Borgele kom til verden i Sand i Rogaland utpå høsten 1759 og ble døpt[i] i Imsland Kirke Mikkelsmesse det året, altså 29 september. Som fadre fikk hun Johan: Tielmeland; Ole Skibevang; Borgele Ropeid; Ingebor Sulland; og Elen Rothviig.
Foreldrene var Tormod Torjussen og Inger Johansdatter, de hadde giftet[ii] seg 27 mars 1758, tredje påskedag dette året.
Om faren har bygdeboken for Sand[iii] en hel del å fortelle, blant annet at slekten eiet Imslands-kirken der Borgele ble døpt. Tormod hadde overtatt deler gården i 1756 fra sin far, og mer senere – de var bedre stillet en de fleste små bønder, ser det ut til. Paret skulle få flere barn – foruten Borgele var de Gurå; Ingrid; Torjus, som overtok gården; Marta; Johanna; og Johannes.
Lillesøsteren Guraae ble døpt[iv] i Sand 14 søndag efter trefoldighet i 1762, det var 12 september dette året. Som fadre fikk hun Guraae Tielmeland; Verte Vaage; Helga Jansdatter; Ole Løland; og [NN] Tielmeland.
Enda en lillesøster, Ingrid, så dagens lys i 1765 – sies[v] det: dåpen er ikke funnet. Derimot er det slått fast at hun ble konfirmert[vi] i Sand i april 1784, og det kan kanskje antyde at hun kom til verden noe senere enn 1765.
Mellom disse fikk Borgele en lillebror som ble kalt Torgius da han ble døpt omkring 1767-68: han er nevnt som 34 år gammel ved folketellingen in 1801[vii].
Derpå fulgte Martha, hun ble døpt[viii] 18 april 1769. Som fadre fikk hun Ingeri Tysseland; Ingebor Rørvig; Anbiør Sand; Johannes Tielmeland; og Anders Haagensen Robeid.
Borgeles fjerde lillesøster, Johanna, ble døpt fire år senere: efter sigende[ix]. Dåpen er ikke funnet.
Siste barn i denne rekke ble en gutt. Johannes skal ha kommet til verden i 1776, men dåpen er ikke funnet. I 1801[x] er han å finne som gift mann på Vandvig Indre, sammen med konen Barbro Larsdatter.
To år senere, 20 april 1778, ble ble Borgille Tormodsdatter trolovet[xi]. Hennes tilkommende var Lars Knudsen. Som «sponsorer» hadde de Knud Lovre og Tormod Robejd, altså fedrene sine. Vielsen[xii] fant sted noen tid senere, antagelig før 12 juli, som er datoen for neste vielse i kirkeboken.
Det ble ikke noe langt ekteskap, for 20 februar 1779 holdt presten «Liig-Tale» over ham[xiii]. Han ble 34 år gammel.
Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette ekteskapet, og et drøyt år senere giftet hun seg påny: «Copul: Ungkarl Asgout Olsen Rigelstad med Enken Borgille Tormodsdatter Robei. Hun medbragte Attest vedkommende Sognepræst Hr Brodersen». Vielsen[xiv] fant sted 5 søndag efter trefoldighet – 25 juni[xv] – 1780.
Paret bosatte seg på hans hjemsted, der sønnen Ole kom til verden året efter. Han ble døpt[xvi] 14 januar 1781 og fikk fadrene Jannik Vestbøe; Laurenze Olsdatter Rigelstad; Rasmus Rigelstad; Asgout Nordbøe; og Ole Jonsen Rigelstad.
To år senere ble det en gutt til da Lars så dagens lys i 1783. Han ble døpt i kirken 5 november det året, men døde nokså snart og ble begravet[xvii] 23 samme måned.
Året efter gikk det bedre. Anna ble døpt[xviii] i Talgøe kirke 7 november 1784. Som fadre hadde hun Martha Meeling; Birthe Nærland; Ingeri Thomasdatter; Nils Kindingstad; og Søren Reistad.
Nestemann var Tormod, efter hennes far. Denne gutten ble døpt[xix] 15 juli 1787. Denne gangen var fadrene Madam: Dybdahl; Dorthe Sophia Asgoutsdatter Nordbøe; Ide Jonsdatter Reilstad; Klocker Jacob Næsbye; Ole Nadden; og Ole Olsen Reilstad.
To år senere ble det en gutt til. Han ble døpt[xx] 1 november 1789 og fikk da navnet Reier og fadrene Marthe Vaade; Berthe Berge; Martha Tormodsdatter Rodbei;Johannes Berge; Syver Qvame; og Torgiøls Thormodsen Rodbei.
Ingeri meldte sin ankomst enda tre år senere. Da hun ble døpt[xxi] 26 august 1793 var fadrene Ragnild Danielsdatter Berge; Kirstine Gudmundsdatter Fahe [?]; Marthe Mogensdatter Regelstad; Sognepræsten Hr Bernhoff; Rasmus Henricsen Westbøe; og Børge Pedersen Qvanvik.
De tre siste barna var alle døtre, de også. Borghild ble døpt[xxii] 29 mai 1795. Denne gangen valgte foreldrene som fadre for barnet Kirstien Berhoff; Eli Bendtsdatter; Johanne Toresdatter Regelstad; Jacob Sebbøe; Ole Meling; og Biørn Biørnsen Nærland.
Så gikk det to år frem til Dorthe Sophia som ble døpt[xxiii] 3 august 1797. For henne var fadrene Kari Nordbøe; Marthe Thode; Dorthe Wesbye; Niels Schielsnæs fra Stierneøe; Lars Kriegen; og Jacob Olsen Regelstad.
Datteren Borgild døde som liten pike og ble begravet[xxiv] 16 juni 1799. Hun ble litt over fire år gammel.
Året efter fikk Borgile og Aschaut sitt siste barn, og hun fikk navnet Borgile da hun ble døpt[xxv] 7 desember 1800. Fadrene var Kistien Faae; Ide Hæsbye; Ane Aschoutsdatter; Klokkeren Rasmus Lovsnæs; Even Johansen Hæsbye; og og Ole Aschautsen Hæsbye.
I 1801[xxvi] finner man Borgile og familien på Regelstad på Finnøy. Sammen med dem finner man barna Ole (21); Ane (17); Tormoe (14); Rejor (11); Inger (9); Dorthe (4); og Borgile som altså var født året før. De hadde to tjenestepiker: Brithe Knudsdatter og Barbro Olsdatter, begge var 21 år gamle.
Mannen, Asgaut, eide hele Regelstad, og var nok en respektert mann: bygdeboken[xxvii] legger til at han tidlig ble prestens medhjelper, og senere forlikskommisær, satt i skolekommisjonen og fattigkommisjonen – foruten den senere rollen som medlem av riksforsamlingen på Eidsvold.
Uansett, så gikk årene – det var krig og vanskeligheter, sikkert også for Borgile og familien, me så opprant 1814 og det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk der han ba om at det skulle velges representanter til den forsamlingen som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Findsø Sogn møttes man i kirken 18 mars 1814: man uttrykte en viss sorg over oppløsningen av forbindelsen med Danmark, og erklærte at man ikke ønsket å leve under fremmed herredømme, og utpekte[xxviii] som valgmenn «Anden Forligelses-Commisair, Medhjælper og Selveier-Bonde Askoud Olsen Regelstad» og Selveier-Bonde Søren Olsen Faae.
Valgmennene fra alle sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger seks dager senere, 24 mars, for å velge dem som skulle representere amtet, og ble enig om å sende Sognepræsten for Rennesøe Prøæstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbman Christen Mølbach fra Egersund, og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld[xxix].
Som de fleste blant bøndene inntok Asgaut en beskjeden rolle under forhandlingene på Eidsvold. Han sies[xxx] å ha hørt «til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene».
Forsamlingen møttes for siste gang 20 mai, og om korteste veien hjem i moderne tid er mellom 500 og 600 kilometer, så tok det vel bort i en uke å tilbakelegge den strekningen, den gang. Dermed var vel Asgaut hjemme hos Borgele rundt begynnelse av juni, eller så.
I de neste årene levet hun antagelig et forholdsvis stille liv: barna var alle gamle nok til å ta vare på seg selv, Asgaut ble lensmann, og efterhvert overlot han vel gården til sønnen.
Forligscommisairsfrue Borghild Torgjusdatter døde 2 juni 1830 og ble begravet[xxxi] 11 samme måned. Hun er notert med alderen 60 år, men var naturligvis nesten 71.