Hanna Susanne kom til verden i Christiansand 27 juni 1779, klokken 1 om eftermiddagen. Hun ble hjemmedøpt av Doctor Smith 30 juni. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 22 juli. Da ble hun holdt av Frue Bispinde Hagerup. Fadrene var var Mad. Isabella, Hr Stads-Capitain Niels Moes; Frøken Hullebor Abel; Hr Ingenieur-Capitain Ecklev; og Mons: Edvard Arctander.
Foreldrene var Hr Raadm Otto Nideros og Madm Marechen Arctander. De hadde giftet seg i Kristiansand – viet[ii] i huset efter kongelig bevilling – 19 januar 1773. Han var jurist og ble konstituert som lagmann, den siste, i 1797 i Agder, og også borgermester i byen Kristiansand[iii].
Otto og Marechen fikk sitt første barn året efter bryllupet. Just Arctander kom til verden 5 september 1774 klokken 2 formiddag, og ble døpt[iv] 24 samme måned. Han ble holdt over dåpen av Frue Margaretha, Hr Capitaine Arctanders; fadrene var Jomfru Bolette Westermand; Stiftsamtmand Hans Hagerup; Hr Capitaine Just Arctander; og Hr Krigs Raad Jacob Pavels.
Et år senere ble det en gutt til da Hans Hagerup så dagens lys klokken 9 eftermiddag, 7 november 1775. Da han ble døpt[v] 15 samme måned ble han holdt av Frue Bispinde Tideman[vi]. De andre fadrene var Jomfrue Isabella Arctander; Obriste von Diderichsen; Hr Etats Raad Monrad; og Hr Commandeur Capitain Krogh.
To år senere var det Jan Smith som ble født, det skjedde klokken 1 om eftermiddagen, 19 januar 1777. Da han ble døpt[vii] 28 samme måned ble han holdt av Frue Sara, Hr Justits Raad og Hauptmand Holms. Fadrene var Madm Christience Hedevig, Daniel Isachsens; Hr Capitain Christian Friderich von Suchow; Sr Peder Mørch; og Monsr Nils Moe.
Jan Smith døde som liten, klokken 7 formiddag, 30 juni 1780. Han ble begravet[viii] i kirkens kjeller 4 juli, og da ble det ringt i klokkene.
Så var det altså Hanna Susanna, og efter henne, Margaretha. Denne lillesøsteren så dagens lys 14 juni 1782 klokken 11 eftermiddag. Hun ble hjemmedøpt av Doctor Smith 26 juni. Da dåpen[ix] ble stadfestet i kirken 9 juli, ble hun holdt av Frue Velbaaren og Kammerherrerinde Adler. Fadrene var frue Majorinde Flinck; Frøken Eckleff; Obriste Lytzow; og Capitain Gaarder.
Noen flere barn ser det ikke ut til at det ble.
I 1801[x] finner man Hanna Susanne og resten av familien i Østerbyen 1ste Qvarter i Christiansand, i Rode No 1 og Gård nummer 2. Foruten henne selv finner man faren, som nå er borgermester i byen og 65 år gammel, sammen med moren, som er 51. Brødrene Just (26) og Hans (25) er begge registrert hos foreldrene, men «Begge uden lands i søe fart». Og, til slutt, Margareta som er 18 år gammel. Familien har fem tjenestedrenger og tre tjenestepiker: blant drengene var det nok flere som var knyttet til embedet. De var Ole Aanonsen (19); Jens Pedersen (16); Endre Jensen (21); Knud Knudsen (20); og Lars Gunders (16). Pikene var Anna Børrusdatter (22); Aase Jonsdatter (20); og Inger Christensdatter (29).
Hanna Susanne giftet seg da hun var midt i tyveårene. Hennes – noens – utvalgte var Daniel Willoch Isaachsen, en 35 år eldre men meget velstående kristiansander. Bryllupet sies[xi] å ha funnet sted mot slutten av 1805, men vielsen er ikke funnet.
Daniel hadde vært gift tidligere, med Christiane Hedevig Christensen: de hadde flere barn sammen. I 1801[xii] bodde han i gård nummer 485, i Rode No 8. Da var han enkemann, og «Holland consul dansk borger og kiøbmand». Sammen med ham fant man sønnen Peder som var 23 og «Fuldmægtig» og den 14 år gamle fosterdatteren Abel Nielsen. Og en mengde tyende.
Om Hanna og Daniel er det fortalt[xiii]:
Hanna Susanne og Daniel skulle få ett barn sammen. Daniel Otto Christian kom til verden 22 august 1806 og ble døpt[xiv] 19 september samme år. Fadrene var Madame Nideros; Moderen; Capt. v. Kervel; Isaach Isaachsen; Peder Isaachsen; og Faderen.
Hvordan Hanna Susanna hadde det de neste årene er det ikke noe direkte belegg for. Hun hadde det godt, rent økonomisk, og brukte vel tiden på sønnen og på hjemme – og på andre familieanliggender. Og sikkert en del selskapelighet: borgerskapet i Kristiansand hang ikke med hodet!
Så lenge det varte. For Daniel døde[xv] noen år senere, litt over 68 år gammel. Han gikk bort 25 februar 1813, men det synes å være litt usikkert med hensyn til under hvilke omstendigheter: begavelsesdatoen er ikke registrert i kirkeboken for Kristiansand. Kanskje han døde under en reise.
Uansett, Hanna Susanna var 34 år gammel og enke. Og fordi hun satt godt i det var hun sikkert eftertraktet. Og efter to og et halvt år ble hun gift for annen gang. Denne gangen hadde hun nok litt mer innflytelse på valget av mann, som falt på Diderich Hegermann. Han var, først og fremst, offiser, og er omtalt av Ovenstad[xvi]:
Året før Hanna Susanna og Diderich giftet seg var 1814: det begynte med fredstraktat i Kiel, fortsatte med notabelmøte, efterfulgt av brev til det norske folk fra Christian Frederik, der både sivile og militære ble bedt om å utpeke representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
I Oplandske Infanterie-Regiment samlet både de marsjerende bataljoner og depot-bataljonen seg ved kirkene i Sørum, Skydsmo, og Nannestad. Det skjedde 25 februar. Hver enhet utpekte, efter at det var avlagt ed til Norges selvstendighet, to valgmenn – en offiser og en av under-klassen, dvs soldat eller under-offiser. I begge tilfelle var det krav om at de valgte skulle være nors-fødte, og for under-klassen skulle vedkommende også være gård-eier, altså selv-eiende bonde. Valget[xvii] falt på Oberst og Ridder v. Hegermann og Commandeer-Sergeant, Dannebrogsmand, Harildstad av Qvamske Compagnie. Oversendelsesbrevet, der valget blir annonsert, ble undertegnet på Sørum Gård 27 februar.
På Eidsvold var Hegermann ganske aktiv – allerede første møtedag ble han medlem av komiteen[xviii] som skulle komme med forslag om reglement for forsamlingen. Han stemte med folk som Falsen og Jacob Aall, og satt i presidentskapet med Christie, og også i Constitutions-Committeen[xix]. Han var opptatt av verneplikt, militær oppdragelse, at grunnloven skulle bli alment kjent og forstått, og kongens stilling i forhold til Stortinget[xx].
I forbindelse med Mossekonvensjonen var det Hegermann som ved sin underskrift bekreftet riktigheten av den teksten i konvensjonene som ble publisert[xxi].
17 november 1814 ble Hegermann utnevnt til Statsråd[xxii], visstnok meget mot sin vilje.
Hvordan Hanna Susanne kom i kontakt med Hegermann er ikke kjent: det har vel vært gjennom andre, eller kanskje statsråden og generalen var et ærend i Kristiansand, og at man møttes sosialt.
Uansett, bryllup ble det. Ikke i Kristiansand, men i Christiania, der de ble viet[xxiii] hjemme i huset 2 desember 1815. Når Hanna Susanna var kommet til byen og hvordan er ukjent – men hennes tilkommende var både en general-offiser og statsåd for forsvarsmakten: han hade helt sikkert det nødvendige til disposisjon.
Hanna Susanna bragte med seg inn i ekteskapet gården Boen like utenfor Kristiansand, det ver der de skulle komme til å bo senere – sier Norsk Biografisk Leksikon[xxiv], som også for teller at mens han var religiøs og enkel av vaner, var hun «livlig og spiritiuell»
Første barn av dette ekteskapet ble en pike, Hanna Esther. Da hun kom til verden 3 desember 1816 var Hanna Susanne tilbake i Kristiansand. Pikebarnet ble døpt der 2 januar 1817 og fikk da fadrene «Modern»; Frue Margrethe, Artielleriecapt Chr. Fangens; Artillericapt Chr. Fangen; og «Faderen».
Neste gang ble det en gutt. Johan Kay Diderich Otto. Han kom til verden 6 desember 1819 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xxv] ble bekreftet i kirken i Tveit 3 juli 1820. Fadrene var Amtmand hendrich Hegermann; Hendrik [NN] [NN]; Student [NN]; Fru Hanna Isaachsen Hegermann; og Mad: Gyurstrøm [?].
Tredje og siste barn var en pike. Louise Wilhelmine kom til verden 5 mars 1822 og ble døpt[xxvi] i Kristiansand 10 november samme år. Da var fadrene «Moderen»; Fru margrethe, Kap. Christen Fangens; Faderen; Kaiptain Christen Fangen; og og Kjøbmand Ammund Giørdrum.
Efter dette levet Susanna Hanna og familien forholdsvis stille i Kristiansand og Tvedt – hun hadde vel sine hsulige sysler, barn og familie å ta vare på – han var opptatt med lokale tillitsverv, fattig-kommisjon og Landhusholdningsselskapet, og holdt sikkert kontakten med offisersbrødre[xxvii].
Det vil si, ikke helt stille: i 1832 ble hun og familien utsatt for et innbruddstyveri:
I 1835 var det tyfoidfeber i Kristiansand, og både Hanna Susanne, mannen, og eldstdatteren ble syke – om ikke alle sammen ble det.
Frøken Anne Esther Hegermann, 18 år gammel, døde av «Nervefeber» 2 februar 1835. Hun ble begravet[xxviii] 5 samme måned.
Statsraad Diderich Hegermann døde av «Nervefeber» to dager efter begravelsen, 7 februar 1835, 72 år gammel, og ble begravet[xxix] 12 samme måned.
Morgenbladet trykket en lang nekrolog[xxx], og Hanne Susanne annonsert dødsfallet i avisen[xxxi]:
Hanna svinner fra kildene efter dette, men ble boende i Kristiansand resten av livet.
Hanne Susanne Christine fød Nideros, Statsraad D. Hegermanns Enke, døde 79 ½ år gammel 5 november 1858. Dødsårsaken var alderdom. Hun ble begravet[xxxii] 10 november.
Også dette dødsfallet ble gjort kjent gjennom avisene[xxxiii]:
https://www.geni.com/people/Hanne-Susanne-Nideros/6000000009908146911