81 Charlotte Sophie Winsnes

Charlotte var opprinnelig dansk, eller – i det minste kom hun antagelig til verden der. Hun ble født i Kjøbenhavn 23 mars 1779 – sies det på de fleste websider som har henne med blant aner og slektninger, eller i indexer som er tilgjengelig over internett. Ingen av dem oppgir noe kilde for opplysningen, og antagelig er de alle avhengig av hverandre.
De samme stedene oppgis foreldrene å være Regimentskvartermester Hans Mossin Mogensen Winsnes og konen Elisabeth Sophie Wilhelmine Stranger.
Ved folketellingen i 1801[i] oppgis Charlotte å være 27 år gammel og altså født omkring 1774 – fem år tidligere enn de andre opplysningene antyder. Hun var da gift med Peder Valentin Rosenkilde, «Kiøbmand og stemplet papir forhandler» i Stavanger. De to hadde tre døtre: Elisabeth Wilhelmine (5); Christine Arnoldine (3); og Charlotte Petronelle (1). På denne tiden bodde Charlotte Sophie og familien i Strandgaten i Stavanger, i gård nummer 461. De hadde to tjenestepiker i huset, og en dreng. Pikene var Lisbeth Svendsdatter (25) og Berthe Andersdatter (20). Drengen het Haagen Norbøe og var 19 år gammel.
Samme folketelling[ii] viser en kvinne som må være Charlotte Sophies mor. Elisabeth Winsnæs bodde i 1801 i Strand Gaden, gård nummer 473, i Stavanger. Hun beskrives som «gift» og «Regiments qvarter mesterinde», men bor ikke sammen med hverken mann eller barn.
Svigerforeldrene bodde bare noen hus bortenfor, og der finner man også Peder Valentins søster Anne Wilhelmine som et par år senere ble gift[iii] med Christopher Hvidt i Sandefjord.
Charlotte Sophie og daværende Studiosus Peder Valentin Rosenkilde hadde giftet seg knappe fem år tidligere, i Strand Kirke, halvannen kilometer eller så syd for Tau og en times vei eller så med hest og vogn nordvestover fra Jørpeland. Med andre ord: i Ryfylke. Vielsen[iv] fant sted torsdag 18 august 1796.
Om det laveste anslaget for Charlotte er riktig var hun altså rundt 17 da hun giftet seg – og det er kanskje ikke overraskende å finne at første barn, Elisabeth Wilhelmina, kom til verden i november samme år, og ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i domkirken i Stavanger 10 desember samme år. Fadrene var Regimentskvartermester Hans Winsnæs; Børge Rosenkilde; Bendix Rosenkilde; Fru Elisabeth Winsnes; og Madme Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Charlottes mann, som var utdannet i Hamburg, sørget for at det kom kunnskap og kultur inn i huset: da en større samling opplysninger om Norge og bilandene[vi] ble utgitt i 1796, tegnet han seg for et eksemplar. Som en ledende personlighet måtte.
Christina Arnoldina fulgte halvannet år efter Elisabeth Wilhelmina. Christina kom til verden rund månedsskiftet mai/juni 1798, ble hjemmedøpt av prosten Giellebøe. Hun fikk dåpen[vii] bekreftet i kirken 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene Hr. S. T. Oberst Lieutenant Arnoldus von Krogen; Capitaine Peder von Klou; Jomfru Bergitha Rosenkilde; Fru Elisabeeth von Krog; og Fridn. Rosenkilde.
To år senere var det Charlotte Petronelle som meldte sin ankomst. Også hun var hjemmedøpt, av Prost R. Giellebøe. Hun ble «25de Aprilis fremstillet i Kirken for at faae Daaben[viii] Confirmeret og til Kirkens Forbøn». Fadrene var Lieutenant Holenberg; Svensk Lieutenant Peter Eurenius; Hercules Veijer Sundt; Madme Buchholm, Toldcasserer Buchholms Hustrue; og Jomfru Adelusia [NN] Rosenkilde.
I 1801[ix] finner man Charlotte og familien i gård nummer 461 i Stanvanger, beliggende i Strandgaden. Ved siden av henne og manne er alle tre barna i  huset. De har ikke så mange tjenestefolk som man kunne gjettet efter senere livsstil – to piker og en dreng. Pikene var Lisbeth Svendsdatter (25) og Berthe Andersdatter(20). Drengen var nittenåringen Haagen Nordbøe.
Svigerforeldrene bodde også i Strandgaden: der bodde også Peders yngre bror Bendix (22); en yngre søster, Elisabeth (13); en lillebror, Arnoldus (12) samt datteren av en ellers ukjent halvsøster. Dette barnebarnet til Børge Rosenkvist het Christiane Høyer og var 17 år gammel. Av de øvrige 11 innbyggerne i huset var én kontorbetjent og resten tjenere.
Året efter foketellingen fikk Charlotte enda en pike. Marie Cathrine ble født 12 mars 1802 og hjemmedøpt av prosten R. Giellebøe. Dåpen[x] ble stadfestet i kirken 15 april samme år. Fadrene var Hans Huhns hustru; Hr Captine Anton Wilhelm Scheel; Hr Gabriel Schanche; Jens Christian Spielberg Arentz; og Jomfru Anna Wilhelmine Rosenkilde.
Efter å ha fått fire døtre på rad fødte Charlotte i 1804 en gutt. Børre kom til verden på vårparten i 1804 – omtrent samtidig som fetteren Wilhelm som ble født i Sandefjord 6 mai 1804 og ble døpt[xi] 17 mai samme år. Børre ble hjemmedøpt og fikk dåpen[xii] stadfestet i kirken tidlig i juni. Fadrene var Madme Rosenkilde, Moderen; Hr Børre Rosenkilde; Hr Byfoged Løwold; Hr Apotheker Zetlitz; og Jomfru Hendriette Rosenkilde.
Det ser ikke ut til at det ble flere barn, og i kildene blir Charlotte mindre synlig de neste årene. Mannen fortsatte naturligvis sin forretningsvirksomhet, ikke alltid uten at det skapte bølger, og når mannen havnet i retten var sikkert stemningen i hjemme litt lavere enn ellers – ikke minst når dommen ikke helt ut gikk i hans favør[xiii]:
«No. 2 1807, afsagt den 25 Februar 1807.
Sigbjørn Tjørsvaag mod Kiøbmændene P. Valentin Rosenkilde og B. Nyrop Rosenkilde.
        Denne Sag reiser sig af formeentlig ærekrænkende Beskyldninger, som Appellanten skal have tilladt sig mod Rosenkilderne, hvorfor disse have sagsøgt hiin og nedlagt Paastand over ham efter 6-21-2. Ved Gjæsterets Dom af 20 Juli f. A. er af Byfoged Løwold udi denne Sag saaledes kiendt for Ret: Contra-Citanten Sigbjørn Tiørsvaag bør for de mod Hoved-Citanterne Kiøbmændene P. V. og B. N. Rosenkilde udi sin Klage til Forligelses Commissionen af 9 May d. A. brugte fornærmerlige og ubeviste Beskyldninger bøde til denne Byes Fattigkasse 8 Rdr. Saa bør han og erstattet Hoved Citanterne de dem forvoldte  Proces-Omkostninger med 20 Rdr. I øvrigt blive disse beskyldninger, ligesom og Hoved-Citanternes i Indlæg for denne Ret nedlagte upassende Paastand, herved i alle Dele mortificerede.
        Stiftsoverrets Dom: Bythingsdommen bør i Henseende til den givne Mortification og idømte Proces-Omkostninger ved Magt at stande, men i øvrigt bør Sigbjørn Tjørsvaag for videre Tiltale i denne Sag fri at Være. Omkostningerne for denne Ret ophæves».
Hva slags mann Charlotte var gift med må vel erkjennes å være tapt i historiens dyp,  men man kan kanskje se enkelte tegn i den retorikken han benyttet seg av ved noen anledninger: nasjonalt sinnet forretningsmann med omsorg for samfunnets svakeste, er vel slik han ønsker å tre frem[xiv]:
«Indbydelse til Deeltagen i Kaperbygning
Da jeg til en Kaperbygning paa 44 Fods Kiøl haver holdt endeel Tømmermænd nogen Tid i Arbeide, og ønsker saa gierne at kunde skaffe disse og flere fattige Arbeidere lidt Fortieneste paa ny i denne Tid, saa tilbyder jeg mig, om nogen skulde have Lyst til at lade bygge Kapere paa 40-50 Fods Kiøl, at skaffe samme bygget saa billigt so, mueligt af den bekiendte, her faldende, gode Furre, klinket til Barkoltet, som ansees for det tienligste; og er jeg villig, om det attraaes, selv at tage Part deri. Ved saadanne Foretagender, som nærværende Øieblik unægtelig har Fordring paa, giver man flere Familier Anledning til at fortiene det Nødtørftigste, som maaske ellers vil savnes, skder Fienden, gavner Staten, ogsaa sig selv, om Lykken ikke vil være alt for ugunstig.. Glæden ved at see flere arbeidsvante Hænder satte i Virksomhed erstatter fuldkommen Bryderiet, som deslige Foretagender medfører. Jeg vover derføre at nære det Haab, at flere af vort Norges Patrioter vil enes om, at see sette mit Forslag og Ønske opfyldt.
Stavanger den 15 August 1808.        P. V. Rosenkilde
Kiøbmand og borgerlig Infanterie Kapt».
Dette initiativet ble viss kronet med hell noen måneder senere[xv]:
«Søndagen den 20 Novbr. d. A. havde Stavanger Bye den Fornøielse at see i dens Havn den første Priis, som er taget fra Fienden af den første og eneste derfra, ved Kiøbmand og Borgerkapitein Peder V. Rosenkilde, udrustede Kaper, Pharisæeren kaldet. Prisen – en stor engelsk Fiskerslup med 11 Mands Besætning – har en Deel levende og saltet Torsk inde».
At Peder Valentin var, og dermed sikkert også hjemmet Charlotte styrte, internasjonal i orientering går frem av at han ble utnevnt til fransk representant[xvi] i Stavanger til Egersund i 1808:
«Nous Pierre Framery Commissaire Imperial de France en Norwège, résidant pour le présent a Christiansand, faisons savoir, pour la direction des correspondans des Armateur françois dans ces contrées, & celle des Officiers commandant les Corsaires, Prises & autres bâtiments de guerre françois qui y pourroient relâcher, que nous avons constitué pour notre Substitut / Mandataire a Stavanger «& a Egersund, le Sieur Peter Constantin Rosenkilde, le quel est muni de notre plein pouvoir, a l’effet de surveiller toutes opérations relatives aux Prises, relâches de Corsaires, avaries, débarquements de Prisonniers de Guerre, &c. &c. et généralement soigner & suivre, en notre nom, toutes affaires intéressant les François, dans ce ressort de notre Juridiction consulaire.
        Au commissariat général de France en Norwège,
Christiansand, le 21 février 1808.
                                (L. S.)              P. Framery ».
Hvordan Charlotte levet hverdagslivet mens Peder Valentin holdt på med forretningene kan man ikke vite noe direkte om – men det var vel fylt med gjøremål knyttet til barn, hjem, familie, hus – og sikkert venner i byen og andre steder: man korresponderte flittig i denne tiden.
En begivenhet – eller, heller, et tiltak – som sikkeret betød mye for Charlotte var at mannen overtok barndomshjemmet, rev det, og bygget et nytt hus – det såkalte Rosenkildehuset i Stavanger, den uten tvil staseligste bygningen i byen, og sikkert et instrument for både privat og forretningsmessig gjestfrihet. Det nye var ferdig i 1812.
Så kom efter hvert 1814 og Kielertraktaten – og riksforsamlingen på Eidsvold. «Kjøbmand og Stadskapitain Peder Valentin Rosenkilde, R. D.» ble tatt i ed som representant nummer 41[xvii]. Første møte fant sted 10 april, og den gangen brukte man vel henimot et par uker på turen fra Stavanger, sjøveien til Christiania, så han må ha reist fra Stavanger omkring siste søndag i fasten, 27 mars 1814[xviii].
På Eidsvold var Peder medlem av finanskomiteen[xix], men gjorde trolig ikke så mye av seg – i det minste ikke i substans. Wergelands bedømmelse[xx] av Peder Valentin var at han var “En slags Jakobiner. Og det en uden Hoved” – altså blant de mer radikale medlemmene.
Charlottes eldste datter, Elisabeth Wilhelmine, giftet[xxi] seg i 1823 – hun var 27 år gammel. Hennes tilkommende var den 19 år eldre Infanterie-Kapitain og Hospitalsforstander Lars Stranger Winsnæs, sønn av avdøde Hans Monsen Winsnæs. Det var vel dynastisk – hun ble giftet bort til morens bror, brudgommen var hennes onkel.
I 1828 giftet Christine Arnoldine seg. Brudgommen var Georg Neuman Cröger, sønn av sogneprest Cröger i Hitterdal. Vielsen[xxii] fant sted i Stavanger 10 september.
Året efter var det Marie Cathrines tur. Hennes utkårede var Christian Sandberg. De ble viet[xxiii] i Stavanger 17 november 1830.
Yngstebarnet, den eneste sønnen, Børre giftet seg 31 år gammel i 1835. Bruden var Alethe Kirchgaard, og de ble viet[xxiv] 6 august 1835.
Året efter døde Charlottes mann, Peder Valentin. Han gikk bort 10 juni og ble begravet[xxv] 17 samme måned i 1836. Han ble 64 år gammel.
Charlotte annonserte dødsfallet i Morgenbladet 30 juni:
«Dødsfald
        At det har behaget Gud, efter 14 Dages Sygeleie, at bortkalde min elskede og uforglemmelige Mand, Vice-Consul og Ridder P. V. Rosenkilde, bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Slægt og Venner, overbeviist om deres Deeltagelse i vort uerstattelige Tab.
        Stavanger, den 20de Juni 1836.
                                            Charlotte Sophie sal. Rosenkilde
                                                        fød Winsnæs».
Enkefru Charlotte Sophie Rosenkilde, selv, døde 3 mars 1848. Hun ble begravet[xxvi] 9 samme måned. Hun var 74 år gammel.
[i] Folketelling 1801 for 1103P Stavanger prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058346002415
[ii] Folketelling 1801 for 1103P Stavanger prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058346002508
[iii] Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 6 (1783-1815), Ekteviede 1803, side 171.
[iv] SAST, Strand sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1769-1816, s. 95
[v] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 83
[vi] Lars Hess Bing; “Beskrivelse over Kongeriget Norge, Øerne Island og Færøerne, samt Grønland : efter ældre og nyere, trykte og haandskrevne geographiske, chorographiske, topographiske, statistiske Skrivter, Afhandlinger og Efterretniger, saavelsom ved Brevvexsling og ellers erholdte Oplysninger”, [Kiøbenhavn] : Trykt hos Zacharias Breum, p XIV, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022413001; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012129001 
[vii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 105
[viii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 133
[ix] Folketelling 1801 for 1103P Stavanger prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058346002415
[x][x] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 143
[xi] Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1804, side 119. Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8225&idx_id=8225&uid=ny&idx_side=-122
[xii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1791-1813, s. 171
[xvii] Henrik Wergeland, «Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte», Medvirker: Risum, Ludvig; Guldberg & Dzwonkowskis Forlag; Guldberg & Dzwonkowskis Officin; p 31, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xix] Tallak Lindstøl, «Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg»; Kristiania : Steen’ske bogtrykkeri, 1914; p 726;  
[xx] Henrik Wergeland, «Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte», Medvirker: Risum, Ludvig; Guldberg & Dzwonkowskis Forlag; Guldberg & Dzwonkowskis Officin; p 31, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xxi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1832, s. 344
[xxii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1832, s. 372
[xxiii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1832, s. 379
[xxiv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856
[xxv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856
[xxvi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0014: Ministerialbok nr. A 13, 1841-1851, s. 63