Anne Marie ble født i Skudeneshavn på Karmøy rundt 1772 – 1773: hun er ikke nevnt i kirkeboken, men et slikt år stemmer med senere opplysninger om alder. En index[i] sier at hun kom til verden 6 juni 1772.
Anne Maries far, Troels Christian Krog, ble sogneprest[ii] i Skudesnæs 10 juni 1757. Moren het Helene Sophie Hansdatter Meyer – hun var visstnok fra Orkdal, og de skal[iii] ha giftet seg i 1758. Karmøy Slektsforum har en del opplysninger om familien.
Første barn, sies[iv] det, var Antonette Augusta, født i Skudenæs 1759; visstnok[v] fulgt av Vilhelm Frimann 10 mai 1767.
Frederik Ahrentz, som selv skulle bli prest, ble født[vi] i 1769. Så var det altså Anne Marie, og efter henne, 3 oktober 1773 sies[vii] det, Abel Margrethe. Gjennom ham ble Anne Marie grandtante[viii] til kvinnesaksforkjemperen Gina Krog – men det fikk kanskje ikke Anne Marie vite.
Anne Marie ble rimeligvis konfirmert i midten av 1780-årene, men det er ikke funnet noen dokumentariske spor efter dette. Derimot kom det en ung personal kapellan[ix] til gårds i januar 1789 – Hans Jakob Grøgaard, en 25 år gammel bergenser.
Disse to skulle komme til å gifte seg, men året er ikke kjent: det var vel godt og vel før 1793, for omkring det året fikk paret sitt første barn, Anne Johanne.
Grøgaard ble utnevnt til kapellan[x] i Øyestad 31 mars 1797, og det er der man finner Anne Marie og familien i 1801[xi]. I tillegg til å være residerende kapellan er han forlikelseskommisær, og de er bosatt på Øyestad Lille. Foruten Anne Johanne som nå var åtte hadde de datteren Helene Sophie (6) og to andre barn. De hadde fem tjenestefolk – en mann og fire kvinner. Kvinnene var husholdersken Maren Christine Holbye (20); og så var tre piker: Anne Aanonsdatter (25); Rebecha Madsdatter (31); og Anne Maria Clasdatter (23). Mannen var den 22 år gamle Ole Jacobsen.
I Øyestad forble Grøgaard i 11 år «hvorved han erhvervede sig en sørgelig Menneskekundskab ): Bekjendtskab til Menneskets slette Side». Han « … modarbeidede med Iver alskens Overtroe blant Almuen, drev paa Skolevæsenets Forbedring og fik efter adskillig Modstand indført den evangeliske Psalmebog. I Aaret 1803 lod han i Trykken udgaae en Prædiken «Om Utidig Paaholdenhed paa det Gamle»[xii].
Sønnen Johannes ble døpt[xiii] i Øyestad Kirke 3 april 1798.Som fadre fikk han Madme Arentz; Jomfru Anne Magrethe Smith; Sognepresten Smith; Hr Christopher Lund; og Hr Juell [?] på Helle.
Nestemann, Troels Christian, så dagens lys våren 1800 og ble døpt[xiv] 26 mai det året. Fadrne var Frue Smith fra Frolands Verk; Jomfru Sophie Smith; Hr Capt. von Kuur; Hr Sundberg; og Johan F. Smith.
To år senere ble det en pike da Anne Marie kom til verden 6 april 1802. Hun ble døpt[xv] 9 juni samme år. Denne gangen var fadrene Frue Provst Jude Smith; Jomfr: Bie; Hr Justitsraad Nils Skytte; Hr Pastor Henning Bugge fra Mommedahl [?]; og Hr Christen Pharaoz.
Nestemann var en gutt – Christian Erhardt så dagens lys 9 november 1804. Da han ble døpt[xvi] 28 januar 1805 var fadrene Mad: Ole T. Ebbels; Frøken Anna Catr. Smith; Jomf. Helene Hirschholm; Foged Krejdal; Aanon Persen Natvig; og Studios: Hansen.
Anne Johanne meldte sin ankomst i 1807 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xvii] ble stadfestet i kirken 2 november det året. Fadrene hennes var Mad. Sophie Amalie Thoro; Jomfr. Andrea Smith; Ditlev Gantz Smith; og Studios. Berg på Helle.
En pike til, Antonette Helene Margrete, sies å være født 1809, men hun er døpt[xviii] først 12 mars 1810. Pikebarnet fikk fadrene Mad. Neersteen fra Helle; Mette Cold Smith; Jomfr. Helene Grøgaard; Hr Major Hans Arentz; Kiøbmand Thoro; og Eilert Rostousen.
Året efter ble Anne Maries mann utnevnt[xix] til sogneprest i Vestre Moland, en formiddags reise fra Øyestad og tyve minutters spasertur fra Lillesand sentrum. Den som overto som residerende kapellan efter ham var ingen ringere enn Nicolai Wergeland[xx].
«Grøgaard hørte til de såkalte opplysningsteologer. Tidens rasjonalisme fikk hos ham særlig uttrykk i en praktisk folkeopplysningsinteresse. Han var interessert i fysikk og matematikk, og han oppfant en elektrisk maskin, som han med hell anvendte på visse sykdommer. Han ivret for nye og bedre landbruksmetoder. Det sies at han i hungersnødens tid tok konfirmantene med seg ut i skogen for å vise dem spiselige mosearter. Han ivret for koppevaksinering, og han forsøkte seg med lærerseminar på prestegården. I tillegg likte han å gå i teateret, og han spilte fiolin, fløyte og orgel. Ettertiden har holdt ham for å være “en av Riksforsamlingens og det norske presteskaps ædleste mænd og ypperste talere[xxi]”
To år senere fikk Anne Marie enda en datter, Vilhelmine Frederike, som ble født 6 august 1812. Hun ble hjemmedøpt. Denne dåpen[xxii] ble stadfestet i kirken i Vestre Moland 25 oktober samme år. Fadrene var Madame Hanne Christine [NN] Møglestue; Jomfru Mathea [NN] Hilleborg Smith; Hr Niels Jusnæs; [NN] Christian Langaard; og Hr Niels Møller.
Efterhvert ble det 1813, og dernest, 1814 – og Kielerfred, notabelmøte, og åpent brev fra Christian Frederik, der det blir bedt om at det skal velges representanter til en forsamling som skal møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning. Valgene skulle, på landet, holdes i to omganger: det skulle utpekes valgmenn i hvert sogn og disse skulle så møtes for å kåre representantene for hvert amt.
I Vestre Moland, som på denne tiden innbefattet Lillesand og Høland, møttes man i Vestre Moland Kirke 11 mars 1814 og utpekte[xxiii] to sett valgmenn. Vestre Moland ville ble representert av Pastor Hans Jacob Grøgaard og Bonden Elling Simonsen Heldal, mens Høland ble enig om Bønderne Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie.
Valgmennene fra hele Nedenes Amt kom sammen på Brekke i Østre Moland og valgte, gjennom avstemning[xxiv], Sognepræsten for Vestre-Molands og Høvaags Sogne, Pastor Hans Jacob Grøgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Andreas Fredrik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Det vil si, dette ble ikke det endelige resultatet, for eieren av Nes Verk, Jacob Aall, som hadde vært en naturlig kandidat var fraværende i Christiania, og i nærheten av Christian Frederik – og på et eller annet vis ble han meldt in på Riksforsamlingen, nominelt med valgmennenes velsignelse.
Og det reflekteres i listen over representanter fra Nedenæs Amt, slik den ble publisert av Henrik Wergeland i 1842, der Sorenskriver Finne er fraværende, og der poeten skriver i en fotnote[xxv]: «Først var valgt som No. 2. Provst Vaade, og dernæst Provst Provst Findenhagen, der begge, af Grunde, der erkjendtes gyldige paa Amtsmødet, havde undskyldt sig». Med andre ord: Jacob All kom seg med på mer en litt ureglementert vis!
Under møtene på Eidsvold var Grøgaard aktiv og deltok i debattene, men hadde nok ikke noen avgjørende innflytelse på resultatet.
Wergelands[xxvi] karakteristikk av Grøgaard var positiv: «En varmtfølende, oplyst Fædrelandsvæn af Wedels Tænkesæt og vittig, livlig Veltalenhed, som ofte lod sig høre i Debatterne. Gjorde gode Bemærkninger».
Uansett, alle møter tar slutt og på Eidsvold holdt man siste sesjon 20 mai, og så reiste representantene hjem – noen direkte, andre gjorde seg ærend underveis, noen besøkte sikkert venner og slektninger.
Hvordan Grøgaard reiste vites ikke, men Anne Marie fikk vel gjerne mannen hjem igjen tidlig i juni 1814, og så kunne dagliglivet fortsette.
Året efter fikk Anne Marie barn igjen; Charlotte Lovise Amalie ble født 27 februar 1815 og hjemmedøpt samme dag. Hun ble fremstillet i kirken 5 juli for å få dåpen[xxvii] stadfestet, og fikk da fadrene Provstinde Cathrine Krog, født [NN]; Madme Mette Lassen; Jfr. Anne Marie Grøgaard; Hr Pastor jens Lassen; Hr Pastor Hans Wilhelm Dop Smith; Hr Søren Dometius Maglestue; Hr Lars Stamnes; og Hr Troels Christian Krogh Grøgaard.
Siste barn skulle bli, for Anne Maries vedkommende, en gutt. Frederik Christian Holberg så dagens lys juledagen 1817 og ble hjemmedøpt 9 januar 1818. Dåpen[xxviii] ble stadfestet i kirken først om sommeren, 18 juni, samme år. Fadrene hans var Hr Bendix Nyrup Rosenkilde; Hr Ouen [NN]; Johannes Grøgaard; Madame Severine Ernestine Stenersen; og Jomfr. Anne Marie Grøgaard.
Noen år senere, i 1822, fikk Anne Maries mann et nytt kall, denne gangen Nykirken i Bergen, byen der han hadde vokst opp og gått i skole. Hvor de kom til å bo er ikke kjent, men det er vel naturlig å tro at de hadde bolig i nærheten av kirken, som ligger mellom Strandgaten og C. Sundts Gate. Kallet var blitt ledig ved at kollegaen fra Eidsvold, Jonas Rein[xxix], døde i desember 1821.
De neste årene levet Anne Marie og mannen et stille liv i Bergen: det er knapt sett tegn til dem i kildene. Og efter femten år døde Pastor Grøgaard.
Han gikk bort 22 mars, 73 år gammel og ble begravet[xxx] klokken 12, 5 april.
Anne Marie rykket inn annonse i avisene[xxxi]:
« Med dyb Vemod tilkjendegives herved for fraværende Familie og Venner, at min høitelskede Mand, Sognepræst og Ridder Hans Jacob Grøgaard, i en Alder af 73 Aar, den 22de dennes ved en stille Død indgik til den evige Hvile.
Bergen, den 25de Marts 1836.
Anne Marie sal. Grøgaard
født Krog».
Hvor det ble av Anne Marie efter dette er foreløpig ikke kjent.