70 Birgithe Gurine Veyer

Birgithe Gurine ble døpt[i] i Strømsø Kirke 5 mars 1770. Fadrene hennes ble Mad. Dorthe, Jacob Vilders; Jomf: Bøhme; Hr raadmand Sahm; Insepct. Hofmand; og Toldskriver Arveschoug.

Foreldrene var Hans Thomas Veier og Magdalene Kiil, de hadde giftet[ii] seg 20 februar 1761 i kirken på Solum i Telemark.

Foreldrene var begge opprinnelig fra Skien, men Hans Thomas Weyer var blitt havnesjef havnefogd i det som senere skulle bli Drammen.

Birgithe giftet seg da hun var noe over 23 år gammel, i romjulen 1793. Hennes utvalgte – utvalgt av hvem er ikke sagt – var Jørgen Aall, en ung forretningsmann fra Porsgrunn. De var ikke forlovet på forhånd, men ble viet[iii] av Hr Sørensen i kirken på Strømsø 27 desember 1793.

Norsk Biografisk Leksikon[iv] foreteller, kort, om Jørgen:

«Aall tilhørte en av de fremste familiene i Grenland og vokste opp i et velstående og kultivert miljø. Han ble handelsutdannet i Storbritannia og Frankrike, hvor han oppholdt seg sammen med broren Niels i årene 1787–89. Deretter gikk han inn i farens forretning, og da virksomheten etter dennes død ble delt mellom brødrene, startet Jørgen Aall 1800 sitt eget firma i Porsgrunn. Han drev med trelasthandel og skipsrederi»

I dette tilfellet finnes det en samtidig beskrivelse[v] av bryllupet:

        «Om Jørgen Aalls og Birgitte Weyers Bryllup kan den bekjendte Biskop Pavels, der netop ved denne Tid var bleven Prst i Eidanger, fortælle følgende: «Det var en Søndag Eftermiddag først i Begyndelsen av 1794; jeg havde den Dag prædiket i Eidanger og spis Middag paa Tveten hos Sorenskriver Nors.
        En ung Kjøbmand Aall havde været i Drammen og giftet sig og ventdes nu hjem med sin unge Kone. Hele det elegante Porsgrund vilde tage det nygifte Par imøde. Sorenskriveren og hans Kone var ogsaa af Partiet og overtalte mig til at følge med. Vi samledes paa Lillegaarden, en Fjerdingvei hinsides Kirken. Der kom de unge Folk østerfra, og efterat havet tagt nogle Forfriskninger, kjørte vi i en Karavane paa 42 Slæder til Brudgommens Fader N. B. Aall. Et prægtigt Maaltid ventede os der; en Time efter Midnat fulgte vi Jørgen Aall og hans Kone til deres yderst smagfulde Bolig, og Klokken 3 var vi igjen å Tveten.
        Faa Dage efter gav det unge Par et stort Middagsgilde, og jeg blev indbuden med dertil.
        Dette Hus blev mig fra den Dag det kjæreste i den hele Egn. Mand og Kone var to meget elskværdige Mennesker; hun især uendelig interessant og en af de agtværdigste Hustrue og Mødre jeg har kjendt. I intet Hus fandt jeg den Aands og Hjertets Næring, som i deres; sjeldne, høitidelige Festdage var de Dage jeg tilbragte der, men desto omhyggeligere bevarde ogsaa Hjertet deres Minde».

Det skulle bli 9 barn, alle i Porsgrunn. Det første var en pike: Amborg Nicoline. Hun ble døpt[vi] i Østre Porsgrunn Kirke, også kjent som Jesu Kirke, 8 mars 1795. Fadrene var Mad. Andra, Nicol. Aals; Jürgen Wrights Elizabeth Hedetz; Jomfr. Inger Aall; Jacob Aall Senior; Jens Kiil; Ulrich Frederic [NN]; [NN]; og Hans Christie [?].

Neste barn ble også en pike. Hanna Thomine Magdalena ble døpt[vii] 22 juli 1796. Da var fadrene Enke-Frue Magdalena Weyer; Ulrich Cappelens Kone, Benedicta Henricha Aall; Jomfru Christiance Aall; Kammerherre Søren v: Løvenskiold; Justice Raad Christian Rasch; Hr Nic: Benj: Aall; Hr Niels Aall; Hr Jørgen Wright; og Hr Nicolaj Aall junior.

Så, ved tredje mulighet, ble det en gutt. Niels Weyer ble døpt[viii] 17 desember 1797. Fadrene hans ble Kammerherre S: von Løvenskiolds Fr. Benedichta Henrica Aall; Peder Floods Kone Inger; Jomf: Karen Christie; Major Ribbeneeg; Lars Gartner; Lars Iversen; Elias Winther; Kammerjunker Løvenskiold; og Jacob Wilhelm Rasch.

Mariana ble døpt[ix] 24 januar 1799, og for henne valgte foreldrene som fadre Doctor Møllers Enke Fru Eleonora Hedevig Rasch; S. Rasch’s Kone Charlotte Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Rasmus Helletz; Job Arveschoug; Niels Aall; Carl Møller; Hans Møller; og Job Kiil.

Mariana fikk ikke leve opp. Hun døde bare halvannet år gammel og ble begravet[x] 11 oktober 1800.

I 1801[xi], i februar altså, finner man Birthe Gurine Weyer og mannen, «Borger og kiøbmand» Jørgen Aall, i Gaard nummer 41 i Porsgrund Østre, sammen med barna Amborg Nicoline (6); Hanna Thomine (5); og Niels Weyer (4). Foruten familien bestod husstanden av Skriverkarl Christian Bruun (22); samt re tjenestepiker og to drenger: Barbara Andersdatter (32); Ingeborg Olsdatter (28); Solve Larsen (25); og Halvor Christensen (16).

Da folketellingen ble tatt opp var Birthe Gurine syv måneder på vei med neste barn. En liten pike ble født senvinteren, og da hun ble døpt 19 mars ble naturligvis navnet Mariane. Fadrene hennes ble Doctor Møllers Enke Frue Eleonora Hedevig Rasch; Madme Charlotte Rasch fød Løvenskiold; Frøken Catharina Gyldenpalm; Auditeur Wessel; Niels Aall; Capt: Christian Monrad; Capt: Anders Hall; Hans Møller; og Job Kiil.

Året efter var det Benedictha Henriette Severines tur. Hennes dåp[xii] fant sted 3 juni. Da var fadrene Kammerherrerinde Benedictha Henriette Aall; Hr Jacob Aalls Kone Christiana Elisabeth Boyesen; Jomfr: Adelheide Rasch; Kammerherre Adeler; Kammerherre S. Løvenskiold; Justitz Raad Ejlert Hagerup; Søren Rasch; og Severin A. Gyldenpalm.

De tre siste barna ble alle sammen piker. Først Wilhelmine Fridericha Aall, som ble døpt[xiii] 18 juli 1806 og da hadde fadrene Amtmand Løvenskiolds Frue Sophia Knuth; Niels Aalls Kone Madme Christine Blom; Frøken Margrethe Fredericha Sophia Løvenskiold; Hr Justitz Raad Hans Holst Klokker; Doctor Jessen; Toldinspecteur Thomas Hammond; Peder Flood; og Niels Løvenskiold.

Det var vel, for så vidt, ikke noe som hadde med hverken Birgithe eller mannen å gjøre, men i 1807 fikk Porsgrunn sitt første apotek; Jørgen støttet åpningen[xiv] – og fordi kvinner så efter mange barn var kanskje en slik insitutusjon viktigere for henne, ikke minst fordi man ofte solgte krydder og, tør man si det, sminke-saker der også.

Constance ble født 30 mai 1808. Dåpen[xv] fulgte 16 juni. Denne gangen var fadrene Madame Amborg Aall; Jens Kiils Kone, Constance; Jomfru Birgithe Wright; Hr Pastor Rein; Borgermester Collet; Christian Bowin; Christian Paus; Manlieus Gyldenpalm; og Carl Nicolay Løvenskiold.

Og så, helt til slutt i denne flokken, Elisabeth Jørgine Birgitte. Hun ble født 15 april og døpt[xvi] 4 mai 1810. For henne valgt foreldrene Madame Elisabeth Wright; Madame Iversen; Jomfru Bergithe Wright; Herr Jacob Aall Senior; Ulrich Frid. von Cappelen; Hans Møller; Niels Aall; Nicolai Benjamin Aall; Simon Wright; Just Wright; og Carl Møller.

To år senere ble Birgithe of familien rammet av tragedie: datteren Benedicte døde i slutten av januar 1812, bare 4 ½ år gammel. Hun ble begravet[xvii] 3 februar.

Senere samme år fikk de besøk av Claus Pavels, han som beskrev bryllupet, og som senere hen var blitt slottsprest på Akershus (han skulle senere bli biskop i Bergen)[xviii], og i dagboken beskrev han visitten slik:

«11te juni.
        Det var ingen «bedrøvet ellefte Juni; det var vel i det Hele den gladeste Dag, jeg har havt, siden jeg forlod Christiania. Fuglesang vakte mig af en rolig Morgenslummer (en Canariefugl hang i mit Værelse,) og ved Theebordet mødte mig Fader, Moder og Børn fra 18 til 3 Aar, alle fuldkommen efter mit Hjerte. Jeg kjender inget Hjem, hvor Mand, Kone og Børn i sandere Forstand er alt for hverndre, hvor det husslige Samfund udgjør et skjønnere, mere harmonisk Heelt, end dette. Saaledes kjendte jeg dem allerede i deres og mind Ungdomsdage, saaledes fandt jeg dem igjen nu i end høiere Grad. Da vi havde spist Frokost, kjørte Jørgen Aall og jeg til Borrestad. Jeg behøver nok ikke for nogen af jer, kjære Venner, at beskrive den elskværdige, joviale Jacob Aall. I kjender han jo alle, og begribe altsaa, at det var os ingen liden Glæde at faa ham overtalt til at spise Middag med os, uagtet han til Aften ventede Kammerherrer og Kammerherreinder, Frøkner og Baroner, som fra Nord og Syd skulde strømme sammen for at mødes paa Borrestad».

I de foregående årene hadde Napoleonskrigene rast over Europa og verden, det var uår, blokade og nød i Norge, og efter hvert opprant 1814: Kielertraktat og kongens avståelse av Norge, Christian Fredrik bestemte seg til å få Norges krone, et møte med mange av rikets førende menn overtalte ham til å søke en politisk vei mot målet, heller enn å støtte seg på arveretten – som kongen likeel hadda fra sagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpent brev til folket, der det ble bedt om at det skulle bli utsett representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.

I Porsgrund «vare denne Byes samtlige Indvaanere» – kanskje en mild overdrivelse – samlet i kirken 4 mars 1814, og der «blev ved frit Valg og Stemmefleerhed» Grosserer og Stads-Capitain Jørgen Aall kåret[xix] som byens utsending til Riksforsamlingen.

Med over fem uker frem til møtet skulle åpne hadde Jørgen Aall god tid til å forberede seg. Fra Porsgrunn til Eidsvold er det, på moderne veier, 22-23 mil – og det tok nok noen dager med hest og vogn, men veiene i denne delen av landet var gode og om ikke det var altfor vått skulle man klare reisen på noen dager. Altså var vel Birgithe elene hjemme i Porsgrunn fra en gang i den stille uke dette året.

Under de formelle forhandlingene på Eidsvold var ikke Jørgen Aall svært synlig, men viste interesse for særskilte saker[xx]:

«På Eidsvoll hørte han avgjort til selvstendighetspartiet, men han var i likhet med flertallet av representantene lite aktiv i debattene, som han imidlertid beskrev i sine dagbøker. Han stemte sammen med unionspartiet i enkelte viktige saker, som kursgarantien og kongevalget».
Wergeland[xxi] har ikke noe spesielt å si om Jørgen Aall, men mest fordi han ikke var markant nok til å kunne karakteriseres eller, som han skrev: «Af de Øvrige kunde dog endnu  … og Kjøbmand Aall fratrækkes de resterende Nuller. Ikkun Mangel paa noget Iøienfaldende i Profilet og Frygt for at faa formange ensformige Silhouetter betager dem Pladsen imellem disse, men ikke Kravet paa at erindres af Nationen».

Riksforsamlingens siste møte fant sted 20 mai, og efter det var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå skulle hen: mange hadde sikkert ærender underveis, og mange ville nok høre nytt fra Eidsvold. Men Birgithe og barna fikk ham nok hjem igjen før slutten av mai eller helt i begynnelsen av juni: en fin tid av året.

Jørgen Aall fortsatte sin karriere i politikken, han ble medlem både av det overordentlige Storting høsten 1814, og dernest i det første ordentlige Storting 1815-1816. Norsk Biografisk Leksikon forteller:

«Aall var langt mer aktiv på Stortinget, hvor han opptrådte som en entusiastisk, men noe langdryg taler. Han var en periode visepresident i Stortinget og lagtingspresident. Som stortingsrepresentant forsvarte han spesielt kjøpmannsstandens interesser og prøvde også å forsvare byenes interesser. I ettertid er han mest kjent for sine dagbøker, som er en viktig kilde til både Riksforsamlingen og de første stortingssesjonene. Dagbøkene er ført i et kortfattet språk, men de meget poengterte. Spesielt viktig er det at han refererte mye av det som ble sagt».

I 1815[xxii] finner man Birgithe – under det pussige navnet Berget – sammen med mannen i gård nummer 33 i Østre Porsgrund. Alle barna er hjemme. I tillegg finner man en rekke personer boende hos dem, uten at det er helt klart hvem de er eller hvorfor de kommet: Jørgen Flood, en 22 år gammel mann: man kan vel tenke seg ham i rollen om huslærer; tre blade Linaae to kvinner og en mann – i alderen 23 til 29; 34 år gamle Scharlodt Winge ; og den jevngamle Marie Kistine Boe. Disse kvinnene er alle beskrevet som «jomfru». Så følger fem menn: to er ikke beskrevet, en er matros, og de to siste drenger: disse var nok knyttet til forretningsdriften og jordbruket. Og til slutt, ikke færre enn syv piker, altså hushjelper av ulike slag og fra 18 til 30 år gamle.

I det hele tatt: det var et svært velstående hjem: Birgithes mann ble ilignet 3’100 spesiedaler ved sølvskatten[xxiii] i 1816. Til sammenligning betalte Grev Wedel Jarlsberg[xxiv] 7’500 og han eiet, gjennom sin kone, Bogstad i tillegg til grevskapet sitt.

Men alt jordisk er forgjengelig, og noen år senere veltet ulykkene inn over familien. Først fordi tidene var dårligere for handelsmenn, Jørgen kom i vanskeligheter, og i siste omgang kom problemene inn i hjemmet på bokstavelig vis[xxv]:

«Proclama
        Mandagen den 1ste Marts d. A. bliver et Møde afholdt i Hr. Grosserer Jørgen Aalls Opbudsboe udi hans Gaard i østre Porsgrund, hvortil Boet Creditorer og Befuldmægtigede anmodes om at afgive Møde for at tage de fornødne Beslutninger i flere Boets Anliggender, som og i Henseende realisationen af Boets Eiendomme, saavidt ei endnu er skeet. Samme Tid skal Creditorerne blive forelagt en Udsigt ove Boets Forfatning og Beskaffenheden med de forskjellige Boeds Indgjelds og udgjelds Poster.
        Porsgrund , den 4de Jan. 1819.
            Aall,                                     Wessell
        Statsraad                                 Sorenskriver». 

 Det skulle skje mer: om enn kreditorene var villig til å akseptere et forslag fremlagt av Aall på møtet 4 mars, måtte neste møte, berammet til 1 juni og der forslaget skulle vedtas, holdes hjemme hos Niels Aall. I avisannonsen 11 mai heter det «Imidlertid er den Ulykke indtruffen, at bemeldte Hr Aalls Gaard er afbrændt[xxvi]». Eldstedatteren Amborg ble så vidt reddet ut av en gårdsgutt[xxvii].

Familien flyttet derefter ut på sin landeiendom «Roligheden» som var blitt overtatt av slektninger og stillet til disposisjon som bolig.

Der døde Birgitte Gurine Aall, født Wejer, 25 august 1819 og ble begravet[xxviii] 31 august. Hun var 49 ½ år gammel.

Jørgen – som aldri giftet seg igjen – rykket inn en notis, skrevet før begravelsen, i avisen[xxix] som langt på vei bekrefter Biskoop Pavels bemerkninger om ektefellene:

            «Med Smertens bitre Følelse maa jeg gjøre bekjendt for mine deeltagnde Venner og Velyndere, at min elskede Kone, Birgithe Gurine, født Weyer, den 25de dennes, blev hankaldt fra den Tilværelse, hun i 49 ½ Aar her paa Jorden avde oplevet. For mig var hun den kjærligsge, huldese og trofasteste Ledsagerinde, for vores Børn, i alt 9, nu 7 tilbage, den ømmeste og sikrste Veilederinde. Alfaders Stemme lød. Han fandt hende moden i Tro og Kjærlighed til at boe hos sig. I dette Haab ville mine Børn og jeg hente Lindring for vores dybe Kummer; ogsaa ville vi søge at blidne Sorgen, ved at bevare for hinanden, indtil Alherrn ogsaa engang aabner Evigheden for os, en Kjærlighed reen og brændende, som den, hvormed den Forklarde elskede os.
            Porsgrun, den 29de August 1819.
                                                                        Jørgen Aall».

[i] SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 42
[ii] SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761, s. 209
[iii] SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. I 10, 1792-1822, s. 164
[v] Steffens, Haagen Krog, Slægten Aall. 2, Kristiania:[s.n.], 1908 , p 322 ff, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011824011
[vi] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 200-201
[vii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 210-211
[viii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 242-243
[ix] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 246-247
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061206010678
[x] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 316-317
[xi] Folketelling 1801 for 0805P Porsgrunn prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058302000274
[xii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 258-259
[xiii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 276-277
[xiv] Lund, Ernst W., Porsgrund apotek : 1807-1957, , 1957, p 12, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101748091
[xv] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 284-285
[xvi] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 288-289
[xvii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1764-1814, s. 322-323
[xviii] Steffens, Haagen Krog, Slægten Aall. 2, Kristiania:[s.n.], 1908 , p 322 ff, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011824011
[xix] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2; Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814; p 68; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xxi] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, pp 31-32, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxii] Folketelling 1815 for 0805P Porsgrunn prestegjeld; https://digitalarkivet.no/census/person/pf01051202000307
[xxiii] Sølvskatten 1816, nr. 25-26: Bratsberg amt, Skien, Porsgrunn og Kragerø by, 1816-1823; https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000317041
[xxiv] Sølvskatten 1816, nr. 1: Akershus amt, Christiania by, 1816, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000219049
[xxvii] Tønnessen, Joh. N., Porsgrunns historie. 1 : Fra lasteplass til kjøpstad 1576-1807, Porsgrunn:Porsgrunn kommune : I kommisjon hos H. Joh. Dyring, 1956, p 466, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208006
[xxviii] SAKO, Porsgrunn kirkebøker , F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1814-1828, s. 111