Anne ble døpt[i] i Finsland Kirke – den som var der før den nåværende, og som ble bygget i 1803 – 3 juli 1766, og selv om kirkebok-siden er nesten uleselig, har andre[ii] funnet fadrene å være Aanen Foldal; Ole C:s Folleraas; Ossu Kle.; og Kristi Løusland.
Foreldrene var Torsten Gunleivson og Ingeborg Torgimsdatter – hvornår de hadde giftet seg er ikke kjent, men det var nokså sikker før 1745 da eldstesønnen[iii] kom til verden.
Dette var Hans, og han fikk flere søsken[iv]: Gunnleiv (1756); Torgrim (1761); og altså Anna, som dette handler om.
Om Annas far og det hjemmet han – og moren, naturligvis – skapte, på Austegaarden som faren overtok i 1761 og der Anne vokste opp, fortelle bygdeboken[v]:
Anne Torstensdatter ble naturligvis konfirmert, gjetningsvis rundt 1780, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet, som dokumenterer akkurat det.
Hva Anne gjorde efter at hun ble konfirmert er ikke direkte kjent, men hun kan vel ha komme i tjeneste, for når hun gifter seg i midten av tyve-årene er hun bosatt på Støen. Hennes utvalgte, Osmund Andersen – «Ungkarl icke Soldat» – på Høje. Disse to trolovet seg 2den Pintze-Dag, 28 mai 1792[vi], og som kausjonister hadde de Sigmund Askildsen og Torgie Andersen, begge på Høje. Vielsen[vii] fant sted i Øyslebø kirke, den som skulle rives noen år senere, 25 juni samme år.
Man får kanskje et lite inntrykk av slags kar Osmund var i dette intervjuet fra Agder Tidene, gjengitt i bygdeboken[viii] for Finsland, om et opptrinn i hennes hjembygd:
Paret bosatte seg på Lousland, der første barn, sønnen Tosteen, som kom til verden og ble døpt[ix] annen juledag 1790 der i sognet. Fadrene hans var Hans Lousland; Torgrim Dybesland; Tore Kroen; Tora Lousland; og Ingebor Dybesland.
Det sies[x] at en datter, Gjurd, kom til verden i 1793, men noen slik dåp er ikke funnet; ei heller noen begravelse.
Datteren Kiersti, derimot, ble sikkert født på Wennisland og døpt[xi] i Vennesla sogn 22 mars 1795. Denne gangen var fadrene Jens Aagesen; Marcus Jørgensen; Jens Gunvoldsen; Astrid Osmunsdatter; og Guri Salvesdatter. – alle bosatt på Vennisland.
Ingeborg ble døpt[xii] i samme sogn 25 mai 1797. Fadrene hennes ble Jens Aagesen; Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkeldsatter; og Marie Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Datteren Anne meldte sin ankomst våren 1800 og ble døpt[xiii] 4 søndag efter påske det året, det var 11 mai. Som fadre valgte foreldrene denne gangen Salve og Gunnu; Endre Bernsen; Aase Torkelsdatter; og Maren Endresdatter – alle på Wennesland.
I 1801[xiv] finner man Anne og mannen på Wennisland i dagens Vennesla kommune, hjemme hos seg har de barna Kiersti (6); Ingeborg (2); og Anne (1). Husstanden har også to tjenestefolk – 15-åringen Knud Knudsen og Anne Nielsdatter som er 28.
To år efter folketellingen fikk Anne og Osmund sitt siste barn, en pike. Joran ble døpt[xv] 14 april 1803. Fadrene var Gunnu Gunnersen; Salve Marcussen; Jørgen; Kari Torkildsdatter; og Maren Endresdatter – alle bosatt på Wennesland.
Enda to år senere kjøpte Anne og Osmund gården Lømsland i Tveit, og flyttet dit, der de skulle bli boende resten av livet.
Om livet i Tveit er det lite som er kjent: det var nok et jevnt liv – for Annes vedkommende preget av hus og hjem og barn og dyr og avling, av bakning og mat, av naboer og menighet, av alt det nære.
Og efter hvert opprant 1814, en vanskelig tid i årene før og sikkert da også, men «I naudsåra kring 1814 var Osmund og hustruens hjelpende hånd og gavmildhet viden bekjent» fortelles[xvi] det.
I 1814 ble det fredstraktat i Kiel, og Norge ble avstått. Christian Frederik bestemte seg til å søke Norges krone – og notabelmøtet i februar overtalte ham til å finne en politisk vei til målet, heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Og det gikk ut et brev om at det skulle utpekes representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
På landet foregikk valgene i to omganger: sognene utså valgmenn, og disse møttes på amts-plan og valgte dem som skulle reise til Eidsvold. I Tved møttes de stemmeberettigede[xvii] 11 mars 1814, og ble enig om at Osmund Andersen Lemsland og Anders Tallaksen Kostøl skulle hevde deres interesser på det møtet som skulle holdes for amtet.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til repesentantene[xviii]
Fra Tvedt til Eidsvold er det rundt 40 mil på moderne veier, på den tiden kunne det vel ta en ukes tid å reise denne strekningen, om ikke mer. Dermed ble vel Anne hjemme alene på Løvsland fra straks efter Palmesøndag.
Ellers, under forhandlingene på Eidsvold var Osmund tilbakeholdende, som så mange bønder og soldater. Wergeland har ikke noen karakteristikk av ham.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai, og så var medlemmene fri til å reise: Anne fikk vel mannen hjem igjen i slutten av mai eller tidlig i juni: en fin tid på Sørlandet.
Og så gjenopptok vel Anne og Osmund livet som det var: han ble ikke aktiv i politikken igjen, henne ser man ikke noe til i kildene. Inntil hun går bort.
Gårdmannskonen Anne Torstensdatter på Løvsland døde 6 februar 1837, 71 år gammel. Hun ble begravet[xix] 12 den måneden.