67 Marte Paulsdatter Balke

Marthe ble født 3 november 1787 og døpt[i] 22 søndag efter trefoldighet, som dette året var dagen efter, 4 november. Fadrene var Anders og Anders Balche; Friderich Dyhren og Quinde Pernille; og Madam Berthe Larsdatter.

Foreldrene var Paul Pedersen Balche og Berthe Larsdatter Kobberstad. De hadde giftet[ii] seg 8 januar 1778 – da Paul var dragon.

Første barn var en gutt, Peder. Han kom til verden våren 1779 og ble døpt[iii] Rogate – 9 mai dette året[iv]. Fadrene var Friderich Dyhren og Qvinde; Ole Kobberstad og Qvinde; og Lars Balche.

Nestemann var også en gutt. Lars ble født 26 november 1782. Da han ble døpt[v] 1 søndag i advent – 1 desember – 1782 var fadrene Anders Balche; Anders Schiestad og Qvinde; samt Iver Balche og Qvinde.

Tredje barn ble en pike, Gunnild, som så dagens lys 16 april 1785. Hun ble døpt «Almindelig Bededag ved Balche» – antagelig 4 mai dette året[vi]. Som fadre fikk hun Ole Balche; Lars Balche; Friderich Dyhren og Qvinde; og Pernille Hansdatter Helgestad.

I 1801[vii] finner man Marte hjemme hos faren på Kirkebalke. Sammen med henne finner man alle søsknene: Peder (22); Lars (19); og Gunnild (16). De hadde en tjenestepike, Mari Andersdatter (22). Og hos dem bodde, på denne tiden, legdslemmet Mari Hansdatter – en 61 år gammel enke.

Kirkebokinnførselene om konfirmasjoner for de neste årene, frem til 1808, synes tapt, men Marthe kom nok for presten, for ellers ville hun ikke kunnet gifte seg.

Det gjorden hun da hun var omkring 24 år gammel. Hennes tilkommende var Niels Friderichsen Dyhren, en lokal gutt og korporal i 1ste Agershuusiske Infanteriregiments Artiellerie-Compagnie. Han hadde vært med i krigen i 1807-1809, og gjort tjeneste som sekondløytnant, men sa neitakk til en løpebane som offiser, med den begrunnelse at han heller ville være bonde[viii].

Paret hadde kongelig bevilling og som kausjonister hadde de Frideric Dyhren og Paul Balke. Vielsen[ix] fant sted i huset 3 april 1810.

Første barn kom til verden året efter. Peder ble døpt[x] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Guile.

To år senere ble det en pike. Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 ble hjemmedøpt. Dåpen[xi] ble stadfestet i kirken 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.

1814 begynte å nærme seg, og med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.

I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xii]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.

Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.

Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.

En spesiell omstendighet ved Marte er at hun ikke bare var gift med en Eidsvoldsmann, men også søster av en annen. Maris bror, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[xiii] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.

I hvilken grad disse to totningene holdt sammen under riksforsamlingen, eller konene deres hadde kontakt hjemme, er naturligvis ukjent: men det var små samfunn og det var uunngåelig at de møttes. Og det ser ut til at disse to parene var fadre for flere av hverandres barn i årene som fulgte.

Året efter Eidsvold fikk Marthe en datter til. Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[xiv] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.

To og et halvt år gikk, og så meldte Fridericha sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[xv] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.

Fridericha skulle ikke få leve opp. Marte og Niels mistet datteren bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[xvi] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.

Et drøyt år senere ble det enda en pike. Hun ble født 13 november 1820. Da hun ble døpt[xvii] 3 desember fikk sin avdøde søster Frierichas navn, og fadrene Even, Gunild, Gite, Peder og Marit Balke; samt Gunild Dyren.

Det skulle bli to barn til, begge piker. Først ute var Pernille som ble født 11 februar 1823. Hun ble døpt[xviii] først 30 mars. Da var fadrene Lars og Helene Klammerstad; Peder Balkes Berte Maria; Peder Rognstad; Jacob og Helene Rognstad; Hans Rognstad; og Kisten Pernille Fost:.

Og, dernest, Pauline. Hun kom til verden 17 mai 1826 og ble døpt[xix] i Balke kirke 11 juni samme år. Som fadre hadde foreldrene valgt Peder og Mari Balke; Even og Gunnild Gihle; samt Peder Rognstad.

Hvordan Marthes liv artet seg disse årene og de som fulgte er ikke egentlig kjent: som kvinner flest i denne tiden har hun satt få spor i kildene. En gang i mellom ser man et glimt av mannen – og i noen tilfeller på et vis som sikkert ble snakket om hjemme høsten efter Pauline kom til verden:

«      Fra Havnegangen i Fjeldet ved Hougelien i Lands-Torpen er for en Maaneds tid siden bleven borte en Lysebruun Hoppe, 2 ½ Aar gammel, mærket paa begge Forbenene med Bostaverne L P S B. Skulde Nogen kunne give Oplysning om den, og bringe den til sin Eier Niels Dyhren paa Toten, saa betales med Erkjendtlighed alle medgaaede Omkostninger.
        Dyhren paa Toten, den 11te October 1826. N. Dyhren[xx]».

Ved Dyren hadde det vært et vannskyts-sted, men dette var nedlagt[xxi] i 1832 og da ble det kanskje stillere enn før.

Året efter fikk Marthe sitt siste barn, en gutt. Carl ble født 12 mai 1833 og hjemmedøpt[xxii] 26 samme måned. Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, for Carl døde nokså snart, allerede 28 mai. Han ble begravet[xxiii] 1 juni.  

Sommeren 1835 var Marhtes mann valgmann[xxiv] for Østre Toten i forbindelse med Stortingsvalget det året, og det samme i 1838[xxv].        

Og med det svinner både Marthe og mannen fra kildene.

Marthe levet i neste tyve år til og døde, 70 år gammel, 26 oktober 1857. Hun ble begravet[xxvi] 7 november.


[i] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 252

[ii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 101
[iii] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 122
[v] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1773-1793, s. 175
[vii] Folketelling 1801 for 0528P Toten prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058260001843
[viii] Bernt Moe,             Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845, 74. Dyhren, Niels, p 54, http://runeberg.org/eidsvold/0064.html
[ix] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 7
[x] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 30
[xi] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 8, 1809-1814, s. 78
[xii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 67, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xiii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xiv] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1814-1820, s. 26
[xv] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1814-1820, s. 61
[xvi] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1814-1820, s. 117
[xvii] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 2, 1820-1827, s. 15
[xviii] SAH, Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 2, 1820-1827, s. 57
[xix] SAH, Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 10, 1820-1828, s. 96
[xxii] SAH, Østre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1827-1839, s. 46
[xxiii] SAH, Østre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 1, 1827-1839, s. 107
[xxvi] SAH, Østre Toten prestekontor, Ministerialbok nr. 4, 1857-1865, s. 280