Anne var fra Klepland i Søgne, 15-20 kilometer sydvest av Kristiansand. Der kom hun til verden våren 1757 og ble døpt[i] i Grebstad Kirke – en som stod der før den nåværende – 4 søndag efter påske, 8 mai[ii], samme år. Fadrene hennes var Anders Klepland; og Daniel Olsen Tofteland … det kan se ut som presten har glemt hvem de andre var.
Foreldrene var Salve Olsen Kleppland og Maren Olsen Tufteland. Hvornår de hadde giftet seg er ikke kjent.
Barna er ikke funnet i kirkebøkene, men ser ut til å ha talt, blant dem – av dem som vokste opp – Ingeborg, født 1751; Tone, født 1762; og Helje, 1769. en korrespondent[iii] har fortalt at Anne «var nok ”fattig”, for familien mistet alt de eide i en brann året før hun ble født. Hun hadde 4 søsken» – så ett barn, minst, mangler fra listen.
Anne ble konfirmert[iv] i 1774, da hun var hun var 17 år gammel – kirkeboken sier 15, men det er feil – og er ført opp som nummer fire av de syv pikene i dette kullet.
Derefter ser man ikke mer til Anne før hun gifter seg. Det skjedde da hun var i midten av tyve-årene. Hennes utvalgte – noens utvalgte – var Syvert Amundsen Eeg, han var jevngammel med henne, og fra samme sogn. Akkurat hvor og når vielsen fant sted er ikke kjent, men først barn kom til verden i 1784.
Dette barnet var Anne, og hun ble født 22 august 1784 – sies[v] det, men heller ikke dette er det funnet belegg for i kirkebøkene.
Sønnen Anders Christian fulgte to år senere: han kom, visstnok[vi], til verden 6 juli 1786. Heller ikke hans dåp er funnet.
Med sønnen Amund er det bedre stelt med dokumentasjonen: han ble døpt[vii] i mars 1787. Fadrene hans var Aanen Komsvig; Torjust Sangvig; Amund Siri; og Enche Eeg.
Så gikk det mer enn fem år frem til neste barn, Salomon Martinus. Han så dagens lys i september, antagelig, og ble døpt[viii] oktober 1792. Fadrene inkluderte Salve Olsen Eg; Aanen Barkevig; Anders [NN]; Anne Eeg; og Ingeborg [NN].
Av de tre siste barna var den første en gutt og de to andre piker: først et tvillingpar, dernest en datter. Niels og Sidsel ble døpt[ix] 19 juli 1795. Fadrene for Niels var Aanun Stian; Salve [NN]; Torjus Sandvig; Ane Eeg; Ingeborg Klepstad; Margit [NN] Liste; for Sidsel ble de Anund Lyseng; Aanen Kamvig; Todne Toftesdatter; Tonie [NN]; Ingebor Eeg; og Elen [NN] Eeg.
Siste barn var Ana Søvrine, som ble døpt[x] 7 desember 1799. Denne gangen var fadrene Amund Syversen; Tønnes Lunde; Gunder Eeg; Gunvor Lunde; [NN] Hellesund; og Ane Mari Klepland.
I 1801[xi] finner man Anne sammen med mannen hjemme på Eeg, der han er bonde og gårdbruker. Sammen med dem finner man barna Amund (13); Martinus (9); Niels (6); Sidsel (6); og Anne Sørjne. På gården bor også Annes svigerforeldre, Amund Syversen og Anne Christensdatter – de er, henholdsvis, 75 og 76 år. Ellers er husstanden forholdsvis beskjeden – de har en eneste tjenestepike, den 22 år gamle Johanne Jørgensdatter. Eeg var en betydelig gård: det var åtte andre bruk og plasser der, med til sammen 39 mennesker. Faren er enkemann i 1801[xii], og på Klepland – hos Annes søster Ingeborg.
I de neste årene var det vel Anne som stod for mye av gårdsdriften – ved siden av hjemmet og barn, for mannen hennes var både bonde og skipper. Eftersom Napoleonskrigene utviklet seg, og Danmark- Norge ble trukket inn. Som skipper kunne nok Syvert utnytte markedet for seg selv, men da nødsårene kom var han også, visstnok, aktiv i å skaffe forsyninger fra utlandet, og ble satt pris på for det.
Mot slutten av krigene opprant 1814, det ble fredstraktat i Kiel, kongen avstod Norge, Christian Frederik besluttet å søke Norges krone for seg selv, men ble overtalt på et møte med mange av rikets stormenn til å søke en politisk vei heller enn å bygge på arveretten, som kongen likevel hadde frasagt seg – også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble gitt beskjed om å utse representanter fra alle amtene til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april.
Valgene skulle foregå i to omganger: første skulle sognene utpeke valgmenn, og dernest skulle valgmennene møtes og velge representanter: et system som minner om hvordan amerikanske presidenter velges.
I Søgne møttes[xiii] de stemmeberettigede før 19 mars – dag og sted er ikke notert – og kom frem til to menn som sine utsendinger til amtsvalget: Sivert Omundsen Eeg og Sivert Jørgensen Vige.
Valgmennene fra sognene i Mandals amt møttes på Tinggaarden Lunde i Søgne Sogn 19 mars, og ved flertallsvalg kom de til frem til representantene[xiv]
Fra Søgne til Eidsvold er det henimot 45 mil på moderne veier, men de veiene de den gangen hadde var av de bede i landet, i det minste lenger nord på kysten, så Sivert kunne vel rekke frem på en liten uke – han må altså ha reist hjemmefra rundt 3-4 april, så Anne var nok alene hjemme fra omkring Palmesøndag dette året – men som skipperkone var hun vant til å klare seg på egen hånd.
Sivert Eeg gjorde ikke noen stor figur under forhandlingene – som de fleste av bøndene forholdt han seg litt passiv: hva ha sa og mente utenom de formelle diskusjonene er noe annet, men Wergeland har ikke noe å fortelle om ham annet enn at han var til stede. Det sies[xv] også at han klarte å brekke armen i løpet av den første uken, og fikk behandling av sin kollega fra Arndal, Dr. Møller.
Riksforsamlingen hadde sin siste sesjon 20 mai, og efter dette var medlemmene fri til å reise igjen – hjem eller hvor de måtte ha et ærend. Dermed fikk vel Anne og barna mannen hjem igjen i slutten av mai, som er en fin tid på Sørlandet.
Efter Eidsvold svinner Anne og mannen av syne: han virker å ikke ha gjort noe mer politisk, hun hadde vel nok med hus og hjem, barn og slekt, dyr og menighet – som andre kvinner i denne tiden – og Sivert dro kanskje på sjøen igjen.
Slik levet de, beveget av naturens svingninger, i mange år efterpå. Inntil Sivert var omkring 81 år: an døde 20 november 1838. Syvert Amundsen Eeg ble begravet[xvi] 27 november 1838.
Anne sies[xvii] å ha overlevet ham med fire år – men noen begravelse er ikke funnet som kan støtte dette.