73a Guro Gunnulvsdatter Kvestad

Guro kom til verden i Valle i Setesdal og ble døpt[i] i den gamle kirken der 1 mai 1764. Fadrene hennes var Orm Wiiger; Steen Wiiger; Gunder Aachre; Wilborg Wiiger; og Jorand Loland.

Foreldrene var Gunuf Qvæstad og Joran Biørnsdatter – de hadde giftet[ii] seg 29 oktober 1762.

Gunuf hadde avlet en sønn før han giftet seg, Dreng, som kom til verden efter bryllupet. Gutten var døpt[iii] 16 januar 1763. Barnemoren var Anne Arnesdatter og fadrene Knud Drengsen; Targei Olsen Nomeland; Marie [?] Dale; og Thore Hougen. Dreng vokste visst[iv] opp hos moren, ble senere gift og slo seg ned på Oddeskar.

Guro var første barn, og hun ble fulgt av Siri – men først seks år senere. Siri ble døpt[v] 7 oktober 1770. Da fikk hun Thodje Qvestad; Knud Olsen Fyed [?]; Giermon Harstad; Birigtte Qvæstad; og Anna Bøe.

Enda fem år senere fikk Guro en lillesøster til, da Torbiør kom til verden. Da hun ble døpt[vi] 6 søndag efter trefoldighet – 23 juli[vii] – 1775 var fadrene Monsr Christensen; Orm Viigen; Halvor Omlie; Madame Giellebøe; og Vildborg Aakre.

Først fire år senere ble det en gutt – sikkert noe faren hadde sett frem til. Knud ble døpt[viii] første pinsedag – 23 mai[ix] – 1779. Fadrene var Sergeant Fangøe; Tallach Broche; Halvor Qvasager; Jomfr Stahl; og Johanna Thveten.

Knud fikk ikke leve opp, men døde knapt et år gammel. Han ble begravet[x] 18 februar 1780.

Guro Gunnufsdatter Qvestad ble konfirmert[xi] 4 søndag efter påske – 23 april[xii] – 1780.

Et par år senere fikk Guro en lillebror til, Knud, han ble født helt i begynnelsen av 1782 og døpt[xiii] annen søndag efter Hellig Tre Kongers, 20 januar[xiv], samme år. Da fikk han fadrene Øyolf Broch; Aanon Braadvad; Knud Olsen Thue; Torhild Borg Aaskve; og Sigri Viigen.

Året efter, da hun var omkring 19 år gammel, ble Guro gift. Hennes tilkommende var Ole Knudsen Tveden. De ble viet[xv] 1 mai 1783.

Bygdeboken forteller om Ole, ved å sitere andre forfattere. En av disse sier at «Olav Tveiti vaar so ven ein kar, liten og godt ihopkommen. Håret var ljost og augo blå» – han var kanskje et lite varp for Guro. En annen forfatter har mer detaljer, bygget på personlige minner[xvi]:

        «Ole Thveten var af noget ove Middelshøide; Ansigtstrækkene var ædle, og det forekom mig, at han, naar tages hensyn til Alderen, endog kunde kaldes smuk. Uagtet han den gang nermede sig de Syvti, besad han Kjæmpens Figur og iponerende Holdning; hans Gang var baade let og kraftig … Ole Thveten havde almindelig god Forstad, han var retsindig og besad et hjerte, der følte for Andres Nød. Han var tillige gjæstfri, og Ingen, hverken Fremmede eller Bekjendt, forlot Thveten, uden at have modtaget Bevis derpaa».

En annen anekdote viser et annet aspekt av Guros manns personlighet:

        «Han levde i ei tid då neveretten rådde i nokså høg grad, noko denne soga som me hermer etter Johannes Skar vitnar om:
        Olav hadde stella til so godt eit mål mat til nons, og bad inn alle dei gildaste menner her var i Valle. Alle skrepte (skrytte) av maten kor fæl han var. (- «fæl», her i tydningi god, flott, rikeleg-). Men skrivaren skrykte på nosi og bladde, og skaut kjøtstykki hitetter bordet. Då dei hadde so metta seg gjekk han innåt han, Olav: «Ko mykje koster a nevehogg,» sa han. «Tie dale», svara skrivaren. Olav la peningane på bordet, og dolva til han under øyra, sp han seig i uvit. Men skrivaren hadde ikkje noko å krevja av han då, av di han sjølv hadde sagt, kor mykje slaget kosta; – so høyrde eg med ho fortalde ein gong dotter hans Olav Tveiti ; men ho hadde høyrt soga av mor si, sa ho[xvii]».

Uansett: for Guro var han nok ikke alltid like håndterlig, om man skal tro på Norsk Biografisk Leksikon[xviii]:

«Olav vokste opp på Nordigard Tveiten i Valle. Han var en kjekk kar, sterk og godt likt, men også kjent som en som likte seg i godt drikkelag. 1776 gjorde presten ham til omgangsskolelærer, og han fortsatte som det til 1785. 1783 giftet han seg med sønnedatter til lensmannen, og han var selv lensmann fra 1786 til kort før sin død 1837.
Olav Tveiti overtok bruket fra sine foreldre 1788. Han drev også som driftekar og handelsmann. Når han som lensmann hadde pantet for skatten, lå han med drifter med kuer og sauer på heia om sommeren, for så å selge om høsten. Dessuten solgte han kjøtt og smør i byen. Som lensmann er han beskrevet som rettsindig, uavhengig, med godt hjerte og følelse for andres nød. På lensmannsgården var det stor gjestfrihet, også overfor de årvisse fantefølgene.
Drikkelagene ble hans tragedie. Under et barselgilde på Brokke 1797 kom han i slagsmål med Torjus Rysstad. Torjus ble drept, og Olav ble først dømt, men senere frikjent i Høyesterett fordi man mente han hadde handlet i nødverge. Olav beholdt lensmannsombudet, men ble aldri den samme etter tragedien».

Første barn ble en pike. Gunnild kom til verden før jul 1783, og ble døpt[xix] første juledag det året. Fadrene hennes ble Ole Thorsen Røiseland; Knud Kittilsen Tveten; Halvor Augunsen Tveten; Maren Boller; og Birgitte Berge.

Gunnild skulle ikke levet opp. Hun døde våren 1785, 1 ½ år gammel, og fikk jordpåkastelse[xx] 28 april.

Neste barn var en gutt. Da han ble døpt[xxi] «Festo Annuntiationis Mariæ» – Marimesse om våren, 2 april[xxii] 1786 – fikk han navnet Knud og fadrene Ole Qvæstad; Ole Wiigen; Daniel Havstad; Guro Qvæstad; og Sigri Wiigen.

Da Guros annen lillebror Knud døde – han ble kastet[xxiii] jord på 23 mai 1786 – stod hennes far uten odelsgutt til å ta over gården « … og det vart difor versonen Olav Knutsson Tveiten, lensmannen, som ervde eigedomen. Det var i 1806 han fekk skøyte for 474 rd[xxiv]».

Guros tredje barn ble også en gutt. Biørn ble døpt[xxv] «Festum Ascensionis Domini» – Kristi Himmelfarts Dag, 21 april – 1789. Denne gangen var fadrene Hr Christensen; Corporal Even Ramnæs [?]; Kirsten Heimsland; Mad: Rutensen [?]; og Ragnild Kvæstad.

Så gikk det tre år til neste barn, og denne gangen ble det en pike. Hun fikk navnet Gunnild da hun ble døpt[xxvi] 2 juli 1792. Fadrene hennes ble Ole Sagnesgar; Tarald Bøe; Tarje Nommeland; Gyroe Qvæstad; og Ragnhild Havstad.

Jorund ble født våren 1796 og døpt[xxvii] under gudstjenesten på Marimesse om våren, 13 mars[xxviii], det året. Pikebarnets fadre var Ole Sagneskar; Knud Qvasaker [?]; Lars Hougebirk; Sigri Berge; og Anloug Tveeten.

Neste barn var også en pike. Sigri ble døpt[xxix] 7 april 1799 og fikk fadrene Ole Homme; Ole Sagnergaa; Knud Tvedten; Gyro Qvæstad; og Ragnil Havstad.

I 1801[xxx] finner man Guro – skrevet Gyro – sammen med mannen, 43 år gamle «Lænsmand og gaardbrugende bonde» Ole Knudsen, hjemme på Tvedten. Der har de barna Knud (15); Biørn (12); Gunnil (9); Jørand (6); og Sigrid (2). Oles mor, den 75 år gamle enken Sigrid Biørnsdatter, bodde sammen med dem.

Siste barn i denne flokken var Birgit. Hun ble døpt[xxxi] 1 april – påskedagen[xxxii] – 1804. Fadrene ble Ole Berge; Tore Omlie; [NN] [NN]; Madame Aamodt; og Anloug Tvetten.

Efter dette blir Guro borte fra kildene, mannen fortsatte naturligvis sine lensmannssysler, og efterhvert overtok han altså hennes farsgård.

Og åtte år senere opprant året 1814, det ble Kielerfred og notabelmøte: Christian Frederik lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen heller enn å kreve en arverett hans far likevel hadde frasagt seg – også på efterkommernes vegne. Og det gikk ut et brev til folket, der man ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april dette året.

I Valle møttes de stemmeberettigede i tre sogn i Valle Kirke 18 mars 1814, og valgte sine valgmenn, de som skulle sendes videre til amtet for å utse representantene til riksforsamlingen. Fra Valle menighet[xxxiii] ble det Lensmanden Ole Knudsen Tvedten og Medhjælper Knud Knudsen Qvasager.

Fem dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gårde Løbdal i Byglands sogn, og valgte[xxxiv] da tre representanter som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn: det sies ikke om det var han som fikk en ørefik noen år tidligere. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.

På Eidsvold stilte Ole seg på selvstendighetspartiets linje, men gjorde seg ikke til noen ledende skikkelse.

Siste møte i riksforsamlingen foregikk 20 mai 1814, og efter det var deltagerne fri til å rise hjem igjen, og det gjorde sikkert Ole Knudsen også – om han enn gjorde seg noen ærend på veien.

Vel hjemme i Valle fortsatte nok livet som tidligere: man kan bare tenke seg at Guro brukte tiden på barn, dyr, gård, slekt og menighet – det var vel det som var vanlig for kvinner i denne tiden.

Frem til hun døde 30 april 1822, 58 år gammel. Lensmandens kone, Guro Gunnufsdatter Tvedten, ble begravet[xxxv] 7 mai samme år.


[i] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1745-1776, s. 45
[ii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1745-1776, s. 41
[iii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1745-1776, s. 43
[iv] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 212, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[v] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1745-1776, s. 57
[vi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1745-1776, s. 67
[viii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 16
[x] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 21
[xi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 23
[xiii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 32
[xv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 40
[xvi] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 263, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xvii] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 274, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xix] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 42
[xx] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 47
[xxi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 49
[xxiii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 50
[xxiv] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 212, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xxv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1776-1790, s. 59
[xxvi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 6
[xxvii] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 14
[xxix] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 21
[xxx] Folketelling 1801 for 0940P Valle prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058332000192
[xxxi] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1790-1816, s. 31
[xxxiii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p9, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxxiv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 3, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxxv] SAK, Valle sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5 /1, 1816-1831, s. 101