Susanne var Tangen-pike, det var der hun kom til verden på våren i 1783 og ble hjemmedøpt av jordmoren, Madame Lind. Dåpen[i] ble stadfestet i Tangen kirke, den som ble revet på 1840-tallet, 3 juni 1783. Fadrene var Madame P. Friderichsens; Jomfru Christiana Lind; Hr Inspecteur Poppy; og Messrs Hans og Jacob Kruse samt Lars Lange fra Bragnæss.
Foreldrene hennes var Mads Andersen Lind og Magdalene Friderichsen Kongell, hvornår de hadde giftet seg er ikke klarlagt. Faren var toller:
Susanne var antageligvis første barn, og efter henne fulgte lillebroren Friderich Christian. Han så dagens lys våren 1786 og ble døpt[iii] i Tangen kirke 15 april det året. Fadrene hans var Madame Bouli; Jomfru Berte Maria Woeberg; Sr Hans Henrich Hundt; Peter Sparre; Niels Keyser; og Lars Lange.
Året efter fikk Susannes foreldre, for sikkerhets skyld, tvillinger – Elisabeth Catharina og Matthias Fellum, de ble begge døpt[iv] i Strømsø kirke 16 juli 1787.
Elisabeth Catharina fikk fadrene[v] Made Elsiabeth Mallings; Jfr. Anna Beata Juliana Maria Engelhardt, hos Kammer-Raad Kragh; Hr Lieutenant Inspecteur von Bülow; og Hr Peter Vølner Arbo.
For Matthias Fellum var fadrene[vi] Made Susanna Alsings; Jfr: Aleth Soph: Hammond; Hr Justits-Raad Gram; Hr Kammer-Raad Frisch; og Hr Controlleur Lind.
Susanne ble, rimeligvis, konfirmert. Antageligvis rundt 1797-98. PÅ den annen side – noen slik er ikke funnet i kirkebøkene.
I 1801[vii] finner man 18-åringen Susanne hjemme hos foreldrene i Storgaden Over Kirken, gård nummer 23. Faren er 47 og Told-visiteur, moren nevnes som Lene Marie Friderichsen og er 39. Og de tre yngre søsknene Friderich Christian (15); Matthias Fellumb (14) og Elisabeth Cathrine (14). De hadde det vel, rent økonomisk, litt over det helt jevne – der var to tjenestefolk: Hans Christensen (24) og Aase Marie Borgersdatter (19).
Hva Susanne gjorde de neste årene er ikke kjent: hen ble kanskje værende hjemme og hjalp til der, eller hun kan ha vært i tjeneste for å lære det man trenger for å være husmor tidlig på 1800-tallet. Men årene gikk, og da hun var omkring 25 giftet hun seg.
Hennes tilkommende var Thomas Bryn, en ung jurist som opprinnelig var fra Kongsberg og som nå var «Constituered Soren Skriver paa Eger». De hadde kongelig bevilling og ble viet[viii] i henhold til den i Strømsø, 27 juli 1808.
Norsk Biografisk Leksikon forteller om Thomas’ bakgrunn:
Paret slo seg ned på Krogstad i Eiker, der Thomas altså arbeidet, og det var der første barn kom til verden. Magdalena Maria ble født 19 mai 1809 og døpt[ix] 17 juni samme år. Som fadre fikk hun Madam Gram; Jomfru Else Maria Bryn; Hr Mads Lind; Hr Prokurator Reich; og Hr Kiøbmand Rosing.
Og der, på Herefoss, 5 mil nordvest fra Kristiansand, 3-4 mil nordøst for Arendal, slo de seg ned, og der ble datteren Jørgine Elise døpt[xi] 6 oktober 1811. Fadrene hennes ble Madme Vinde; Hr Foged Vinde; Procyrator Villok; Sorenskriver Bryn; Christen Pedersen Næs; og Jomfru Bryn på Næs.
Det skulle ble fire barn til mens Susanne og familien bodde på Sørlandet, tre piker og en gutt. Allerede mot slutten av året efter Jørgine meldte Julie Christiane sin ankomst. Hun ble døpt[xii] 3 januar 1813 og fikk da fadrene Madme Abel paa Gjerrestad; Hr Foged Bul paa Hejgrefos; og Hr Abel paa Gjerrestad.
Så, ett år senere, en gutt – den første. Han fikk navn efter sin far og ble altså hetende Thomas. Han ble døpt[xiii] 2 januar 1814. Denne gangen var fadrene Madme Østergaard; Doctor Hoppe; Christen Næs; og Lensmand Gunder Retterstøl.
Thomas Jr. ble døpt mindre enn to uker før Kielertaktaten ble undertegnet, oppgjøret som skulle medføre avhendelsen av Norge, Christian Fredriks forsøk på å komme på Norges trone, notabelmøtet som støttet ham i det, men overtalte ham til å søke støtte i folket heller en å bygge på en arverett som hans far hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpen brev til hele folket, i hvilket det ble om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge an ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.
Utenom kjøpstedene og militær-avdelingene foregikk disse valgene i to omganger: den første lokalt, i hvert sogn, der alle stemmeberettigede deltok i å utpeke valgmenn til amtsnivået. Derefter kom disse valgmennene sammen og utså representantene som faktisk skulle reise til Eidsvold: et system mye som det som brukes i amerikanske presidentvalg.
I Herefoss møttes de stemmeberettigede i kirken 19 mars 1814, og kom frem til at Sorenskriver Thomas Bryn og Lensmand Gunder Knudsen Retterstøl var de som skulle stemme på vegne av sognet[xiv].
Seks dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte[xv] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik[xvi] noe år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.
Fra Herefoss til Eidsvold er det, på moderne veier, rundt 37 mil: den gang var de kanskje litt mer krokete og derfor lengre, så Susannes mann måtte vel regne med å bruke borti en uke på å komme dit: han må altså ha reist hjemme fra en av de første dagene i april 1814. Kanskje 4 den måneden, dagen efter Palmesøndag[xvii].
Men frem kom han, og der sluttet han seg til den unionsvennlige fløyen, ledet av Wedel Jarlsberg[xviii], men ble ikke noen ledende figur. Wergeland[xix] karakteriserte ham slik: «Mand af Evner og Dygtighed. Wedelsk med Liv og Sjel».
Alle møter tar slutt, og Riksforsamlingen på Eidsvold hadde siste sesjon 20 mai – og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå måtte ville. Det vil si, Susannes mann kunne vel være hjemme igjen henimot slutten av måneden – om han ikke gjorde seg noen ærend underveis.
Ikke for det: Thomas var ikke ute av politikken, på langt nær. Han ble valgt, på Bakke i Årdal, valgt[xx] til å representere Raabygdelagets Amt på det overordentlige Storting som ble holdt høsten 1814. Han ble medlem av Lagtinget, der han var vise-sekretær. I januar 1815 ble han valgt[xxi] som representant for Raabygdelaget på det første ordentlige Stortinget, denne gangen ble han vise-sekretær i Odelstinget, medlem av kirke- og undervisnings-komiteen; den som behandlet almuens forkjøpsrett til kirker; og en annen som behandlet «Sparres ansøkning om naturalisering.» Dette Stortinget møttes 1 juli 1815[xxii].
Dermed var Susanne «alene hjemme» 27 juli 1815, visstnok[xxiii] dagen da hun nedkom med en datter til. Susanna, datteren, ble døpt[xxiv] 3 september det året. Fadrene hennes ble Tavjer Terchildsdatter Næs; Foged Niels Astrup; Christen Næs; Peder Christensen Næs; og Gunnil Christensdatter Næs.
1816 ble Bryn utnevnt[xxv] til byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Laurvig grevskap, kanskje det skjedde et godt stykke ut på året, for Susanne nedkom den høsten med enda en datter i Herefoss. Karen Sofie ble født 3 oktober det året, og døpt[xxvi] i Herefoss 3 november. Denne gangen var fadrene Foged Cistrop; Sorenskriver Nierdum; Monsr Astrup; Madme Astrup; og Jomfr Bryn.
Gjetningsvis flyttet familien – Thomas Bryn kan ha reist i forveien – til Larvik våren 1817 eller så. Thomas ble sikkert fullt optatt med embedsførselen, mens Susanne skulle holde styr på barn, hus, familie, selskapsliv og annet – og sikkert var glad for å være tilbake i et litt mer urbant miljø – som hun kjente fra Drammen – enn man hadde i Herefoss.
Tidlig i 1818, 20 februar for å være nøyaktig, kom en sønn til verden. Mads Lind, efter Susannes far, ble hjemmedøpt[xxvii], men dåpen ble aldri stadfestet i kirken. Noen fadre er ikke notert.
Mads fikk ikke leve opp men døde allerede 11 mars 1818. Han ble begravet[xxviii] 18 samme måned.
Året efter kom yngstemann, Frederikke Marie, til verden. Det skjedde 26 april 1819 og hun ble hjemmedøpt samme dag. Dåpen[xxix] ble stadfestet i kirken 25 november. Da var fadrene Madme Sophie Bugge; Jomfr. Martha Sartz; Amtmand Wedel; [NN] Kragh; og Lensmand Falch.
Ved valget[xxx] til Stortinget i 1821 ble Susannes mann suppleant – varamann – for Larvik og Sandefjord, sammen med Sandefjordsmannen Christopher Hvidt. I 1824 ble han igjen – denne gangen efter loddtrekning – suppleant[xxxi] heller enn representant til Stortinget.
Noen år senere, i 1825[xxxii], finner man Susanne og familien Storgaden, gård nummer 3, i Larvik. Hun er efter 42 år gammel, mens Thomas er 43. Sammen med dem bor døtrene Magdalena (16); Jørgine (14); Julie (12); Sussanne (11); Sophie (10); og Fredericke (6). Sønnen Thomas er ikke med i husstanden – men han er nevnt under «merknader», og var kanskje fraværende på skole eller noe slikt. De har også boende hos seg en gutt på 13, John Krum, som benevnes «Søster Søn» – uten at det nevnes hvis søster det var snakke om. Og ellers – en Fuldmægtig, en Contorist, en Jomfru, tre Piger og to Drenger – til sammen 17 mennesker i huset.
I september 1826, nærmere bestemt 25 den måneden, ble Thomas Bryn påny valgt[xxxiii] som representant for Larvik og Sandefjord – også denne gangen efter loddtrekning: han og Kjøbmand J. C. Bruun fikk begge 3 av de fem stemmene som ble avgitt.
Høsten 1827 ble Susanne med til Christiania, og alle kilder[xxxiv] er enig om at hun døde der den sommeren – men noen begravelse er ikke funnet.
Mannen, Thomas. døde av tæring i Larvik 16. september samme år i en alder av bare 45 år. Han ble begravet[xxxv] 22 september.
Og syv barn var foreldreløse.