Helene kom til verden tidlig på høsten 1772 og ble døpt[i] i Fredrikstad Kirke 22 september. Fadrene var Lieut. Schröder; Mæster [?] Niemann; Jacob Scholdborg; Mad: Sigersted; og Jomfrue Lemmich.
Foreldrene var Regimentsfeldtskjær Johan Nicolai Voigt og hans kone Anne Dorothia Kobik. De hadde giftet[ii] seg i København i 1769.
I henhold til Ovenstad[iii] var han født i Danmark; hvor hun kom fra er ikke kjent – noen[iv] antyder at hun var fra Reichstädt i Tyskland men viser ikke til noe belegg:
«Vogt (Voigt), Johan Nicolai. – F. i Danmark. – Var komp-feltskjær, da han 2/8 1769 blev regt:feltskjær ved 1. smål. nasj. inf.regt. – Fratrådt som sådan 1/5 1789, da regt.et blev nedlagt. – Stadskirurg. – regt.feltskjær ved 1. Akh. nasj. inf.regt. 16/9 1789, tn. 23/9 s. å. – Død 16/7 (17/7) 1790 i Fr.stad, begr. 21/7 s.å., 48 år gl. – Gift med Anne Dorothea Kobick.-»
En lengre biografisk notis[v] kan finnes i Georg de Besches «Litt om legevesenet og legen i Østfold før 1800»
To år senere efter at Johan Nicolai giftet seg med Anne Dorothe dukker han opp i Norge som regiment-feltskjær i Fredrikstad. Og det var der, må man tro, at Helenas storesøster Maria Cecilia ble døpt[vi] 29 august 1771. Denne gangen var fadrene Commandant Schee; General Rømeling; Ob: Lieut: Huitfeldt; Frue Rømeling; og Fröchen Scheel.
Helenas lillebror, Johan Christopher, ble døpt[vii] 24 mars 1774. Denne gutten fikk fadrene Capit. Nomme; Regimentsqvarteersmester Abildgaard; Secretaire Harboe; Frue Rich; og Jomfrue Sigersted.
En lillesøster kom til verden vinteren 1777. Dette var Johanne Nicoline, og hun ble hjemmedøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken i Fredrikstad 5 mars det året, denne gangen var fadrene Hr Capitaine Værenschiold; Hr Guldberg; Peder Wietsgaard; Frue Majorinde Giedde; og Frøchen Lützov.
Enda en lillesøster ble født våren 1778. Anna Dorothea ble døpt[ix] 8 mai og hadde som fadre Sognepræsten Hr Röme; [NN[] Secretaire [NN]; Lieut. Schröder; Frue Fisher; og Madame Brunech.
Om dette var alle søsknene, eller om de alle vokste opp er ikke kjent.
Neste gang Helena viser seg i kildene er i forbindelse med at hun blir konfirmert[x] av Capellanen Hr Ring 3 oktober 1786. Hun er ført opp – med navnet Hele – som den andre av pikene – først er søsteren Maria Cecilia.
Tre år senere døde Helenas mor. Hun gikk bort 11 desember og ble begravet[xi] på byens kirkegård 18 samme måned. Hun var 48 år gammel.
Et knapt år senere døde faren. Han var 48 år gammel. Han ble begravet[xii], som sin kone, på byens kirkegård, 21 juli 1790.
Norske Intelligenssedler[xiii] hadde en annonse om hans bo allerede 1 september samme år:
Halvannet år senere og bare 19 år gammel – ungt for denne tiden – giftet Helena sig. Den utkårede var Fredrik Wilhelm Stabell, en offiser var forlagt i Fredrikstad som hun ble forlovet med i 1789, ifølge de Besche[xiv], og som Ovenstad[xv] omtaler[xvi] slik:
Med andre ord: Helenas liv ble levet parallelt med en flott militær karriere for mannen, sikkert en hun må tilpasse seg og familiens hjemmeliv til på alle måter – men som også brakte inn i nærhet til hoffet og de kretsene – for ikke å nevne Eidsvold.
Hvordan det ble eller ikke ble:
Det ser ut til at paret flyttet til Moss efter at det hadde giftet seg – når eller hvor er ikke kjent. Første barn i dette ekteskapet kom til verden nokså snart. Dorothea Maria ble født 28 desember 1792 og hjemmedøpt. Dåpen[xviii] ble stadfestet i kirken på Moss 25 januar følgende år. Da var fadrene Frue Cap: Arenfelt; Fru Juel; Jomfru Maria Dobes; Major v. Staffelt; Major Hagerup; og Lieutenant Todsen.
Året efter kom enda en pike til verden – Lovise Laurence ble født i Moss 5 august 1794 og døpt[xix] i kirken der 9 samme måned. Hun hadde fadrene Frue Abilgaard; Madme Wilde; Jfr Else Gude; Hr Peder Herford; Albert Gude; og Lieutenant Stabel i Moss.
Halvannet år senere ble det en gutt, Johan Nicolay – han så dagens lys i Moss 14 januar 1796 og ble døpt[xx] 21 samme måned. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Madme Johan Gudes; Madme David Christies; Kaen berg; Capit: Krebs; Told Casserer Hiortaas; og Lieutenant Butenschiøn junior.
Johan Nicolay døde 11 mars 1796, bare to måneder gammel, og ble begravet[xxi] 18 samme måned. Dødsårsaken var kopper.
To dager efter Johan Nicolays begravelse døde to-åringen Lovise Laurence av samme sykdom. Hun ble begravet[xxii] 23 mars 1796.
Noen år senere var Helena og familien flyttet til Christiania, det var der de holdt til da Antonette Frideriche ble døpt[xxiii] i Garnisonskirken på Akershus 26 oktober 2017. denne gangen var fadrene [NN]inde Stafelt; Frue Brochmann; Frøken Kaltenborn; Fanejunker [?] Pettersen; Asses: Fleischer; og Lieut: Meyer.
I 1801[xxiv] finner man Helene Woigt og familien i «Vestre Qvarteer» i Christiania, i gård nummer 242. Gjetningsvis et sted mellom det som nå er Stortinget i nord, og kontraskjæret i syd. Ved siden av Helene og mannen, som omtales som «Capitain ved det norske jæger corps», består husstanden av datteren Maria Dorthea, som nå er 8, og Anttonette Fridericha, som er 3.
De har en tjenestepike, 24 år gamle Else Maria Klod, og hos dem er innlosjert Søren Hagerup Stabel, husbondens bror og løytnant i jegerkorpset, som Friderich Wilhelms altså også tilhørte. Den 19 år gamle Anders Olsen var av yrke jæger – og opp-passer. Det må ha vært et stort bygg, med til sammen 21 mennesker – mest med tilknytning til forsvaret, men også en franskmann som het Degabres og som virket som informatør, det vil si huslærer.
Med mannens utnevnelse midlertidig kommandant for skiløperkorpset – det er vel det fortellingen on Trysil-Knud er knyttet til – ser det ut til at de flyttet til Vinger, altså Kongsvinger, der Anton Frederik Christian ble født 10 november og døpt[xxv] i Vinger Kirke julaften 1806. Fadrene var Sogne Præstens Frue[xxvi]; Kapitain Peter Henrik Butenschøn med Frue Nilsine Laurentze Giersing; og Kapitaine Søren Hagerup Stabel.
Sønnen Mathias Severin Wilhelm Michael Theodor – antall fornavn øker med farens karriere – ble døpt[xxvii], også han i Vinger Kirke, 3 mai 1812. Fadrene var «Begge Forældrene selv, med Datter Maria Dorthea Stabell» og Kapitain Søren Hagerup Stabell.
Så opprant 1814, og det skulle holdes riksforsamling. Om mannen fortelles det at «Han valgtes baade fra Regimentet og fra Samaalenenes Amt som deputeret til Rigsforsamlingen paa Ejdsvold. Her tilhørte S. Grev Wedels (det «svenske») Parti, blev indvalgt i Konstitutionskomiteen, men spillede for øvrigt ikke nogen fremtrædende Rolle[xxviii]». Det siste var kanskje ikke så underlig, gitt at regimentet hadde en representant til – offisersbroderen Zacharias Mellebye – og Smaalenene to: presten Peter Ulrik Magnus Hount og bonden John Hansen Sørbrøden. Rent bortsett fra at et annet medlem, Valentin Sibbern, var både offiser og fra Smaalenene selv. For Helena betød nok dette at hun var hjemme på egen hånd – sikkert med et betydelig tjenerskap – mer enn vanlig, selv for henne
Eldstedatteren, Anne Dorothea, giftet seg på Vinger da hun var rundt 23 år gammel. Brudgommen var den ett år eldre Lieutenant Thomas von Westen Engelhart, og vielsen[xxix] fant sted i Vinger kirke 7 juli 1815.
Senere samme år var Helena og familien hennes tilbake i Christiania, der datteren Antonetta Frideriche døde svært ung, bare 18 år gammel, 16 desember 1815. Hun ble begravet[xxx] fra Aker Kirke 21 samme måned.
Nøyaktig hvor i Christiania familien holdt til på den tiden er ikke kjent, men året efter – i forbindelse med sølvskatten i 1816 – er det notert at de bor i Nordre Kvarter[xxxi] – det lå omkring øvre del av Akersgaten, Slottsgatene og Prinsens gate.
Det er ikke mange kvinner – eller, for den saks skyld menn – fra rundt 1800 – 1820 man finner billeder av, men det finnes et som påstås av dem som har publisert[xxxii] det å forestille Helena Voight som moden kvinne.
I begynnelsen av 1828[xxxiii] bidro Helene med 6 spesiedaler til Eugenias Stiftelse, og la til 60 skilling for å betale Feier-Inspecteur [NN] for 1827.
I 1834 bidro[xxxiv] hun, igjen, med 6 spesieldaler til Eugenias Stiftelse.
Helenas mann døde 2 juni 1836. Det ble annonsert i avisen 3 juni og senere[xxxv],[xxxvi],[xxxvii],[xxxviii],[xxxix], med referanse til gårsdagen at:
Han ble begravet[xl] på Krist Kirkegård[xli] 9 dager senere:
Nyheten ble bekjentgjort også i Aarhus, der avisen Stifts-Tidende[xlii] føyet til at Stabell var den på den tiden eldste Ridder av Dannebrog, som han hadde vært siden 1808.
Sønnen Anton hadde fått sin teologiske embedseksamen[xliii] i 1834, og ble efterhvert kapellan, senere sogneprest, til Onsøy i Østfold.
En Madame Stabell reiste, 21 juni klokken fem om eftermiddagen, fra Christiania om bord Dampskibet Prinds Carl[xliv]. Hun skulle til Walløe, det punktet i Vestfold som er nærmest Onsøy – kan hende det var Helena som reiste for å snakke med sønnen?
Hvor mye det betød for Helena er naturligvis ikke kjent, men det ser ut som om ingen fra Stortinget tok seg tid til å være med i bisettelsen – og sikkert av politiske grunner, som det antydes i et anonymt bidrag til avisen[xlv] en måneds tid senere:
Generalinde Stabell bidro, sensommeren 1836, med et beløp[xlvi] av 6 speciedaler til Eugenies Stiftelse, en institusjon for fattige og foreldreløse piker.
I januar året efter bidro[xlvii] hun med 2 spesieldaler, for 1835.
En drøy måned senere var hun opptatt med andre ting, 29 september 1836 finner man en annonse[xlviii] om en auksjon hos henne, følgende dag:
En gjenstand som antagelig ikke ble solgt var rokken hennes, som tydeligvis ble overtatt av datteren Anne Dorthea som var behjelpelig med et billede av den i en bok[xlix] utgitt mange år senere.
En annen avis la til flere detaljer:
En uke senere, og sikkert som følge av videre opprydningen efter mannen, får Myntkabinettet i gave «En Ostindiske Rupie og en Svensk Sølv-Medaille af Carl 12» – en av seks slike gaver som ble annonsert[li] denne dagen.
Neste år, i januar, betalte[lii] Helena sitt årlige bidrag på to spesiedaler til Eugenias Stiftelse, det samme[liii] gjorde hun året efter, og for 1839[liv].
En bok utgitt 65 år efter at Helena gikk bort har et indirekte blikk inn i hva annet hun var interessert i – i noen avsnitt som er nokså nedlatende overfor en fru Arneberg sier Sven Elvestad[lv] at «Saaledes kunde fru Arneberg komme med hæsblæsende med forsvar til generalinde Stabell, skjønt hun jo maatte vite at generalinden alene interesserte sig for negermission, …»
25 juni 1844 ankom Capitain Engelhardt Christiania fra Kongsberg – det er vel svigersønnen det dreier seg om – og tok inn hos Generalinde Stabell[lvi],[lvii].
Efterhvert, i januar 1849, får man vite hvor Helene bodde, men først efter at hun hadde flyttet – kan man tenke seg:
Enkefrue Generalinde Helene Stabell døde på Onsø Præstegaard 29 juli 1850, 77 ¼ år gammel. Hun ble begravet[lx] samme sted 6 august. Dødsårsaken var en febersykdom.