Birthe ble døpt[i] i Hesby kirke på Finnøy 24 november 1805. Fadrene hennes var Borgille Regelstad; Malene Nærland; Kari thorsdatter Qvame; Even Rasmussen Hæsby; Ole Nærland; og Thormod Knudsen Hesebøe.
Foreldrene var Ole Nielsen og Dorthe Biørnsdatter, de hadde giftet seg tidligere samme år. Det vil si, «1ste Juledag d: 25de Decbr: forlangte Ungkarl Ole Nielsen Rossey Lysning af Prædikestolen, da han agtede at indgaae Ægteskab med Enken Dorthe Birønsdatter Qvames» står det og det ble stadfestet at det ikke forelå noe forhold som skulle gjøre ekteskapet ulovlig, og det skrev kausjonistene under på begge to: Børge Qvame og Siur hendriksen Qvame – begge «Med paaholden Pen». Vielsen[ii] fant sted 13 januar 1805.
Dorthe Biørnsdatters første mann var Anders Anderson Kvamme. De hadde giftet[iii] seg i 1792 og bosatte seg først på hennes hjemsted, Runestad, der også de første barna ble født.
Først av alle var Anne, som meldte sin ankomst godt før foreldrene giftet seg: hun ble døpt[iv] 25 oktober 1789. Fadrene hennes var Anne Eie; Magdala Jonsdatter Eie; Malene Asgautsdatter Runestad; Østen Opsahl; og Tellef Andersen Langeland.
Neste gang ble det også en pike. Kistine ble døpt[v] 17 februar 1793. Fadrene hennes ble Marthe Olsdatter Runestad; Kari Warland; Dorthe Traas; Jon Runestad; Peder Solwaag; og Lorentz Sundet.
Tredje barn ble en gutt. Biørn ble døpt[vi] 2 mars 1794 og fikk da fadrene Marthe Rasmusdatter Waag; Dorthe Ejag; Marthe Iversdatter; Jens Eie; Jacob Meling; og Jørgen Pedersen.
To år senere ble det igjen en pike. Marit eller Marthe sies – i bygdeboken[vii] – å være født i 1796, men noen dåp som passer er ikke funnet.
Rasmus kom til verden to år senere, og ble døpt[viii] sankthansdagen 1798. Denne gangen var fadrene Marthe Runestad; Britha Aschildsdatter Runestad; Marthe Jensdatter Eie; Jon Traar; Halvor Jonsen Eie; og Ole Runestad.
Søsteren Dorthe ble født straks før århundreskiftet. Hun ble døpt[ix] 17 november 1799 og fikk da fadrene Helge Nielsdatter Howda; Malene Biørnsdatter Runestad; Anne Jonsdatter Runestad; Rasmus Opsahl; Syver Qvame; og Rasmus Jonsen Runestad.
I 1801 finner man Birthes mor, 31 år gammel, hjemme på Runestad sammen med sin fem år eldre mann som «Holder sig i huuset men har nyelig byxlet gaard andensteds». Og der er også barna Ane (12); Kistine (8); Biørn (7); Marithe (5); og Dorthe (2). Noen tjenestefolk, som elelrs er så tallrike, er ikke å se i folketellingen.
Ved folketellingen var Birthes mor usedvanlig gravid: sønnen Anders ble døpt[x] i Talgje kirke 27 februar 1801. Denne gangen var fadrene Siri Hofda; Kari Runesstad; Gunele Eie; Ole og Jon Solvog; samt Jon Jensen Eie.
Noen måneder senere døde datteren Dorte, hun ble begravet[xi] 29 juli 1801.
Straks efter dette, kan man tenke seg, flyttet familien til Kvamme, for det var der de ble plassert da datteren Dorthe – med navn efter sin avdøde søster – ble døpt[xii] i Hesby Kirke 20 mars 1803. Fadrene hennes ble Johanne Nærland; Malene Runestad; Birthe Nærland; Børge Qvame; Biørne Nærland junior; og Peder Olsen Naaden.
Anders Andersen – Birthes mors første mann – døde utpå høsten samme år, bare 40 år gammel. Han ble begravet[xiii] 8 oktober 1803.
For Birthes mor var naturligvis dette en vanskelig situasjon – følelsesmessig, og også rent praktisk. Med flere små barn og en gård å drive var det helt sikkert ikke enkelt. Likevel ventet hun altså nesten halvannet år før hun giftet seg påny.
Det gjorde hun altså i 1805, og Birthe meldte seg senere samme år. Da Birthe kom til hadde hun allerede 6 eldre halvsøsken. Hun skulle få noen yngre helsøsken, og.
Inger Malene, Birthes lillesøster, ble døpt[xiv] 28 juni 1807. Fadrene var Malene Runestad; Lisbeth Hæsbye; Lisbeth Danielsdatter Nordre Siignæs; Ole N: Larise; Tørres Hæsbye; og Ole Olsen Naaden.
Og så, til slutt, Olena. Hun ble døpt[xv] 15 april 1810. Fadrene hennes ble Malene Hæsby; Anne Andersdatter Qvame; Berthe Jacobsdatter Nærland; Biørn Nærland; Torsten Nærland; og Biørn Andersen Qvame.
Som småpike var vel Birthe, som de fleste andre barn, lite interessert i det som foregikk i det større samfunnet, og selv om hun hørte om det, brød hun seg sikkert ikke så mye om det som skulle skje i 1814.
Uansett, så gikk årene – det var krig og vanskeligheter, sikkert også for Birthe og familien, men så opprant 1814 og det ble Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk der han ba om at det skulle velges representanter til den forsamlingen som skulle møtes på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.
I Findsø Sogn møttes man i kirken 18 mars 1814: man uttrykte en viss sorg over oppløsningen av forbindelsen med Danmark, og erklærte at man ikke ønsket å leve under fremmed herredømme, og utpekte[xvi] som valgmenn «Anden Forligelses-Commisair, Medhjælper og Selveier-Bonde Askoud Olsen Regelstad» og Selveier-Bonde Søren Olsen Faae.
Valgmennene fra alle sognene i Stavanger Amt møttes i Stavanger seks dager senere, 24 mars, for å velge dem som skulle representere amtet, og ble enig om å sende Sognepræsten for Rennesøe Prøæstegjeld, Pastor Laurits Oftedahl; Kjøbman Christen Mølbach fra Egersund, og Bonden Askoud Olsen Regelstad af Findøe Præstegjeld[xvii].
Som de fleste blant bøndene inntok Asgaut en beskjeden rolle under forhandlingene på Eidsvold. Han sies[xviii] å ha hørt «til dem som ville lovfeste både odelsretten og åsetesretten. Han støttet et forslag om å selge kirkens gods (det benefiserte gods). Han hørte til selvstendighetspartiet på Eidsvoll 1814. I alle fall følger han Falsen i avstemningene».
Forsamlingen møttes for siste gang 20 mai, og om korteste veien hjem i moderne tid er mellom 500 og 600 kilometer, så tok det vel bort i en uke å tilbakelegge den strekningen, den gang. Dermed var vel Asgaut hjemme på Finnøy rundt begynnelsen av juni – eller så.
For Birthe gikk nok årene nokså uforstyrret av alt dette: hun skulle vokse opp, hun skulle lære de ferdighetene hun ville komme til å trenge som kvinne, ektefelle, mor, bestyrer av et hjem og dyrehold, og hun skulle å med seg katekismen.
Hun ble konfirmert[xix] i Findø Kirke 14 april 1822, altså knapt 17 år gammel. «Kundskaben var temmelig god og Opførselen god», er det notert: hun er ført opp som den femte av de ni pikene i kullet, som til sammen var på 23 ungdommer.
Hva hun så gjorde er ikke kjent: de fleste unge kvinner hjalp til hjemme og på gården, eller de kom i tjeneste – eller en kombinasjon. Noen fikk vel anledningen til å arbeide – i det minste på steder som Finnøy – storbyer som Stavanger.
Uansett, Forligscommisairsfrue Borghild Torgjusdatter, Eidsvoldsmannen Asgaut Olsen Regelstads nå lensmann – kone, døde 2 juni 1830 og ble begravet[xx] 11 samme måned. Hun er notert med alderen 60 år, men var, faktisk, nesten 71.
Dermed ble Asgaut Regelsad enkemann, og selv om barna hans var gamle nok til å klare seg selv, så begynte han å se seg om efter en kone, og blikket falt efterhvert på Birthe.
Det tok likevel sin tid, og var ikke den enkle, foreskrevne veien frem til bryllup.
Først ble det barn. Asgaut ble født 9 januar 1837, da Birthe var litt over 31 år gammel og barnefaren firti år eldre. Asgaut ble døpt[xxi] 12 februar samme år, og da var fadrene Eli Regelstad; Olene Nærland; Erik Hemnæs; Thormod Regelstad; og Rasmus Biørnsen Nærland.
Ved dåpen ble foreldrene oppgitt å være «Forhenv. Medhjælper, Lensmand og Forligscomm. nu Folgemand Asgaut Olsen Regelstad og Pigen Britha Olsdatter Qvame»: de var naturligvis ikke gift ennå, så barnet ble vurdert som «uægte».
Men gift skulle Birthe bli, seks måneder senere. Hun og Asgaut – forloverne var Erik Stennæs og Biørn Garman – ble viet[xxii] i Findøe Kirke 14 juli 1837.
De skulle få knappe ti år sammen; som folgemann hadde han ikke mye å gjøre, men det er vel tenkelig at Birthe ble ventet å delta i arbeidet på gården – det er ganske enkelt ingen ting kjent om dette.
Asgaut døde 8 januar 1847 og ble begravet[xxiii] 19 samme måned. Han var da 85 år gammel og folgemann på Regelstad.
Birthe ble boende på Regelstad resten av livet. Folgemandsenke Birthe Olsdatter Regelstad døde 10 november 1859 og ble begravet 16 samme måned. Hun ble 54 år gammel.