Birgithe Gurine ble døpt[i] i Strømsø Kirke 5 mars 1770. Fadrene hennes ble Mad. Dorthe, Jacob Vilders; Jomf: Bøhme; Hr raadmand Sahm; Insepct. Hofmand; og Toldskriver Arveschoug.
Foreldrene var Hans Thomas Veier og Magdalene Kiil, de hadde giftet[ii] seg 20 februar 1761 i kirken på Solum i Telemark.
Foreldrene var begge opprinnelig fra Skien, men Hans Thomas Weyer var blitt havnesjef havnefogd i det som senere skulle bli Drammen.
Birgithe giftet seg da hun var noe over 23 år gammel, i romjulen 1793. Hennes utvalgte – utvalgt av hvem er ikke sagt – var Jørgen Aall, en ung forretningsmann fra Porsgrunn. De var ikke forlovet på forhånd, men ble viet[iii] av Hr Sørensen i kirken på Strømsø 27 desember 1793.
Norsk Biografisk Leksikon[iv] foreteller, kort, om Jørgen:
I dette tilfellet finnes det en samtidig beskrivelse[v] av bryllupet:
Det skulle bli 9 barn, alle i Porsgrunn. Det første var en pike: Amborg Nicoline. Hun ble døpt[vi] i Østre Porsgrunn Kirke, også kjent som Jesu Kirke, 8 mars 1795. Fadrene var Mad. Andra, Nicol. Aals; Jürgen Wrights Elizabeth Hedetz; Jomfr. Inger Aall; Jacob Aall Senior; Jens Kiil; Ulrich Frederic [NN]; [NN]; og Hans Christie [?].
Neste barn ble også en pike. Hanna Thomine Magdalena ble døpt[vii] 22 juli 1796. Da var fadrene Enke-Frue Magdalena Weyer; Ulrich Cappelens Kone, Benedicta Henricha Aall; Jomfru Christiance Aall; Kammerherre Søren v: Løvenskiold; Justice Raad Christian Rasch; Hr Nic: Benj: Aall; Hr Niels Aall; Hr Jørgen Wright; og Hr Nicolaj Aall junior.
Så, ved tredje mulighet, ble det en gutt. Niels Weyer ble døpt[viii] 17 desember 1797. Fadrene hans ble Kammerherre S: von Løvenskiolds Fr. Benedichta Henrica Aall; Peder Floods Kone Inger; Jomf: Karen Christie; Major Ribbeneeg; Lars Gartner; Lars Iversen; Elias Winther; Kammerjunker Løvenskiold; og Jacob Wilhelm Rasch.
Mariana ble døpt[ix] 24 januar 1799, og for henne valgte foreldrene som fadre Doctor Møllers Enke Fru Eleonora Hedevig Rasch; S. Rasch’s Kone Charlotte Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Rasmus Helletz; Job Arveschoug; Niels Aall; Carl Møller; Hans Møller; og Job Kiil.
Mariana fikk ikke leve opp. Hun døde bare halvannet år gammel og ble begravet[x] 11 oktober 1800.
I 1801[xi], i februar altså, finner man Birthe Gurine Weyer og mannen, «Borger og kiøbmand» Jørgen Aall, i Gaard nummer 41 i Porsgrund Østre, sammen med barna Amborg Nicoline (6); Hanna Thomine (5); og Niels Weyer (4). Foruten familien bestod husstanden av Skriverkarl Christian Bruun (22); samt re tjenestepiker og to drenger: Barbara Andersdatter (32); Ingeborg Olsdatter (28); Solve Larsen (25); og Halvor Christensen (16).
Da folketellingen ble tatt opp var Birthe Gurine syv måneder på vei med neste barn. En liten pike ble født senvinteren, og da hun ble døpt 19 mars ble naturligvis navnet Mariane. Fadrene hennes ble Doctor Møllers Enke Frue Eleonora Hedevig Rasch; Madme Charlotte Rasch fød Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Auditeur Wessel; Niels Aall; Capt: Christian Monrad; Capt: Anders Hall; Hans Møller; og Job Kiil.
Året efter var det Benedictha Henriette Severines tur. Hennes dåp[xii] fant sted 3 juni. Da var fadrene Kammerherrerinde Benedictha Henriette Aall; Hr Jacob Aalls Kone Christiana Elisabeth Boyesen; Jomfr: Adelheide Rasch; Kammerherre Adeler; Kammerherre S. Løvenskiold; Justitz Raad Ejlert Hagerup; Søren Rasch; og Severin A. Gyldenpalm.
De tre siste barna ble alle sammen piker. Først Wilhelmine Fridericha Aall, som ble døpt[xiii] 18 juli 1806 og da hadde fadrene Amtmand Løvenskiolds Frue Sophia Knuth; Niels Aalls Kone Madme Christine Blom; Frøken Margrethe Fredericha Sophia Løvenskiold; Hr Justitz Raad Hans Holst Klokker; Doctor Jessen; Toldinspecteur Thomas Hammond; Peder Flood; og Niels Løvenskiold.
Det var vel, for så vidt, ikke noe som hadde med hverken Birgithe eller mannen å gjøre, men i 1807 fikk Porsgrunn sitt første apotek; Jørgen støttet åpningen[xiv] – og fordi kvinner så efter mange barn var kanskje en slik insitutusjon viktigere for henne, ikke minst fordi man ofte solgte krydder og, tør man si det, sminke-saker der også.
Constance ble født 30 mai 1808. Dåpen[xv] fulgte 16 juni. Denne gangen var fadrene Madame Amborg Aall; Jens Kiils Kone, Constance; Jomfru Birgithe Wright; Hr Pastor Rein; Borgermester Collet; Christian Bowin; Christian Paus; Manlieus Gyldenpalm; og Carl Nicolay Løvenskiold.
Og så, helt til slutt i denne flokken, Elisabeth Jørgine Birgitte. Hun ble født 15 april og døpt[xvi] 4 mai 1810. For henne valgt foreldrene Madame Elisabeth Wright; Madame Iversen; Jomfru Bergithe Wright; Herr Jacob Aall Senior; Ulrich Frid. von Cappelen; Hans Møller; Niels Aall; Nicolai Benjamin Aall; Simon Wright; Just Wright; og Carl Møller.
To år senere ble Birgithe of familien rammet av tragedie: datteren Benedicte døde i slutten av januar 1812, bare 4 ½ år gammel. Hun ble begravet[xvii] 3 februar.
Senere samme år fikk de besøk av Claus Pavels, han som beskrev bryllupet, og som senere hen var blitt slottsprest på Akershus (han skulle senere bli biskop i Bergen)[xviii], og i dagboken beskrev han visitten slik:
I de foregående årene hadde Napoleonskrigene rast over Europa og verden, det var uår, blokade og nød i Norge, og efter hvert opprant 1814: Kielertraktat og kongens avståelse av Norge, Christian Fredrik bestemte seg til å få Norges krone, et møte med mange av rikets førende menn overtalte ham til å søke en politisk vei mot målet, heller enn å støtte seg på arveretten – som kongen likeel hadda fra sagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle bli utsett representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
I Porsgrund «vare denne Byes samtlige Indvaanere» – kanskje en mild overdrivelse – samlet i kirken 4 mars 1814, og der «blev ved frit Valg og Stemmefleerhed» Grosserer og Stads-Capitain Jørgen Aall kåret[xix] som byens utsending til Riksforsamlingen.
Med over fem uker frem til møtet skulle åpne hadde Jørgen Aall god tid til å forberede seg. Fra Porsgrunn til Eidsvold er det, på moderne veier, 22-23 mil – og det tok nok noen dager med hest og vogn, men veiene i denne delen av landet var gode og om ikke det var altfor vått skulle man klare reisen på noen dager. Altså var vel Birgithe elene hjemme i Porsgrunn fra en gang i den stille uke dette året.
Under de formelle forhandlingene på Eidsvold var ikke Jørgen Aall svært synlig, men viste interesse for særskilte saker[xx]:
Riksforsamlingens siste møte fant sted 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå skulle hen: mange hadde sikkert ærender underveis, og mange ville nok høre nytt fra Eidsvold. Men Birgithe og barna fikk ham nok hjem igjen før slutten av mai eller helt i begynnelsen av juni: en fin tid av året.
Jørgen Aall fortsatte sin karriere i politikken, han ble medlem både av det overordentlige Storting høsten 1814, og dernest i det første ordentlige Storting 1815-1816. Norsk Biografisk Leksikon forteller:
I 1815[xxii] finner man Birgithe – under det pussige navnet Berget – sammen med mannen i gård nummer 33 i Østre Porsgrund. Alle barna er hjemme. I tillegg finner man en rekke personer boende hos dem, uten at det er helt klart hvem de er eller hvorfor de kommet: Jørgen Flood, en 22 år gammel mann: man kan vel tenke seg ham i rollen om huslærer; tre blade Linaae to kvinner og en mann – i alderen 23 til 29; 34 år gamle Scharlodt Winge ; og den jevngamle Marie Kistine Boe. Disse kvinnene er alle beskrevet som «jomfru». Så følger fem menn: to er ikke beskrevet, en er matros, og de to siste drenger: disse var nok knyttet til forretningsdriften og jordbruket. Og til slutt, ikke færre enn syv piker, altså hushjelper av ulike slag og fra 18 til 30 år gamle.
I det hele tatt: det var et svært velstående hjem: Birgithes mann ble ilignet 3’100 spesiedaler ved sølvskatten[xxiii] i 1816. Til sammenligning betalte Grev Wedel Jarlsberg[xxiv] 7’500 og han eiet, gjennom sin kone, Bogstad i tillegg til grevskapet sitt.
Men alt jordisk er forgjengelig, og noen år senere veltet ulykkene inn over familien. Først fordi tidene var dårligere for handelsmenn, Jørgen kom i vanskeligheter, og i siste omgang kom problemene inn i hjemmet på bokstavelig vis[xxv]:
Det skulle skje mer: om enn kreditorene var villig til å akseptere et forslag fremlagt av Aall på møtet 4 mars, måtte neste møte, berammet til 1 juni og der forslaget skulle vedtas, holdes hjemme hos Niels Aall. I avisannonsen 11 mai heter det «Imidlertid er den Ulykke indtruffen, at bemeldte Hr Aalls Gaard er afbrændt[xxvi]». Eldstedatteren Amborg ble så vidt reddet ut av en gårdsgutt[xxvii].
Familien flyttet derefter ut på sin landeiendom «Roligheden» som var blitt overtatt av slektninger og stillet til disposisjon som bolig.
Der døde Birgitte Gurine Aall, født Wejer, 25 august 1819 og ble begravet[xxviii] 31 august. Hun var 49 ½ år gammel.
Jørgen – som aldri giftet seg igjen – rykket inn en notis, skrevet før begravelsen, i avisen[xxix] som langt på vei bekrefter Biskoop Pavels bemerkninger om ektefellene: