Johanne kom til verden i København og ble døpt[i] der, i Vor Frue Kirke, 15 juli 1787. Som fadre fikk hun Hr Ganthrup, Kiøbmand; H Lund, [NN]; H. Andersen, Kiøbmand; Frue Doctorinde Horn L. B.; og Jomfru Ørsløw h: K: H.
Foreldrene var Urtekræmmer Hr Jens Christopher Friborg og Margrethe Sophie, født Horn fra Lille Fiol-Stræde. De var blitt viet[ii] hjemme i huset onsdag 3 september 1777.
Dansk Biografisk Leksikon[iii] gir bakgrunn for Johanne og familien:
Familien første barn var en pike, Karen Georgine, som så dagens lys i Fiol-Stræde sensommeren 1778 og ble døpt[iv] i Vor Frue 21 august samme år. Fadrene var Hr Archivarius Horn i Fiol-Stræde; Hr Kancellie-Raad Knudsen i [NN]stræde; Hr Doctor Friiborg på Uhlfeldts Plads; Madme Karen Horn i Sive Stæde, L. B.; og Jomfr Birgitte Munch i Frederichsberg-gaden h K. h.
Neste gang ble det en gutt, Eggert Christian, som ble født[v] 15 september 1782. Han ble døpt[vi] i Vor Kirke 20 samme måned. Fadrene ble Hr Capt: Reuter paa Ulfeldts Plads; Hr Secret: Harboe; Hr Procurator Friiborg; Madme Gamborg paa Nørregaard; og Jomfr: Knudsen.
Enda en gutt fulgte da Hans Jochum Horn så dagens lys[vii] 17 juli 1784. Da han ble døpt[viii] i Vor Frue 27 samme måned var fadrene Hr Stadscapt: Lassen paa Nørregaard; Sr Hvistendahl, Poriell-Handler; Sr Aagaard, Conditor og [NN] i Klædebodene [?]; Hr Secret. Knudsen; Frue Raadd[NN] Horn L. B.; og Madame Ostenfeldt.
Dernest ble det en pike, Nicoline Iverine. Hun meldte sin ankomst[ix] 8 april 1786 og ble døpt[x] i Vor Frue 20 den måneden. Nicolines fadre var Hr Assessor Bang i Larsbiørn Stræde; Hr Profess: Gamborg; Hr Schou [NN]; Hr Capt: Holstes Frue ved Søe- Etat L. B.; og Jomf: Bochvald.
Så fulgte Johanne Iverine, og efter henne, lillesøsteren Marie Henriette som ble født[xi] 13 juli 1789 og døpt[xii] 22 samme måned. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Hr Amtmand Harboe i Antoni Stræde; Hr Secretair H Jensen; uden Øster Port; [NN] Bentzon i Klædeboe; Madame Jensen, Administrator Jensens i Amalies Gade L. B.; Frøken Strøm paa Uhlfeldts Plads hos Frue Strøm.
Lillebrorer Niels Friderich så dagens lys[xiii] 27 juni 1791. Da han ble døpt[xiv] 8 juli var fadrene Stads Capitain Jørgen Møller paa Nørre Gade; Hr Frid: Randrup, Sognepræst i Breininge, Lieutenant Schierning i Giestrud Plads; Iver Bang, Urthe Kræmmer paa Kultorvet; Frue Friderica Cecilia, Capitain Petersens Enke i Fiol Stræde; og Madme Elisabeth Cathrine , Urthehandler Benzons i Strand-Strædet.
De siste tre barna i familien skulle alle bli piker. Jensine Sophie kom til verden[xv] 31 juli 1793. Pikens dåp[xvi] fant sted 15 august samme år. Jensine Sophies fadre var Hr Justitsrd. Reyersen bag Aasen [?]; [NN] [NN]; Hr Assessor Schiøth; Frue Sibilla, Assessor Bangs i [NN]; og Jfr Studsgaard [?].
Den nest siste piken, i henhold[xvii] til Johanne Iverines far, var Cecilie Christiane som han oppgir var født 2 august 1793, altså to dager efter Jensine Sophie – men noen passende dåpshandling er ikke funnet, og ulike standard indexer nevner henne heller ikke.
Sistemann – attpåklatten – var Petrine Margrethe. Hun ble født[xviii] 13 juli 1797 og døpt[xix] 2 august samme år. Fadrene hennes ble Hr Thye; Nicolaj Rall og Hendr. Rall, begge Klædeboe; Abraham Henningsen, Klokker i [NN]; Jochum Pedersen Klædeboe; Stud Jessen; [NN] Grave, Bendsen, og Lyngbye; Madme Registrator Horns; og Jfr. Kistine Marie Friborg.
I 1801[xx] finner man hele familien i Klædeboe Kvarter i København, Cecilie Christiane inklusive, og seks år gammel, som hun burde være. Foruten foreldrene og søsknene, bor her den 24 år gamle Urtekremmersvennen Wilhelm Nicolai Kahn samt tjenestepigene Cathrine Dorthe Erlin (27) og Ane Marie Larsdatter (28). Og, tilslutt, Johanne Iverines mormor, den 78 år gamle enken Karen Bachevold Horn.
Samme år[xxi] aner man en forbindelse til Norge og Tønsberg, der man finner en kvinnet, Johanne Friborg, som er 37 år gammel og gift med «Doctor af land physicus i tønsberg etc.» Hans Iver Horn, en mann på 42. De bodde i Skolegaden og hadde flere barn, og selv om Joahnnes senere mann vaar flyttet fra byen så er det fristende å gjette på at grunnlaget for ekteskapet kan ha blitt lagt allerede her.
Johanne Friborg ble konfirmert[xxii] i Vor Frue Kirke påsken 1802, og er ført opp først av 13 piker som sammen med gutten utgjorde kullet på 23 ungdommer som kom for presten denne vårdagen.
For å forstå Johannes videre livsfortelling må man vite noe om den mannen hun senere giftet seg med, Gregers Winther Wulfsberg. Norsk Biografisk Leksikon[xxiii] kommer til unnsetning:
«Wulfsberg vokste opp i Tønsberg og ble privat dimittert til examen artium 1801. Deretter studerte han jus ved universitetet i København og tok juridisk embetseksamen 1804. Etter to år som underkansellist i Danske kanselli (den dansk-norske sentralforvaltning) kom han 1807 hjem til Norge og ble knyttet til den militære rettspleie som auditør ved Søndenfjelske infanteribrigade. Fra 1811 var han byfogd i Moss …»
Med andre ord, han tilbragte flere år i København[xxiv] som ung og lovende, og dermed en attraktiv kandidat som husbond for en datter midt i Urtekremmerens flokk av barn.
Hvordan, og hvornår, det ble bestemt at Johanne og Gregers skulle bli ektefolk er ikke kjent, men i 1811 giftet hun seg med Auditeur ved Søndefieldske Regiment, Gregers Winther Wulfsberg. Efter kongelig bevilling av 5 juli 1811 ble de hjemmeviet[xxv] på Lillestenseth, der han bodde, to ganger senere. Gregers’ far bodde på denne tiden i Drammen og hadde Lille Stenseth som «Lystgård» – altså fritidsbolig[xxvi].
Wulfsberg ble, visstnok, samme år utnevnt til byfogd i Moss, og det var kanskje den utnevnelsen som utløste beslutningen om å stifte familie.
Paret bosatte seg, naturligvis, på Moss der datteren Jensine Sophie Gram kom til verden 12 mai 1812. Hun ble hjemmedøpt av Hr Langberg og fikk dåpen[xxvii] bekreftet i kirken 28 juni samme år. Fadrene hennes ble frue Lerche; Madme Riis; Johan Friborg; Tolv Infjs. Abilgaard; Sorenskriver Herman Krefting; Magnus Tyrholm; og Hr Hvoslef.
Et drøyt halvår senere endret verden seg: det ble fredsslutning i Kiel, kongen avstod Norges trone for seg selv og sine efterkommere, norske stormenn møttes med Christian Frederik på Eidsvold og overtalte prinsen til å velge en konstitusjonell vei til kronen. Dermed gikk det ut et åpen brev fra ham til folket og de militære, om å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold for å gi Norge en ny forfatning.
Brevet, som er datert 19 februar 1814, la opp til en prosess som hadde to trinn blant de sivile: utpeke valgmenn i hvert sogn, og valgmennene som skulle komme sammen på amtsnivå og velge representanter. Det vil si: i byene var det bare en omgang.
I Moss møttes de stemmeberettigede i kirken allerede 25 februar, og valgte[xxviii] Audieteur og Byfoged Gregers W. Wulfsberg som sin representant.
Fra Moss til Eidsvold er det knappe 140 kilometer på moderne veier, og sikkrt ikke mer enn en lang dags reise på Johanne Iverines tid, så mannen var ikke nødt til å reise før 9 april, om han ikke skulle gjøre seg noen ærend underveis.
På den annen side: Johanne nedkom med datteren Emilia Mathilde 7 april 1814, og selv om menn ikke hadde noe fremtredende rolle i barnfødsler på denne tiden – eller senere – ventet vel Gregers med å reise til han visste at det var gått bra. Og som man kunne vente, barnet ble hjemmedøpt. Dåpen[xxix] ble bekreftet i kirken efter påske, nærmere bestemt 26 juni 1814. Fadrene hennes ble Frue Justitsraadinde Wulfsberg; Frue Mentsler; [NN] Chirurg Mentsler; Petter Tyrholm; og [NN] Schmidt i Moss.
På Eidsvold var ikke Wulfsberg av de mest fremtredende personlighetene, men gjorde sitt – som beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[xxx]:
Henrik Wergeland[xxxi] ga ham følgende karakteristikk:
Hvordan Johannes liv artet seg disse årene er naturligvis ikke mulig å slå fast, men en artikkel skapt av Moss Historielag gir et inntrykke av mangfoldigheten i byen – fattigdom og rikdom, sykdom og helse, rettsvesen og forbrytelser, bybranner og konsekvenser av krig, borgerskap og almue[xxxii].
Neste barn kom til verden to år efter riksforsamlingen. Jakob ble født 3 mars og hjemmedøpt[xxxiii]. Han døde samme dag, og ble begravet[xxxiv] 7 mars. Det var en av de tingene som skjedde: Jacob ble «fød syg».
Året efter gikk det bedre da Thora Elise ble født 27 mars 1817 og hjemmedøpt 4 mai det året. Dåpen[xxxv] ble bekreftet i kirken 11 juli og da var fadrene Gunnel Duus [?]; Maren [NN]; Colen Lindstrøm; Peder Pedersen; Ole Monsen; og Peder [NN].
Neste barn var en gutt som kom til verden 13 februar 1819. Han ble hjemmedøpt 21 samme måned. Dåpen[xxxvi] ble stadfestet i kirken 4 april. Da fikk han navnet Jacob, efter sin avdøde storebror, og fadrene Marte Torkildsdatter; Anne Syversen; Hellene Osmundsdatter; Johanna Jonassen; Lars Johannesen; og Han Torkildsen.
Bare halvannet år senere ble det en pike da Lagerthoe Cicilia meldte in ankomst 10 september 1820. Hun ble døpt[xxxvii] i kirken 10 oktober og fikk fadrene Frue Mentzler; Frøken Karen Herfordt; Jfr. Friborg; Agent Lars Semb; Skibscapitain Scheel; Examinatus jris Heiberg; og O: P: Dahl.
Sommeren 1824 var Johanne og barna en tur i Christiania, dit de ankom 21 juni of tok inn hos Fru Scheel[xxxviii].
Så skulle det gå ganske mange år før sistemann i flokken, Christian Friborg, så dagens lys 14 november 1826. Han ble hjemmedøpt fem dager senere. Denne dåpen[xxxix] ble bekreftet i kirken 14 januar 1827. Fadrene hans var Frue Nordrum; Frue Karen Rynning; Forvalter Anders Semb; Lieutenant Axel Quinsgaard; Overbetjent Christopher Beenstad [?]; og [NN] Frederik Lerke.
Samme år ble Johannes mann utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen, der skjedde i forbindelse med dåpen av den svenske – og altså norske – arveprinsen Carl Ludvig Eugene 11 mai 1826[xl]. Høsten 1829 ble han valgt[xli] som suppleant – varamann – til Stortinget for Moss. Og det ble han, igjen, i 1832[xlii], som representant i 1835[xliii], og som suppleant igjen i 1838[xliv].
Året efter, 10 juli, kom Johanne til Christiania og tok inn hos Fru Scheel[xlv].
Tidlig i 1831 reiste Wulfsberg til Christiania, der han tok inn på Hotel du Nord[xlvi] 7
mars, en gang til med ankomst samme sted[xlvii], 17 mars. Det er vanskelig å tenke seg disse reisene ikke hadde noen sammenheng med den utnevnelsen[xlviii] – annonsert i avisen 7 april – han mottok som Amtmand i Smaalehenenes Amt 30 mars 1831.
Kanskje var det Johannes sønn, «Student og Bogtrykkersvend Jacob Wulfsberg meddelt Prvilegium paa at anlægge og drive et Bogtrykkerie i Drammen[xlix]». Men noe ytterlige belegg for dette er ikke funnet.
Amtmand Wulfsberg reiste nokså ofte til Christiania, for det meste alene – men 10 juni 1833 var Johanne Iverine med – de tok inn på Hotel du Nord[l]. Antagelig skulle de møte sine døtre der – efter en reise, eller efter fullført skole-år, eller noe slikt: hele familien reiste tilbake til Moss med Dampskibet Constitutionen da dette gikk fra Christiania 11 juni[li]. Det vil si: mens to døtre er nevnt er Johanne ikke – kanskje ble hun igjen i byen.
Tre år senere var Johannes mann i Christiania igjen, sammen med en – navnløs – datter: de tok inn på Hotel du Nord[lii] 29 januar 1838.
I 1842 fikk Johanne kanskje et nytt billede å ha på veggen: mannen vant[liii] en litografi i lotteriet under Kunsftoreningens Generalforsamling i Christiania 30 november 1842: motivet var «De to Børn» av H. Dedekam.
Våren efter, 24 april, tok amtmannen og tre barn Dampskibet Prinds Carl til Christiania[liv]. Om Johanne var med er ikke kjent: hun kan, simpelthen, være unevnt – slik barna er det i forbindelse med losjiet, Hotel du Nord, som bare registrert Wulfsberg[lv] – men kanskje skulle barna annetsteds.
Sommeren efter, derimot, var Johanne og en av døtrene med til byen: de tok inn hos Procurator Wulfsberg[lvi] 2 juli 1843.
Økonomisk hadde Johanne og familien det romslig: mannens inntekt ble anslått[lvii] til 1902 speciedaler for 1843. Av det skulle det svares mellom 50 og 60 speciedaler i skatter.
Året efter, 1 august 1844, kom Johanne til Christiania[lviii] med «Christiania», en reise hun gjorde påny medd «Prinds Carl» en måned senere, 1 september[lix].
Om Johanne var med vites ikke, men Amtmanden og en datter ankom Christiania 19 februar 1845 og tok inn hos Candidat Wulfsberg[lx].
Senere samme år var hun i Christiana på egen hånd eller, det vil si, hun reiste hjem alene 26 juli, med Dampskibet Christiania[lxi]: de kan jo vært sammen i byen. 9 august var hun på vei til byen igjen, denne gangen om bord[lxii] Carl Johan.
I begynnelsen av august 1846 var Johanne i Christiania en tur til. Hun ankom med Carl Johan fra Moss, og var fremme 9 august.
Året efter døde Johannes mann. Amtmand Wulfsberg på Moss døde 23 september 1846 og ble begravet fra Moss Kirke 29 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i avisen[lxiii]:
Følgende vår tok Johanne turen til Christiania sammen med to av barna[lxiv] og, kanskje, Pigen Mathilde. De reiste med Nordkap og kom frem 30 april. Senhøstes 1849 ankom[lxv] hun, sammen med en datter, Christiania påny. Denne gangen reiste de med Constitutionen og kom frem 14 november.
Det kan se ut som Johanne var i byen oftere: hun kom tilbake[lxvi] med to barn derfra med båten – Prinds Carl – som avgikk 13 mai 1850, men returnerte[lxvii] 19 juli, om bord Christainia, med en sønn.
Hvordan Johanne levet i disse og de følgende årene er ikke synlig i kildene, men det er ikke umulig at hun efterhvert flyttet til Christiania der minst ett av barna, Lagertha Cecilia, i 1865[lxviii] bodde med sin mann Christopher Hansteen i Munkedammen.
Johanne Iverines begravelse er ikke funnet. Men, også dette dødsfallet ble annonsert i avisene[lxix]: