Sara kom til verden i Lyngdal høsten 1779 og ble døpt[i] 26 september det året. Fadrene hennes var Catrine Daarøe; Bertjüvene [?] Rosfiord Tønnisdatter; Tollj Scharsten Finchel; og Jacob Scharrøe.
Foreldrene var Jakob Teisen Stuland og Anne Marie Einarsdatter, de hadde giftet seg fem år tidligere. De ble viet[ii] i den gamle kirken på Spind – omkring 6-7 kilometer vest av Farsund – 5 mai 1774.
Jakob hadde vært gift en gang før. Han og Aaselene Aaselsdatter ble viet[iii] 6 april 1772. Aaselene gikk bort i løpet av de neste par årene – man kan vel gjette på at hun døde i barselseng – men begravelsen er ikke funnet.
Jacob og Anne Marie fikk sitt første barn året efter at de giftet seg. Datteren Aaselene, efter Jacobs hengangne hustru, ble døpt[iv] 21 juni 1775. Som fadre fikk hun Catrina Daarøe; Torikil Daarøe; Gunil Scharøe; Hans Schaarøe; og Stener Aadnesgaard.
Barn nummer to meldte seg to år senere, dette var også en pike. Da hun ble døpt[v] 10 februar 1777 fikk hun navnet Berte Syrene og fadrene Berte og Elen Aadnesgaard; Stener og Sacherias Aadnesgaard; og Tolli Scharsten.
Så var det Sara, og efter henne en gutt, Tejs Jakob. Da han ble døpt[vi] 6 januar 1782 fikk han fadrene Turj Scharsten; Tollj Scharsten; Finkel Jacob Scharvøe; Jacob Scharvøe; og Sirj Stuland.
Saras lillebror Enoch så dagens lys enda tre år senere og ble døpt[vii] 16 januar 1785. Denne gangen var fadrene Berte Aadnesgaard; Stener Aadnesgaard; Annemaria Stuland; Tollj Skarsten; og Jacob Skarvøe.
Utpå våren mistet Sara sin yngre bror Tejs Jacob. Han døde bare fire år gammel og ble begravet[viii] 29 mai 1785.
To år senere kom en pike til verden: Anne Catrina ble døpt[ix] 14 oktober 1787. For henne valgte foreldrene til fadre Anna Larsdatter og Anna Olsdatter Aadneskar; Stener Aadneskaar; Tolli Skarsten; og Tejs Jacob Stuland.
Så ble det en gutt igjen, og da han ble døpt[x] fikk han – ikke unaturlig – navnet Tejs efter den avdøde storebroren. Fadrene var Berthe Aadneskaar; Ole Aadneskaar; Tiøle Aadneskaar; Tollj Scharsten; og Ranni Stuland.
Yngst i denne flokken var Anne Syrene. Hun ble døpt[xi] 11 september 1793. Fadrene var Anne Aadneschor; Tjøli Aadneschor; Tolli Scharsten; Tejs Jacob Stuland; og Ranni Stuland. Både «Anne» og «Syrene» var brukt tidligere, så det er mulig at en eller begge de pikene som bare disse var døde – men noen begravelse er ikke funnet.
Sara ble nok konfirmert, gjetningsvis omkring 1793-95, men kirkebøkene har ikke bevart opplysninger om dette. En grunn til å anta at hun faktisk ble, er at hun giftet seg da hun var omkring 21 år gammel.
Hennes utvalgte var Tejs Jacob Tonne Høyland. Som kausjonister hadde de Jacob og Niels Høyland; Lars Egeland; og lars Røsfiord. Sara og Tejs ble viet[xii] 9 desember 1800.
I 1801[xiii] finner man Sara sammen med Theis Jacob Thorchelsen – ortografien var ikke på sitt mest stabile i denne epoken – boende hos hans mor, den 65 år gamle enken Ingeborg Theisdatter, på Høyland i Oustad sogn. Theis driver på sjøen og «Fører 1 fragt baahd». Hjemme hos Ingeborg finner man også Theis’ søster, 38 år gamle og ugifte Berthe Torchelsdatter.
Om Teis’ bakgrunn og karakter forteller Norsk Biografisk Leksikon:
«Teis ble født på gården Høyland i Austad. Han ble farløs som liten gutt og vokste opp i trange kår. Som voksen slo han seg på handel og fór med jekter langs kysten mellom Bergen og Christiania. Snart eide han båtene selv. Han kjøpte tre gårdsbruk og slo dem sammen til en stor gård, som han kalte Lundegaard. Teis Lundegaard ble en velstående mann. Han lærte seg tidlig å lese, og det sies at han kunne Bibelen utenat. Embetsmenn og øvrighet hadde han liten respekt for. Det er mange historier om Lundegaard, som viser en myndig, vittig og snarrådig mann. Under krigen 1808 var han seksjonssjef for kystvernet, og da en britisk fregatt kom inn fjorden rett utenfor Lundegaard, trommet han folk sammen og organiserte både kvinner og menn som Tordenskiolds soldater, slik at britene ble skremt og stakk til havs igjen».
I løpet av 1801 flyttet Sara og Theis til Bordvigen, der Sara fødte parets første barn, en pike. Da barnet ble døpt[xiv] 27 september 1801 fikk hun navnet Berthe Serene. Fadrene var Sara og Anne Catrine Bordvig; Lars Christian Bordvig; Niels Høyland; og Enoch Stuland.
To år senere ble det en gutt. Torchel ble døpt[xv] 2 desember 1803. Som fadre fikk han Sara og Aschier Bordvigen; Lars Christian Bordvigen; Niels Høyland; og Enoch Stuland.
En eller annen gang i løpet av de neste par årene flyttet Sara og famiien videre til Haalevig [?] der de bodde da sønnen Jacob så dagens lys senvinteren 1806 og ble døpt[xvi] 9 mars det året. Denne gangen var fadrene Sara Bordvig; Aschier Haalevig; Enoch Stuland; Niels Høyland; og Niels Korshavn.
Jacob fikk ikke leve, han døde 3 måneder gammel og ble begravet[xvii] 6 juli.
Året efter ble det, påny, en gutt. Da han ble døpt[xviii] 7 mai 1807 fikk han – naturlig nok – navnet Jacob, som sin avdøde bror. Fadrene var Torborg Høyland; Niels Torchelsen og Niels Nielsen Høyland; Tejs Stuland; og Aschier Haalevig.
Teis ble døpt[xix] 19 februar 1810, men fadrene er ikke notert i kirkeboken.
Enda en gutt, Niels Tobias, fulgte 2 ½ år senere. Da han ble døpt[xx] 8 november 1812 var fadrene Torborg Stuland; Enok Stuland; Niels Høyland; Gabriel Andresen; og Aschier Haalevig.
Dermed var man straks i 1813, og efter opprant 1814 med Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og et åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk, med ønske om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april med det formål å gi Norge en ny forfatning. Valgene på landet skulle foregå i to omganger: først skulle menighetene utse valgmenn som skulle ha stemmerett på amtsnivået, dernest skulle disse treffes og velge de som skulle sendes til Eidsvold.
I Oustad falt valget[xxi] på Lots-Oldermand Cornelius Nielsen af Korshavn og Bonden Teis Jacob Torkildsen af Lunnegaard.
Representantene for alle sognene i Listers amt møttes på Fedde i Fedde sogn 16 mars 1814. De valgte[xxii] tre representanter: Kjøbmand Gabriel Lund av Farsund; Foged Jens Erichstrup; og Bonden Teis Jacob Torstensen av Lundegaard.
Fra Farsund til Eidsvold er det omkring fem hundre kilometer, så det tok noen dager å komme frem. Med andre ord, Sara måtte være alene i påsken dette året. Men gitt Teis’ handelsvirksomhet var hun antagelig vant med det.
Norsk Biografisk Leksikon gir et inntrykk av Teis’ virksomhet under møtene:
«Han ble den mest aktive bonderepresentanten i forsamlingen. Han sluttet seg til selvstendighetspartiet, men talte mange ganger embetsmennene der imot. I spørsmålet om valgordningen gikk han imot konstitusjonskomiteens forslag og fikk redusert favoriseringen av bybefolkningen noe. I striden om det benefiserte gods argumenterte han for at det burde selges og pengene brukes som grunnlag for en bank, mens prestene kunne få fast lønn. I stemmerettsspørsmålet var han blant de mest demokratiske og talte for en bred stemmerett i motsetning til dem som ville knytte rettigheten til minsteinntekt eller minstestørrelse på gården. “Det er ikkje skylddalaren, men mannen som skal tala på tinget,” sa han, og han argumenterte med at “stor gard og stort vett følges ikkje alltid åt”.
I spørsmålet om jøders adgang til riket har Teis Lundegaard vært tillagt en spesiell rolle. På grunnlag av skorenskriver Thomas Bryns dagboksopptegnelser skriver Henrik Wergeland at Lundegaard fikk avsluttet debatten da han raskt reiste seg og ropte: “Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!” Forsamlingen skal ha fulgt ropet. Andre, deriblant Jacob Aall, mener at dette var å overdrive Lundegaards rolle i denne saken. Tanken om å ikke gi jøder adgang til riket hadde bred tilslutning, bl.a. hadde Nicolai Wergeland uttalt seg skarpt mot å åpne grensene for jøder. På Eidsvoll foreslo konstitusjonskomiteen at jøder fremdeles skulle være utelukket fra adgang til riket; dette ble støttet av flertallet og vedtatt».
Det er reist tvil om dette er en god beskrivelse av Teis’ rolle med hensyn til Jødeparagrafen, og enkelte mener det dreiet seg om en handling fra forsamlingens presidents side, og ment som et middel for å lodde stemningen, ikke fatte en beslutning[xxiii].
Wergeland[xxiv] har også en karakteristikk av Saras mann, og beskriver ham slik:
«En trohjertig, jovialsk, fiirskaren Spindværingsskipper, fuld av Djærvhed og Selvfølelse og ikke uden en vis massiv naturlig Vittighed».
Det var visst et inntrykk som satt: tyve år senere sendte noen inn denne anekdoten til Morgenbladet[xxv]:
«Jernværkseier Ridder Aall havde en gang i Thinget sat frem et Forslag; men ved at høre Capitain Fos’s Modgrunde, erklærede han, at han gik over til Capitainens Mening. – «Nu til H. Hr. Præsident!» – raabte Gaardbruger Theis Lundegaard, saa faldt da Aalen ogsaa i Fossen!».
Sara skulle tilbringe mye av høsten alene, også, og mange ganger i de neste 30 årene – når mannen var av gårde og drev med politikk: Lundegaard var medlem av det første overordentlige Stortinget. Han representerte også Lister og Mandals Amt på Stortingene i 1815, 1821, 1827, 1830, 1833, 1836 og 1845.
Vinteren 1814/15 var han, imidlertid, hjemme – noe av tiden i det minste. Sara nedkom samme høst med datteren Ingeborg, hun ble døpt[xxvi] 6 september 1815. Fadrene var Catrine Høyland; Torkel Høyland; Enok Stuland; Ole Aadneskor; og Theis [?] Haalevig.
Sommeren 1818, sies det[xxvii], fikk Sara en gutt. Han fikk navnet Enok da han, visstnok[xxviii], ble døpt 21 juni det året. Denne gutten døde antagelig – men i likhet med dåpen, er det ikke funnet noen begravelse.
Tre år senere, derimot, finner man en Enok, født 3 mars 1821. Han ble døpt[xxix] i kirken 31 mai og fikk som fadrene Torborg og Grete Høyland; Christian Høyland; Jan [NN]vig; og [NN] Skagestad. Da gutten ble født var antagelig Saras mann i Christiania, han ankom[xxx] 31 januar og tok inn hos Madame Brede, og var på Stortinget 2 mars[xxxi].
Siste barn i denne flokken var en pike. Anne Marie kom til verden 16 desember 1823 og ble døpt[xxxii] 21 samme måned. Anne Maries fadre var Berte [NN] og Schier Haalevig; Gabriel Aadneskol; Finkel [NN]; og Torkel Nielsen Høyland.
Saras mann holdt på med sitt kjøpmannskap, sine politiske aktiviteter, og gården: det er ikke enkelt å vite direkte hvordan Sara hadde det. Antagelig holdt hun seg til oppgavene rundt huset, med dyrene, barna, naboer og slekt – slik kvinner gjorde: og sikkert kirken og menigheten. Men det er ikke belegg for noe av dette, så langt.
Theis ble valgt til Stortinget siste gang i 1845, og efter det er heller ikke han meget synlig. Han levet vel videre, og ble en gammel mann.
Saras mann – bonden, kjøpmannen, skipperen og politikeren Theis Lundegaard, døde 26 februar 1856. Da var han 82 år gammel. Han ble begravet[xxxiii] 5 mars.
I Drammens Tidende ble det publisert et langt[xxxiv] dikt om ham, mens Morgenbladet hadde en liten reportasje fra begravelsen[xxxv]:
« – Fra Farsund skrives under 6te d. M.: Igaar ble Oldingen Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard begravet. En stor Menneskemasse, saavel fra det Sogn han boede i, som fra omliggende Kirkesogner, havde, infundet sig i irken, hvor Hr. Pastor Irgens holdt en hjerterørende Tale, der bragte mange Taarer til at flyde, saasom den Afdøde var en sjelden god og barmhjertig Mand, og hjalp Mange baade med Raad og Daad, som tyede til ham, og disse vare ikke faa, saa han vil blive meget savnet i sin Hjembygd. Han blev 81 ½ Aar gammel, var gift med sin efterladte Hustru i 55 ¼ Aar. De avlede sammen 10 Børn, og var han desforuden Stamfader til 45 Børnebørn og 12 Børnebørnsbørn, i alt 67.
Theis Lundegaard var, som bekjendt, Medlem af Rigsforsamlingen paa Eidsvold, og var siden gjentagne Gane valgt til Storthinget, hvor han altid arbeidede til sit Fødelands Gavn, saa godt han fostod. I sin Hjembygd var han sysselsat i næsten alle Kommune-Ombud, indtil han ble saa gammel, at man ikke længer vilde besvære ham, saaledes havde han sine Medkollegers Yndest, Agtelse og Tillid i Almindelighed».
Det er sagt og skrevet mye om hvor selvstendig, nesten egenrådig, sterk og beundringsverdig kompromissløs Theis var, men Sara var sterk, likesåmye som han: i 1865[xxxvi] finner man henne hjemme på Lundegaard – som enke, men uten noen barn eller andre slektninger hos seg, støttet av 40 år gamle Karoline Olsdatter, en tjenestepike, og hennes to år gamle datter Oline C. Olsdatter. «Gaardb. og Selveier» Sare Jacobsdatter var da 87 år gammel.
Sara levet fem år til. Enken Sara Jacobsdatter døde 1 mai 1872. Hun ble begravet[xxxvii] 8 mai, og fikk jordpåkastelse 26 samme måned. Hun var 92 ½ år gammel.