75 Giertrud Helene Heiberg

Giertrud Hellene ble døpt[i] i Gloppen i Sogn og Fjordane 27 oktober 1774. Fadrene hennes var Jomfru Christiane Magrethe Heiberg; Marthe Olsdatter Indre-Wereide; Cornatius Ericsdatter Indre Høye; Arne Arentsen  Arnistad; og Peder Christensdatter Mardal.

Foreldrene var Præsten Johan Widing Heiberg og dennes kone Anna Maria Stub. De hadde giftet[ii] seg i Eid 29 april 1767: efter kongelig bevilling ble de viet i huset.

Johans og Anne Maries første barn var en pike, Giertrud Helenes storesøster, Cecilia Cathrine. Hun ble hjemmedøpt, og dåpen[iii] ble bekreftet i kirken 21 februar 1768. Fadrene hennes var Frue Barbara Rantzov [?]; Jomfrue Hendrica Elisabeth Lohman; Jomfrue Bergitta Margaretha Staiberg; Hr Capitain Christian Lohmann; og Hr Lieutenant Gabriel Severin Heiberg.

Giertruds bror Gabriel ble hjemmedøpt. Dåpen[iv] ble stadfestet i kirken 4 april 1769. Som fadre fikk han Madame Anna Schreider; Hr Jacob Widing; Jomfru Sophia Elisabeth Stub; Hr Sorenskriver Lauritz Stub; Hr Sorenskriver Johan Daniel Stub; og Seigr Rasmus Widdorph.

Halvannet år senere ble det en bror til da Lars så dagens lys. Han ble døpt[v] 21 august 1771. Som fadre fikk Lars frue Capitaine Lohmanns;  Jomfru Christiana Magrethe Heiberg; Sognepræsten til Davigs Kald Hr Jens Andras Krogh; Fendrich Rasmus Brandal; og Seigr Lars Lauritzen Stub.

Gerhard Severin fulgte straks over året efter Lars og ble døpt[vi] 26 september 1772. Som fadre fikk han Madame Anna Widing; Jomfru Sophia Elisabeth Stub; Sorenskriver [?] paa [NN] Georg Krog; Sorenskriver Johan Daniel Stub; og Monsr Jacob Henrichsen Fasmer.

Gerhard Severin fikk leve bare 16 uker. Han ble begravet[vii] 25 januar 1773.

Senere samme år ble det et guttebarn til. Han fikk navn efter sin avdøde bror og ble hetende Gerhard Severin da han ble døpt[viii], 3 september 1773. Denne gangen var fadrene Madame Harberg [NN]; Brithe Andersen; Klokkeren Christen Wittrup; Medhjælper Ole Buveldsen Hielmesetter; og Rasmus Jensen Gloppestad.

Efter Giertrud skulle det bli to barn til, begge piker. Karen Marie ble døpt[ix] 25 juli 1777. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Hr Major von Lohmann; Hr Lieutenant Henrich Castberg Lohmann; Frue Assessorinde Christiana Magrethe Nagel; Jomfrue Frederica Birgitta Lohman; og Jomfrue Karen Heiberg.

Giertruds yngste søster, Barbara Henriette Rantzow, og hun ble døpt[x] 11 mars 1779. Fadrene ble Enke-Frue Capitaininde Barbara Rantzow; Jomfrue Frederica Ulrica Kroll; Jomfrue Johanna Catharina Fæster; Skoleholder Søren Didricsen Wittrup; og Skoleholder Christen Nielsen Mardal.

Da hun var omkring ti år gammel, mistet Giertrud moren sin. Provstinde Anne Maria Larsdatter, født Stub, ble 42 år og 29 uker gammel. Hun ble begravet[xi] 28 november 1784.

I februar 1788, sies[xii] det, giftet Guertruds far seg på ny, denne gangen med den 44 år gammle Anna Christine Jensdatter Paludan, muligens en datter av presten Jens Hansen Paludan[xiii]. Selv om vielsen ikke er funnet, er det liten tvil om at bryllupet fant sted: i 1801[xiv] finner man Anna Christine som »Enke af provsten heiberg har pension af enkecassen og gloppens kald» og bosatt på Wereide Indre, der hun bodde sammen med tre av Giertruds søsken: Gabriel, som er personel capellan i Gloppen; samt søstrene Karen Maria (24) og Barbra Henriette. Og ni tjenestefolk – helt nødstedt var hun ikke.   

Giertrud Hellene ble konfirmert[xv] blant ungdommene fra Wereid og Gloppestads Sogn 23 søndag efter trefoldighet – 15 november[xvi] – 1789. Hun er ført opp som den første av de tyve pikene; sammen med guttene var de et kull på 35 ungdommer. Først blant guttene var, for øvrig, Giertruds eldre bror Gerhard Severin.

Giertrud Helene giftet seg da hun var knappe 19 år gammel. Det vil si, hun ble nok giftet bort: hennes tilkommende var en fetter, presten Jens Stub, som på denne tiden virket i Talvik i Finnmark, der bryllupet stod. I rett linje er det en reise på nesten 1200 kilometer. 18 år gamle piker la sjelden ut på slike turer av seg selv. Hun og Jens Stub ble viet[xvii] hjemme i huset 21 august 1793.

Nokså nøyaktig ett år senere, 12 august 1794, kom første barn til verden. Det var en gutt og han fikk navnet Johan Widing Heiberg efter Giertruds far. Han ble døpt[xviii] 9 søndag efter trefoldighet – 17 august[xix] – samme år.

Neste barn var også en gutt, han ble født 28 november 1795 og døpt[xx] to dager senere. Da fikk han navnet Johan Daniel. Oftest er gjenbruk av et fornavn i en søskenflokk et tegn på at foregående bærer er død, men det er ikke funnet noen begravelse som bekrefter det. Tvert imot: Johan Widding er med i folketellingen noen år senere. Johan Daniels fadre ble Sorenskriver Ørum; Johan Christopher Schwensen; Peder Nørager; Mad. Olsen; og Mad. Holders.

Johan Daniel fikk ikke leve: han døde knappe åtte uker gammel og ble begravet[xxi] 25 januar 1796.

To år senere ble det, på nytt, en gutt da Jens Krogh ble født 27 august 1797. Jens ble hjemmedøpt av faren og fikk dåpen[xxii] stadfestet i kirken 16 søndag efter trefoldighet – 1 oktober – samme år. Fadrene var Lensmand Sommerfeldt; Chirurgus Suhr; [NN] Nissen; Mad: Due; og Mad: Nørager.

Paul Schonevig var sommerbarn og så midnattssolens lys 5 juni 1799 og ble hjemmedøpt av sin far. Dåpen[xxiii] ble stadfestet i kirken 7 søndag efter trefoldighet – 7 juli[xxiv] – samme år. Da var fadrene Foged Due; Konstituert Sorenskriver Peter Hanning Hammer; Procurator Rist;Jomf: Catharina Brandt; og Jomf: Hundslund. Pauls dåp er ført opp på «feil» side i kirkeboken, og kommer mellom 20 og 22 søndag efter trefoldighet.

Året efter døde Giertrud Helenes far. Han var litt over 63 år gammel og ble begravet[xxv] 21 oktober 1800.

I 1801[xxvi] finner man Giertrue Helene med mannen i Talvik, han er både Sogneprest og Prost. Barna Johan Widding Heiberg (7); Jens Krogh (4); og Paul Schonevig (2) er sammen med dem. Om de ikke er merket som sådanne, ser det ut til at der var tre tjenestfolk – Salomon Andersen (19); Margrethe Johannesdatter (22); og Ingr Andersdatter (26). og de hadde en leieboer: den 46 år gamle enken Karen Marie Bangsund, som «Lever af syening og andet haandarbeid».

Samme år fikk Giertruds mann et nytt kall, Veøy og ble samtidig prost i Romsdalen, og med sete på Veøya. Folketellingen ble tatt opp i februar, og Giertruds første datter ble, efter sigende[xxvii], døpt i Veøy gamle kirke sommeren samme år, så familien må ha reist sydover en gang på våren. Men dåpen er ikke funnet.

To år senere ble det en pike til da Marie Christine kom til verden 19 november 1803. Hun ble døpt[xxviii] 1 søndag i advent – 27 november[xxix] – samme år. Fadrene hennes ble Knud Steensaaen og Hustrue; Knud Holmegiere og Hustrue; Søren Sekkenæs og Hustrue; samt [NN] Bottolf Gribbeplads Hustrue.

Knappe tre år senere, 13 august 1806, ble det en gutt igjen. Han ble døpt[xxx] i Vedøy kirke 28 august 1806. Denne gangen var fadrene Jomfru Dorothea Margrethe Heiberg; Knud Eriksen Eeg og Hustrue; Knud Pedersen Eeg og Hustrue; samt Peder Knudsen Eeg.

Så fulgte to piker. Først, Giertrud Helene, som kom til verden 24 september 1808. Da hun ble døpt[xxxi] 16 søndag efter trefoldighet – 17 september[xxxii] – samme år. For henne valgte foreldrene som fadre Capitain Christopher Lorentz Lossius [?]; Peder Bersen Holm; Jørgen Bersen Mellik; Frue Cathrine Larsen; Jomfru Salome Cicilia Wisløff; og Jomf: Ane Christine Lossius.

Neste pike var Laurentse Catharina. Hun ble født 8 oktober 1811 og døpt[xxxiii] 21 søndag efter trefoldighet – 3 november – samme år. Fadrene var Moderen; Jomfrue Jacobine Andrea Lossius; Berithe Havnevig; Ole Pedersen Havnevig; [NN] Einer Christensen Stokkeland; og [NN] Lars Nielsen Øverstedal.

Giertrud Helenes siste barn ble en gutt. Kield Anthon ble født 11 desember 1813 og døpt[xxxiv] 5 januar 1814. Som fadre fikk gutten Knud Eriksen Holmsgiære; Ole Hansen Viighagen; Rasmus Christensen Stockeland; Barnets Moder; Synneve Olsdatter Viighagen; og Anne Pedersdatter Ytre Mettik.

Dåpen fant sted en drøy uke før Kielertraktaten ble undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.

Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. I Vedøe møttes man på Prestegaarden allerede 11 mars, og noterte blant annet at Christian Frederik «… af udmærket Naade har overladt til det Norske Folk selv at bestemme sin Regjerings-Form». Og de utpekte[xxxv] to valgmenn: Provst Stub og Bondemand Ole Olsen Rissie.

Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxxvi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».

På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.

Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.

Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.

Fra Vedøy til Molde var det nok en dags reise hver vei – man hadde en sjøstrekning på 10-15 kilometer underveis – og om Prosten kom hjem fra Molde før han reiste til Eidsvold er ukjent. Og fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.

På Eidsvold var ikke Stub av de mest fremtredende, men tilstrekkelig til at Wergeland[xxxvii] noterte seg ham som «Wedelsk» – altså tilhenger av union med Sverige. En drøy uke ut i møtet, da forsamlingen behandlet forslag om hvordan lovgivningen skulle foregå i fremtiden, var Jens Stub syk og fraværende[xxxviii].

Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og efter det var representantene fri til å reise hjem. Om Stub reiste med en gang, eller om han gjorde seg noen ærend underveis, er ukjent – men Giertrud Helene fikk ham vel hjem igjen tidlig i juni eller så.

Og med det gjenopptok hun og mannen sitt vanlige liv, for henne dreiet det seg vel mye om barn, gård, menighet – som for de fleste kvinner på denne tiden.

Inntil en høstdag i 1819, da mannen skulle til en av annekskirkene, men omkom på sjøen underveis, 24 oktober. Han ble kanskje ikke begravet[xxxix]: kirkeboken noterer dødsdagen men ikke noen dato for gravferd. Samme dag døde, også på sjøen, flere andre: Ole Jensen Bierke (34); Peder Larssøn Kiølst (32); Thomas Olsen Restad (21); og Iver Sæts [42].

Giertrud fikk dødsfallet annonsert i avisen[xl] i hovedstaden:

«Dødsfald
        Dybt nedbøiet af Kummer, bekjendtgjør jeg herved for fraværende Slægt og Venner, at min Mand, Jens Stub, Provst over Romsdals Provstie g Sognepræst til Vedøe Præstegjeld i Trondhjems Stift, den 24de denne Maaned paa hans Søreise i et haardt Veier til en af Kaldets Annex-Kirker tilsatte, i hans Alders 55de Aar, Livet, ved at kuldseile, og saaledes berøvedes mig og 8 uforsørgede Børn.
        Vedøe Præstegaard, den 27 October 1819.
                                Gjertrud Helene Stub,
                                            født Heiberg».

Hvor Gjertrud så gjorde av seg er ikke kjent: en annen overtok naturligvis prestestillingen, og om hun kunne bli boende på Veøy er vel ikke sikkert.

Uansett: det var i Molde hun bodde de siste årene, og det var der hun døde 22 november 1852. Hun var 78 år gammel. Begravelsen[xli] fant sted 30 november.

Barna annonserte dødsfallet i avisen[xlii]:

        «At vor eiegode kjære Moder Gjertrud Helene Stub, født Heiberg, enke efter forlængst Afdøde Provst og Sognepræst til Vedø Jens Stub, bortkaldtes i Molde den 22de denne Maaned, i en alder af 78 Aar, fra det Timelige ved en blid og rolig Død, tilkjendegives herved med dybt bedrøvede Hjerter for fraværende Slægtninge og Venner af hennes gjenlevende Børn.

        Den 30te November 1852».


[i] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 106
[ii] SAB, Eid Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 2, 1741-1769, s. 167
[iii] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 61
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070228300211
[iv] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 68
[v] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 81
[vi] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 89
[vii] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 99
[viii] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 96
[ix] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 129
[x] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 144
[xi] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 4, 1758-1784, s. 181b-183a
[xiv] Folketelling 1801 for 1445P Gloppen prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058409001168
[xv] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 5, 1785-1815, s. 33
[xvii] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0005kirke: Ministerialbok nr. 5, 1772-1798, s. 342-343
[xviii] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0005kirke: Ministerialbok nr. 5, 1772-1798, s. 280-281
[xx] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0005kirke: Ministerialbok nr. 5, 1772-1798, s. 288-289
[xxi] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0005kirke: Ministerialbok nr. 5, 1772-1798, s. 382-383
[xxii] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0005kirke: Ministerialbok nr. 5, 1772-1798, s. 298-299
[xxiii] SATØ, Talvik sokneprestkontor, H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1799-1812, s. 82
[xxv] SAB, Gloppen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 5, 1785-1815, s. 119
[xxvi] Folketelling 1801 for 2012P Alta Talvik prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058507000077
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 547/L0601: Ministerialbok nr. 547A03, 1799-1818, s. 57
[xxx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 547/L0601: Ministerialbok nr. 547A03, 1799-1818, s. 74
[xxxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 547/L0601: Ministerialbok nr. 547A03, 1799-1818, s. 85
[xxxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 547/L0601: Ministerialbok nr. 547A03, 1799-1818, s. 102
[xxxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 547/L0601: Ministerialbok nr. 547A03, 1799-1818, s. 128
[xxxv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 27, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxxvi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 10, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xxxvii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, p 30, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxxviii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, p 61, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxxix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 547/L0602: Ministerialbok nr. 547A04, 1818-1845, s. 192-193
[xli] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 558/L0689: Ministerialbok nr. 558A03, 1843-1872, s. 562-563