Ernesta Birgitta Margaretha Stenersen ble født på St Thomas i Dansk Vest-India og døpt[i] 5 juli 1789. Fadrene hennes var fru Rohde; Fru Kohl; Mad. Lund; Mad. Petri; Hans Excellence General-Lieutenant Fircho; [NN] [NN] Lieut. Olsen [NN]; Capt. Johan Aarøe; i [NN] Hr. Bergstad, Auditeur Bentzon; og Procurator Friborg.
Foreldrene var Byfoged Bendt Christian Stenersen og hans kone Margaretha, født Aarøe. De hadde giftet seg på St Thomas tre år tidligere. Som forlovere hadde de Etats Raad Krogh for brudgommen og Kommis Raad Reemke for bruden. Vielsen[ii] fant sted i huset, efter behørig tillatelse fra Oberst Malleville, 16 februar 1786.
Første barn meldte seg allerede året efter. Bendt Christians fødsel og dåp er ikke funnet, men han må væe komme til verden sent i 1786 eller tidlig i 1787, for da han døde 13 juni 1791 ble han sagt å være 4 år gammel, og neste barn ble kom til verden i februar 1788.
Bendt Christian ble begravet[iii] 14 juni 1791.
Bendt Christian fulgtes av Svend Christian som kom til verden 27 februar 1788 og ble døpt[iv] 2 mars samme år. Denne gangen var fadrene
Ernesta fikk en lillesøster da hun var omkring to år gammel – Anna Catrina Hoffman ble døpt[v] 5 juni 1791. Fadrene var General Adjutant Moth og Frue, Kammerjunker og Raad Hans Christopher Lillienskiold; Lieutenant Kirchhoff; Controlleuer Hansen; og Subrector Terslev[NN] Raadinde Stoud; Frue Berg; frue Ulrich; og Jomfru Sara Magdalena Hoff.
To år senere ble det en lillesøster til da Benedicta Christina ble døpt[vi] første søandag efter helligtrekoners, 13 januar 1793. Hun var nok født godt og vel før jul, for i motsetning til de tidligere barn var hun hjemmedøpt før hun kom til kirken. Fadrene var Geneal Gouverneur og General Major og [NN] Walterstorff; Lieut. P. Aarøe; Lieut. J. N. Kirchhoff; Herr E. H Fugl; C. G. Fleische, Peneke & Stricker; og ConferenceRaad Ryberg i Kjøbenhavn;Fru EtatsRaadinde Krogh; Mad. Gartner; Jomf. M. Aarøe; Jfr. N. Gartner; Jfr. M. Denlint; og fraværende Frue E. Beijer.
Sistemann i flokken var Gudmon Stener. Han ble født 10 mars 1795 og døpt[vii] knappe tre uker senere, 29 mars samme år. Fadrene var [NN] Capt. Ferdinand Braun; Lieutenant Christian Bentzon; Jens Fredereich Hage; Dr. Johan Frangott Otto; Incassator Carl Gottlieb van Megen; Joachim Friderich Eckard; og Johan Peter Nissen. Mad. Werlün; og Jomfruerne Petronella Magens og Wilhelmina Kaas.
Ernestas konfirmasjon er ikke funnet, men den er rimeligvis funnet sted før 24 september 1804, da hun sies å ha giftet seg. Heller ikke vielsen er identifisert, men Berntine Christiane Motzfeldt kom til verden på St Thomas utpå året 1805 og ble døpt[viii] der en gang på sommeren: noen indexer og slike kilder sier 23 august, men kirkebokinnførselen er utydelig.
Den 15 år gamle brudens tilkommende var Peter Motzfelt, en 27 år gammel norsk offiser som er nokså knapt omtalt av Ovenstad:
« Motzfeldt, Peter. – 2. sek.lnt. ved artilleriet fra 1/1 1796. (K.r. 30/12 1795). – 1. sek.lnt. 29/4 s.å., beordret til Fr.stad. – Sek.lnt ved 13.artill.komp i Fr.stad 1797. Fortsatt til Vestindien som artill.pr.lnt. 28/5 1802. – Det er antagelig den samme som efter hele året 1808 å ha vært i engelsk fangenskap ble kpt. A la suite ved det norske artilleri i 1809. – Han førest ved 12. artill.komp.s detasjement i Bergen og gasjeres som komp.chef. Stod der ennu i 1814».
Efter at britene besatte St Thomas kom Peter Motzfeldt i fangeneskap[ix]: Kapteinen i den danske armes artilleri, «Peter Moterfeldt», ble tatt inn 21 desember 1807, og ser ut til å være kommet til Portsmouth fra hvor han ble løslatt 20 juni – det tok vel en tid før han kom derifra. I en annen fortelling[x] var han fange i Portsmouth, og kom hjem til Norge i april 1809 efter en utveksling av fanger.
Før dette, imidlertid, hadde Ernesta fått sitt annet barn – sønnen Ulrik Anton. Han ble døpt[xi] før 13 april 1807, om plasseringen av kirkebokinnførselen hans like før en annen dåp som foregikk den dagen. Fadrene var Major Stabel; Capt. [NN]; Fru Frisch; Kapt. Kæring [?]; [NN] Krogh; Jomfru [NN]; og [NN] Aarøe. Kirkeboken er meget utydelig.
Det er ikke kjent når Ernesta tok seg fra St Thomas til Norge – det kan ikke ha vært enkelt for henne hvis hun måtte reise på egen hånd med to barn å ta vare på. Men om mannen kom dit i 1809, så var hun på plass sommeren 1810 – for da fikk hun en datter i Bergen.
Bergitte Andrea Margaretha ble født 30 juni og døpt[xii] i Korskirken 12 august 1810. Fadrene hennes var Fru Heiberg; Jfr. Kirsten Norman; [NN]amtmand Bull; og Kammerjunker Bjelke.
To år senere ble det en pike til. Jacobine Ida Sophie så dagens lys 9 juni 1812. Hun ble døpt[xiii] 10 juli og fikk da som fadre Mad. Rein – gjetningsvis, sognepresten Jonas Reins[xiv] kone Anna – Frøken M. Bjørn; Biskop Brun; Cancelli Raad Sæby; og Ingenieur Capt. V. Wetlesen.
Efter sin hjemkomst til Norge hadde Peter Motzfeldt gjenopptatt sin karriere som offiser, i rollen som sjef for en artilleriavdeling Bergen. Ifølge biografer[xv] levet han et godt liv i selskap med de toneangivende intellektuelle i Bergen, spesielt Sorenskriver Christie. Det var fra Bergen og Artillerikorpset han ble valgt til å delta i Riksforsamlingen i 1814, og dermed reiste fra byen engang tidlig i 1814 – slik at Ernesta alene måtte se efter familiens liv og levnet. Men økonomisk hadde de sikkert noenlunde trygt, og mannens venners hustruer utgjorde sikkert et nettverk hun kunne trekke på ved behov.
Hvordan det var eller ikke var meldte sønnen Kjettel Johnson Melsted sin ankomst det året, 10 august 1814. Han ble døpt[xvi] 9 september samme år, og da var fadrene
Tilbake til Ernestas manns karriere: efter at Christian Fredrik hadde abdisert, bestemte statsrådet[xvii] at det skule velges et Storting som skulle møte i Christiania 7 oktober 1814. Motzfeldt ble valgt som en av fire representanter for Bergen. Så, mindre enn fire uker efter at yngstesønnen ble døpt måtte Ernesta klare seg alene igjen. En av handlingene det overordentlige Stortinget gjennomførte var å velge Konge, og i løpet av oktober ble Carl XIII konge av Norge, egentlig Carl II av det riket. Kronprinsen – Carl Johan – kom til Christiania, der han talte til forsamlingen 9 november; efter det avla representantene ed til Grunnloven og Kongen. Det overordentlige Stortinget ble oppløst 26 november. Ernestas mann ble medlem av statsrådet, reiste dermed til Stockholm og ble vel der til sommeren 1815, da han efter at det første ordentlige Storting trådte sammen gikk ut av regjeringen og kom seg hjem til Bergen.
I 1815[xviii] finner man hele familien i Korskirkens Menighed. Ernesta kalles «Ernissa» – og det er kanskje slik de uttalte navnet. Mannen har ikke noe fornavn i det hele tatt – han er N. n. Motzfeld. Barna Benthina; Ulrich; Andria; Jacobina; og Kittel er alle hjemmeboende – tross alt er de unge. Husstanden inneholder også tre tjenestepiker – Elisabeth Bøjedatter; Mettha Kier; og Synneve Peersdatter.
I mai 1816 overtok[xix] Motzfeldt Armeedepartmentet, den første av flere regulære statsrådsposter som, blant annet, førte til at ernesta og familien efterhvert flyttet til Christiania.
Det var der i byen – nøyaktig hvor er ikke kjent – at Wilhelmine Sophie Cathrine kom til verden 24 juli 1818 og ble døpt[xx] i Garnisonskirken 12 september samme år. Som fadre hadde hun Frue Dirik Schjødt; [NN] Motzfeldt; [NN] Gedde; [NN] Rasmussen; og [NN] Motzfeldt.
Så skulle det gå nesten fem år frem til neste barn så dagens lys, men så ble det til gjengjeld tvillinger. Peter og Ernst kom til verden 21 januar 1823 og ble hjemmedøpt.
Ernesta og Peter måtte ha forstått at barnet ikke kom til å leve opp, og fikk hjemmedåpen bekreftet av presten i Garnisonskirken. Innførselen[xxi] er datert 26 januar, men det nevnes samtidig at barnet døde 9 dager gammelt, altså noen dager senere, 30 januar. Han ble begravet[xxii] 3 februar.
Peter synes ikke å være nevnt under dåpshandlingene, men han er med i listen over begravne måneden efter, for han døde visstnok 16 februar 1823 og ble begravet[xxiii] 20 samme måned.
Hans Bull, siste barn i flokken, ble født skuddårsdagen 1824 og hjemmedøpt av stiftsprosten Sivardtz 14 mars samme år. Dåpen[xxiv] ble bekreftet i Domkirken 6 august samme år. Denne gangen var fadrene Fru Obserstinde Bache; Madam Lange; Frøken Motzfeldt; Statsaad, Geve Wedel af Jarlsberg; Generalmajor Bull Birch; Amtmand Hagerup; og Student Motzfeldt.
Hvordan Ernestas liv artet seg i de årene som fulgte er ikke kjent. Mannen forfulgte sin karriere, barna vokste opp, efter hvert ble de selvstendige og levet egne liv, mens hun som ande foreldre i samme situasjon forble der hun var. Økonomisk hadde hun det sikkert bra, og der var sikkert tjenere i huset – så hun led ingen nød.
«Erneste Birgitte Margrethe født Stenersen, Hustru af Statsraad Peter Motzfelt» døde av et slagtilfelle 13 januar 1848. Hun var 58 ½ år gammel og bodde i Skippergaden. Hun ble begravet[xxv] fra Domkikren i Christiania 19 samme måned.
Dødsfallet ble annonsert i pressen[xxvi],[xxvii],[xxviii],[xxix], samme og følgende dager:
«Dødsfald.
At Døde den 13de dennes berøvede mig min elskede Hustru Erneste Birgitte Magrethe, født Stenersen i hendes alders 59de Aar og efter 43 Aars Ægteskab, bekjendtgjøres sørgeligst fo fraværende Venner og Bekjendte.
Christiania den 18de Januar 1848.
Motzfeldt
Statsraad».
Meget kort tid senere, ti dager efter begravelsen, averterte[xxx],[xxxi],[xxxii] Motzfeldt sin gård i Skippergaten tilsalgs – og i den sammenheng får man et inntrykk av Ernestasomgivelser mens hun levet:
«Hr. Staatsraad Motzfeldt agter at sælge sin i Skippergaden beliggende Gaard, der har 14 væelser, hvoriblandt en stor Sal, 2 Kjøkkener og øvrige fornødne udvendige Beqvemmeligheder. I Baghuset er Drengestue, Rullebod, Vognremisse, Brændeskuur og stald til 5 Heste. Gaarden, der forresten har stort og regelmæssigt Gaardsrum med Vandpost, kan tiltrædes Paaske Faredag d. A. Liebhabere behage at henvende sig til Procurator Rasch».