Annes foreldre var Thomas Jensen Norberg og Else Marie Petersdatter Michelsen. De hadde trolovet seg 16 november 1776 og ble viet[i] – efter kongelig bevilling – huset i Kristiansand 28 samme måned.
Anne kom til verden i Christiansand, klokken to om eftermiddagen 7 januar 1789. Da hun ble døpt[ii] fikk hun fadrene Madm Anne, Sr Jens Jordahls, som bar henne; Madm Todne, Sr Thomas Natvig; Jomf. Anne, Henric Andersdatter Mølbach; Sr Andreas Stokke; og Sr Thorn Reymert.
Foreldrene hadde barn fra før av. Først ute var Andreas Tønnes, han var født i Kristiansand 19 oktober 1778, klokken ni eftermiddag. Da han ble døpt[iii] 28 samme måned var fadrene Madm Anne Dorothea , Anders Tønnesens enke, som bar barnet; Jomfru Pernille Hechine Michelsen; Hr Raadm Arendrup; Hr Christopher Petersen; og Mons Jørgen Bøhm.
Neste kjente barn kom til verden hele seks år senere da Ølegaard Jersing ble født klokken fem om eftermiddagen 2 november 1784. Da hun ble døpt[iv] 13 samme måned fikk hun fadrene Frue Majorinde Ricks, som bar barnet; Frue Hulleborg, Hr Regiments-Qvarteermester Hielms; Jomf. Pernille Hechine Michelsen; Hr Raadm Nils Moe; og Mons. Rasmus Dietrichsøn.
Halvannet år senere gikk det ikke så godt. For 23 mai 1786 er det notert[v] «Sr Thomas Norbergs og Madm Else Marie Michelsens Pige-Barn Blev dødfødt d 23 Maji Klokken 9 Eftermiddag, som og findes andført blant de Dødes Tal». Barnet ble begravet[vi] på Kirkgårdens nordre side 27 mai 1786.
Ut på høsten året efter, 13 september 1787, kom en pike til verden. Da hun ble døpt[vii] 25 samme måned fikk hun navnet Anne og fadrene Madm Karen, Kristian Thorngaards, som bar barnet; Jomf Johanna Olava Broch; Jomf Elen Dorthea Larsdatter Dochedalen; Sr Jens Jordahl; og Amansuensis Eschild Arop.
Anne fikk levet bare et par uker, og døde klokken 12 eftermiddag 30 september 1787. Hun ble begravet[viii] på kirkegårdens nordre side 6 oktober.
Et drøyt år senere ble det altså «vår» Annas tur, og efter henne, lillebroren Jens.
Jens så dagens lys klokken 11 ½ 27 oktober 1792 og ble døpt[ix] 8 november samme år. Han ble holdt over dåpen av Mad. Anne Severine, Jacob Natvigs; de andre fadre var Ma. Stine Marie, Jens Frichs; Jomfrue Christine wilhelmine Much; Caitain von Wangensteen; og Hans Moe.
I 1801[x] finner man Anne – sammen med foreldrene og søsknene – i gård nummer 197, Rode 4, i Qvarter 20 i Christiansand. Faren er beskrevet som Skipper og 51 år gammel. Moren er 48. Søsteren Ølgaard Gesine er nå 17, mens lillebroren Jens er 9. De har to tjenestepiker – Ane Olsdatter (27) og Gunvor Olsdatter (22). I tillegg har de en leieboer: tolvåringen Michael Fredrichsen som «Gaar i skole i byen».
Anne Norberg ble naturligvis konfirmert, men notatene om disse er ikke med i de kirkebøkene som har overlevet.
Hvordan livet artet seg for Anne de følgende årene er ikke direkte kjent. Antageligvis var det rimelig trygt, rent materielt, for faren var skipper, borger i Kristiansand sidn 1772, og efter hvert losoldermann[xi] helt til han døde i 1810.
Anne giftet seg da hun var drøyt 18 år gammel. Hennes tilkommende var Lauritz Andreas Oftedahl, en åtte år eldre adjunkt ved katedralskolen i Kristiansand, og teolog fra en militær familie som var stasjonert i København da han ble født.
Hvornår de to møttes er ikke kjent – men man må vel tro at de hadde «hjelp» av sine respektive familier. Som forlovere hadde de Pastor Larsen til Tved og Thomas Norberg. Vielsen[xii] fant sted i kirken uten forutgående lysning, de hadde kongelig bevilling, 1 mai 1807.
Til å begynne med bodde paret i Kristiansand, der de fikk sitt første barn to år efter bryllupet. Lauritz Thomas kom til verden 29 juli 1809, og var vel i utgangspunktet ikke frisk, og ble hjemmedøpt 15 august. Han døde før dåpen kunne stadfestes i kirken. Derfor er han kjent kun gjennom begravelsen[xiii], som fant sted 25 august.
Året efter ble Annes mann sogneprest til Rennesøe, og tok over fra Arve Christian Linde Heiberg som, efter 20 år i kallet, pensjonerte seg[xiv]. Oftedahl ble utnevnt 5 mai 1809, men overtok ikke før 6 mai 1810[xv] – det var vel enklere å gjøre det slik. I kirkeboken er det notert[xvi] at «2den Søndag efter Paasche blev jeg L. Oftedahl indsat i Hausken Kirke af Provst Stören, som med sann Kiærlighedholdt Provste-Visitas».
Anne var nokså langt på vei med sitt annet barn da de flyttet de 25-26 milene fra Kristiansand, både over land og over sjø. Men de var på plass 20 august 1810, for da kom datteren Ellen Else Marie til verden. Pikebarnet ble døpt[xvii] i Hausken kirke – den som ble revet i 1852 – av Provst Heiberg 31 august samme år. Fadrene hennes ble Provstinde Heiberg; Iver Oftedals Kone; Kof. Anna Riber; Lieutenant Oftedahl; og Iver Oftedahl paa Ladegaard.
Året efter ble det enda en pike, Theodora. Hun så dagens lys 4 februar 1812 og ble hjemmedøpt[xviii] samme dag. Theodora levet ikke opp, men døde snart efter fødselen og ble begravet[xix] 8 februar.
Dernest var det Laura Thomine. Hun meldte sin ankomst 2 juli 1813 og ble døpt[xx] 1 august. Fadrene var Ingeborg Hoversteen; Severine Hagland; Martha Viig; Jens Norberg; Peder Berge; Erik Olsen; og Anders Dahlager.
Men årene gikk, og det ble 1814. Da kom Kielertraktaten i stand, det var notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik utstedte et åpent brev til det norske folk der han ba om at det måtte velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april for å gi Norge en ny forfatning.
Valgene blant folket foregikk i to omganger: sognene utpekte valgmenn, og valgmennene møttes på amts-nivå for a utse dem som faktisk skulle sendes til Eidsvold. I Rennesø[xxi] møttes man i Houskens Kirke 18 mars, og utså:
Valgmennene fra sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger knappe to uker senere, 24 mars. Der utså[xxii] de Sognepræsten for Rennesøe Præstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbmand Christen Mølbach af Egersund; og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld, som sine representanter på Eidsvold.
Avstanden mellom Rennesøy og Stavanger er omkring 25 kilometer på moderne veier, og i 1814 var det flere sjø-reiser involvert, om enn ikke så lange: det var sikkert en dagsreise mellom de to stedene, så om Oftedahl reiste hjem fra byen så hadde han ikke så mye tid på seg før han måtte sette av sted til Eidsvold, rundt 650 kilometer fra Rennesøy. Den reisen tok nok borti en uke eller mer, og for å komme frem til 10 april måtte vel avreisen settes til helt i begynnelsen av april.
Annes mann var noe tilbakeholdene på Eidsvold, og gjorde ikke noen fremtredende figur, men var aktiv i saker han så som viktige, så som Eidsvoldsgarantien. I den forbindelse fremsatte han og kollegaen fra Egersund, Kjøbmand Mølbach, et skriftlig votum med en innledning som lød slik:
Med andre ord: de var mot garantien. Ellers hadde Wergeland[xxiii] dette å si om ham, som karakteristikk:
Hvordan det var eller ikke, så tok Riksforsamlingen slutt, siste møte var 20 mai. Dermed kom vel Oftedahl tilbake til Anne og Rennesøy i begynnelsen av juni – litt avhengig av hva han – i profesjonell sammenheng, og annet – hadde av ærend underveis.
Omkring to år efter Eidsvolds-forsamlingen fikk Anne nok en datter. Anna Andrea så dagens lys 29 september 1816 og ble døpt[xxiv] i Hauskens Kirke 10 november samme år. Fadrene var Birthe Daase; Eli Fuløen; Anna Hoversteen; Jacob Logn; og Lars Hagland.
Året efter flyttet familien tilbake til Kristiansand, der Lars Oftedahl ble residerende kapellan[xxv]. Akkurat hvor de slo seg ned er ikke kjent, men det var sikkert ikke uvelkomment for Anne å komme tilbake til det miljøet hun var vokst opp i.
Året efter, 21 juli 1818, ble datteren Thomine Christine født i Christiansand. Hun ble døpt[xxvi] 31 august og hadde da fadrene Fru Bispinde Sørensen; Madame Dorthea Foss; Adjunkt Andreas Andersen; Erik Oftedahl; og Contorist Søren Petersen.
Tre år senere ble det en gutt igjen. Han ble født 25 mai 1821 og da han ble døpt[xxvii] 12 juli fikk han navnet Thomas Norberg og fadrene Frue Sørensen; Jfr. Bernhardine Ullitz; Rector Amberg; Brigadelæge Rømer; og Raadmand Hansen.
Året efter døde Laura Thomine, åtte år gammel. Hun ble begravet[xxviii] 10 januar 1822.
Det skulle bli tre barn til, to piker og en gutt. Den første piken var Laura – hun kom til verden 7 mars 1823. Da hun ble døpt[xxix] 1 mai hadde foreldrene valgt som fadre Moderen, Fru Oftedahl; Hr Biskop Sørensen; Konsul Christian Mathiesen; Forvalter Fleischer; og Kjøbmand Jonas Kraft.
Gutten fikk navn efter faren. Lauritz Andreas meldte sin ankomst 28 januar 1825 og ble døpt[xxx] 20 april samme år. Fadrene var Fru Stiftprovistinde Storbel; Jfr. Lovise Rømer [?]; Hr Christen Johan Storm Munch; Hr Jacob Hansen, Sognepræst til Søgne; og Overlærer J. B. Schelven.
Og helt til slutt, 18 oktober 1827, Caroline. Da var Annes mann blitt Stiftsprost og sogneprest i Christiansands Domkirke. Caroline ble båret til dåpen[xxxi] 7 januar 1828 og hadde da fadrene Fru Schelven; Frøken Friderika Schousbøe; Hr Stiftamtmand Schoubøe; Stifts[NN] Thor Ragstad; og Assessor Preus.
Halvannet år senere, 4 januar 1829, døde Laura av «Brystsyge», nesten seks år gammel. Hun ble begravet[xxxii] 8 januar.
Annes mann ble valgt til Stortinget i 1827, og til varamann i 1830 – og begge disse krevet sikkert at han brukte tid. Og så ble han utnevnt til sogneprest i Eiker – ifølge Norsk Biografisk Leksikon, som et resultat av irritasjon: «Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen[xxxiii]».
Hva grunnen var eller ikke var, familien ble å flytte – for Annes del i en alder av 42, efter å ha født minst ti barn og sett minst fire av dem dø. Men til Eiker kom de. Oftedahl – vistnok meget svaksynt nå – kom inn i kommunens formannskap og andre hverv[xxxiv], men hva Anne gjorde er ikke kjent, annet enn at man kan anta at hun brukte tiden på barn, hus og menighet.
Her gikk årene i relativ stillhet, inntil Annes mann døde 17 mars 1843, 62 år gammel. Han ble begravet[xxxv] 24 samme måned.
Det er ikke funnet noen nekrolog eller markering av dødsfallet – selv om han hadde vært Eidsvoldsmann, men en mer teknisk annonse[xxxvi] knyttet til at kallet i Eiker nå var blitt ledig – innrykket bare 11 dager efter at han gikk bort – kan gi et visst inntrykk av hvordan Anne kan ha levet der:
Hva så Anne gjorde er ikke kjent, kanskje bosatte hun seg på enkesetet, kanskje ikke – men man kan vite at hun endte opp – tyve år senere – i Aremark i Østfold. Grunnen er at datteren Anna Andrea hadde giftet[xxxvii] seg med Johan Ludvig Heyerdahl, det skjedde Olsok 1834. Han hadde blitt personel Capellan i Eiker våren 1831[xxxviii] og var, dermed, en nær bekjent av familien. Ved bryllupet var han sogneprest til Hosanger, vest av Voss og nordøst av Bergen.
I 1865[xxxix] var han blitt sogneprest i Aremark, et kall han hadde fått[xl] i 1843, og der bodde Anne sammen med datteren og hennes familie. Foruten presten og fruen, bestod den av døtrene Marie (25) og Fany (22); Heyerdahls brorsønn, Karl Valentin Heyerdahl (12); og fosterdatteren Marie Stang (10). Videre bestod husstanden av en Personel Kapellan, 33 år gamle Erik R. Bing; og en rekke tjenestefolk. Disse var tre menn og fire kvinner: drengene Amund Gøtesen (31); Johan Hansen (25); og Kvægrøgteren Iver Olsen (51). På kvinnesiden var de Tjenestepigene Dorthea Amundsdatter (24); Maria Olsdatter (31), hun var svensk; og Maria Olsdatter (31, også svensk; samt den 15 år gamle Gjeterpigen Sofie Pedersdatter. Og, til slutt, to legdslemmer – den 85 år gamle enkemannen Jørgen Amundsen fra Solør; og 72 år gamle, ugifte, Oloug Holmeglid fra Aremark.
Enkefru Anna Oftedahl døde i Aremark, 78 år gammel, 4 mai 1867. Hun ble begravet[xli] 10 samme måned.