant av det. Frederikke måtte nok være alene hjemme fra omkring 5 april, mellom Palmesøndag og Skjærtorsdag.
På selve møtet sluttet Hornemann seg til selvstendighetspartiet, og stemte med Falsen. Han var ikke svært aktiv i forhandlingene – men kan ha hatt en innflytelse i de uformelle deler av møtet. Wergeland[xiii] karakteriserer ham slik:
«Stille Vand med dyb Grund. Kundskaber paa Bunden, men som tause Fisk»
Ett tema han faktisk snakket om, formelt, var opphevelse av adelskapet, der han stod sammen med Steenstrup, og der tankegangen kanskje var noe Frederikke var med på å forme[xiv]:
Hvordan det var eller ikke var på Eidsvold: Frederikke fikk mannen sin hjem igjen mot slutten av mai elelr i begynnelsen av juni, da møtet var over.
Christian Hornemann var visst ikke blant de som deltog i det overordentlige Storting samme høst. Han ble visstnok tilbudt, av Christian Fredrik, en plass i en ny Høyesterett, men sa klokelig nei.
Dermed gikk Frederikkes – og mannens og barnas – liv tilbake til den ordinære, borgerlige tilværelsen de var vant med i Kragerø. Året efter 1814 nedkom hun med en gutt, Robert Nicolai, som kom til verden 17 mars 1815. Da gutten ble døpt[xv] 4 mai var fadrene Frue Boch; Jomfr: Petrea [NN]Holm; Styrm: Jørgen [NN]; Thomas Møller; Simen [NN]; og S: D. Ibsen.
En drøy uke efter denne dåpen ble det offentliggjort[xvi] at Frederikkes mann var utnevnt til annen assessor ved Trondhjems Stifts-Overret – til første-assessor hadde man valgt «Regiments-Qvarteermester og Auditeur ved det Aggerhusiske ridende Jæger-Corps» J. Roll.
Dermed ble Frederikke og barna å flytte fra Kragerø til Trondhjem: en reise på rundt 70 mil, og ikke noe man gjorde for sin fornøyelse i 1815. Eller nå.
Akkurat når de flyttet er ikke kjent, men 26 november fikk Frederikke en sønn, Henrik Carsten, som ble døpt[xvii] i Domkirken 10 januar 1817. Fadrene var Frue Elster; Frøken Collin; Jfr Wenfeldt; [NN] Rogert; [NN] Lode [?]; og Proprietær Horneman.
Når gutten fikk navnet Henrik, er det lett å tenke seg at Henrich Thomas – født i 1811 – var død, men det er ikke funnet noen begravelse. Men man kan tenke seg at familien flyttet inn hos Frederikkes svigerfamilie, det var sikkert plass nok i Hornemannsgården, i dagens Konges gate 7 i Trondhjem.
To år senere ble Jacob født 17 juni 1818. Han ble døpt[xviii] i domkirken 1 september. Fadrene var Frue Hirsch; Madme Witrup; Jfru Støren; Kjøbmand Peter Hansen; Cand. Juris. E. Hornemann; og Hr Ole W. Finne.
Jacob levet ikke opp, men døde knapt et år gammel 20 mai 1819. Han ble begravet[xix] fra Domkirken 25 samme måned.
Knappe fire måneder senere fikk Fredrikke enda en gutt, han ble født 4 september 1819. Da han ble døpt[xx] – det kan ha vært stadfestelse av en hjemmedåp – 11 november samme måned. Bare to fadre er notert: Madme M. O Frich og Proprietær Hornemann.
Så gikk det to år frem til Sara Hammond så dagens lys 6 november 1821. Hun ble døpt[xxi] i Domkirken 28 desember. Fadrene var «Forældrene selv»; Jomfru Frederikke Collin; og Proprietær Hornemann.
Frideriche Christiane kom til verden 5 juli 1825. Da hun ble døpt[xxii] 16 september var fadrene «Forældrene selv»; Hofraad Hans Collin; og Madame Vinstling [?] fød Collin.
Frederikkes siste barn var også en pike. Nicoline Lydia Hanna meldte sin ankomst 6 oktober 1828 og ble hjemmedøpt av Stiftsprovst Kaurin. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 12 mai 1829, og da var fadrene Frue Collin; Frøken Adel Hornemann; Assessor Schnitler; Graverer [?] Wongaard [?] Konne; og Thoms Hornemann.
Det lange oppholdet mellom fødsel og dåp for det siste barnet var vel forårsaket av at Frederikkes mann var valgt som Stortingsmann fra Trondhjem – som han også ble i 1824, 1827, 1830, 1836–37 og 1839. Ved siden av dette var hanmedlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833–38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt, også, i mange år i Trondheims formannskap[xxiv].
Med andre ord: hva enten Christian var i Trondhjem eller ikke, fikk Frederikke tid for seg selv, men siden hun bodde i et stort hus med mange mennesker var hun ikke alene. Om hun var ensom, er et annet spørsmål.
Og der, i Trondhjem, fortsatte livet sin gang Frederikke med sine sysler, og mannen med sine interesser utenfor huset – og et arbeide å passe. Slik gikk årene, inntil Frederikke døde 28 november 1852. Hun ble begravet[xxv] 4 desember. Dødsårsaken ble oppgitt å være alderdom – men hun var bare 65 år gammel.