86 Magdalene Catharine Reichborn

Magdalene Catharine kom til verden i Bergen 5 august 1807, og var alt for ung til å interessere seg synderlig for begivenhetene i 1814. Hun ble døpt[i] i Korskirken 21 samme måned. Fadrene hennes var Stiftamtmandinde Bull; Frøken Bente H: Hesselberg; General Lieutenant og Ridder v. Hesselberg; Oberste v. Holfeldt; Oberste Henrich v. Hammer; og Agent Hans Kron.

Foreldrene var Johan Henrich Reichborn og Petronelle Margrethe Reichborn – de hadde giftet seg i Korskirken året før. Vielsen[ii] fant sted 13 april 1806. Faren var militær og i dansk-norsk tjeneste frem til 1814, da han gikk over til norsk, og gjorde tjeneste i den nye nasjonale generalstaben. Han gikk av i 1828 og ble derefter tollinspektør i Drammen frem til han døde i 1840, som tollkasserer samme sted. Moren var også av militær familie, datter av generalmajor Hans Jacob Henning Hesselberg[iii].

Familien var økonomisk forholdsvis velstående, men ikke rik: faren ble ilignet 50 speciedaler i forbindelse med sølvskatten[iv] i 1816. På denne tiden bodde Reichborns i Rode 15 i byen; Vaskerelven og Olav Kyrres Gate[v] møtes omkring midt i denne.

Magdalene var altså første barn, og noen flere ble det visst ikke.  Hun ble konfirmert[vi] i Korskirken 6 oktober 1822. Hun er ført opp som den første av 21 piker, sammen med 8 gutter var det et kull på 29 ungdommer som stod for presten denne høsten.

Hva Magdalene så gjorde er ikke kjent: antagelig ble hun hjemme hos foreldrene og hjalp moren i huset – hun var fra et samfunnslag som gjorde mindre naturlig å komme ut i tjeneste. Men hun dukker opp igjen i forbindelse med at hun gifter seg noen år senere.

Det skjedde mot slutten av farens militære karriere, og den hun fant seg – eller som ble funnet for henne, kan man gjette – hadde også militær bakgrunn, men fra sjøforsvaret, som han hadde representert da han deltok i Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814 – som 17-åring: Thomas Konow.

Om ham, og hans liv før Magdalene, forteller Norsk Biografisk Leksikon:

«Konow vokste opp i Bergen, men allerede 12 år gammel begynte han på sjøkadettakademiet i København, hvor han som en av de siste nordmenn ble uteksaminert 1813. Året etter ble han som 17-åring valgt som en av Sjødefensjonens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll, enda aldersgrensen var fastsatt til 25 år. Han markerte seg imidlertid ikke politisk på Eidsvoll.
Som offiser i den dansk-norske fellesflåte gikk Konow over til den nyetablerte norske marine 17. mai 1814, selv om han først 1816 mottok avskjedspatent fra Danmark. Han ble utnevnt til premierløytnant 1821, kapteinløytnant 1826, kaptein 1840, kommandørkaptein 1857 og kontreadmiral 1860.
Under svært vanskelige økonomiske betingelser deltok Konow i arbeidet med å etablere en marineorganisasjon nesten fra grunnen. I 1814 var flåtens viktigste ledd roflotiljens 49 kanonsjalupper og 51 kanonjoller. I tillegg hadde man 7 orlogsbrigger, 8 kanonskonnerter og to kuttere. Dette var fartøyer som bare var egnet til innaskjærs eller kystnære operasjoner. Marinen hadde kun fire stabelavløp de følgende 25 år. Det norske sjøoffiserskorpset bestod 1814 av 39 mann og 124 såkalte “månedsløytnanter”, de sistnevnte ble sagt opp 1814/15. Flåten manglet også en tilstrekkelig baseorganisasjon med stasjoner, verksteder og skoler, men kunne uten videre beholde utskrivningsvesenet fra dansketiden.
Konow tjenestegjorde på briggen Lolland 1813–14. 1816 ble han beordret som skipssjef på et tokt som skulle forsvare norsk suverenitet i Øst-Finnmark, hvor russiske fiskere og handelsmenn hadde begynt å bosette seg og drive ulovlig virksomhet. Dette var den norske marinens første krigsutrustede tokt etter etableringen 1814[vii]

Thomas Konow gjorde ikke noen stor figur på Eidsvold, men gjorde vel et visst inntrykk, i det minste har Wergeland[viii] funnet det verdt bryderiet å karakterisere ham:

«Søelieutenant Konow. Af Samme [dvs. moderate], dog ikke fuldt saa blege farve [som Kommandør Fabricius]. Kun 19 Aar gammel. Kommitteen til at undersøge Fuldmagterne gjorde dog ingen Vanskelighed herved, uagtet 25 Aar var den bestemte Minimums-Alder for Repræsentanterne».

Annetsteds fortelles det om guttestreker fra Konows side:

«Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene[ix]»

I 1827 var Konow kapteinløytnant og kadettoffiser på Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, men gjorde turen til Bergen for å inngå ekteskap. Vielsen[x] fant sted i Korskirken 28 mars 1827. Ekteskapet ble notert[xi] i Den Norske Rigstidende, en Christiania-avis, 9 april.

Paret bosatte seg i Frederiksværn – det må ha vært en overgang for Magdalene, fra det forholdsvis kosmopolittiske og urbane Bergen, til det som var en landsby med en marine-base lagt til. Kanskje hjalp nærheten til Larvik og arven efter grevskapet, i det minste sosialt. Her kom første barn til verden året efter.

Johan Henrich ble født 3 mars 1828 og hjemmedøpt 20 samme måned. Dåpen[xii] ble bekreftet i Frederiksvern Kirke 26 april samme år. Da var fadrene Fru Reichborn og Jfr. Margarethe Konow fra Bergen; Capt. og Ridder Reichborn fra Bergen; Kapt. og Ridder [NN] [NN]; Lieutn. Johansen; og [NN] [NN].

I midten av august 1832 var Magdalene alene i Stavern, mannen var på reise og ankom[xiii] Drammen fra Horten 16 august 1832, og tok inn hos sin svigerfar, tollinspektør Reichborn.

Anna Hedevig ble født 19 juni 1833. Hun ble hjemmedøpt. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken to måneder senere, 25 august. Denne gangen var fadrene Fru Falch; Frøken Natalia Glørfeldt; Kapt. Wiese; Hr Carl Gether; Kapt. [NN] [NN]; Kjøbmand Mowinckel; og Lieutenant Valeur.

I 1838 vendte Magdalenes mann tilbake til politikken da han ble valgt[xv] som stortingsrepresentant for Jarlsbergs og Laurvigs Amt, og to år senere ble han forfremmet[xvi] til kaptein i marinen.

Våren 1840 døde[xvii] Magdalenes far:

«Dødsfald
        Sørgeligst bekjendtgjøres for fraværende Slægt og Venner, at min elskede Mand, Oberst og og Toldinspektør Johan Henrich Reichborn, endte sit virksomme Liv ved en rolig Død den 29 f. M., efter ½ Aars tiltagende Svaghed og 3 Ugers smerdefulde Sygdom, i en Alder af 68 Aar, efterladende sig en 86 Aars gammel Moder, en Datter og 2 Børnebørn, der begræde hans Tab med mig, for hvem han i 34 Aar var en trofast Ledsager paa Livets bane.
        Drammen, den 2den April 1840.
                                Petronelle Magrete Reichborn,
                                            Født Hesselberg».

Moren flyttet efter hvert til Magdalene og mannen i Frederiksværn, i det minste var det der hun døde noen år senere, 11 januar 1845. Hun ble begravet[xviii] 17 januar.

Før den tid var mor og datter på tur til Christiania: «Fruerne Konow og Reichborn med Pige» ankom fra Frederiksværn 3 august 1841 og tok inn på Hotel du Scandinavi[xix].

To år senere døde Magdalenes farmor, Anne Cathrine, Sal. Reichborn, 89 år gammel[xx].

Selv levet Magdalene bar et års tid efter dette, hun døde 11 januar 1844, bare 37 år gammel. Hun ble begravet[xxi] 16 januar.

Mannen hennes bekjentgjorde dødsfallet i avisen[xxii]:

«Dødsfald.
        At min kjære Kone, Magdalene Cathrine, fød Reichborn, efter langvarig Sygelighed døde den 11te dennes 36 Aar gammel, bekjendtgjøres sørgeligst for fraværende Slægtninge og Venner.
        Frederiksværn, den 16de Januar 1844.           T. Konow,
                                                    Kapitain i Søetaten».

Thomas hadde en lang karriere i marinen, og levet lenge: han var den siste gjenlevende Eidsvoldsmannen da han gikk bort. Men han giftet seg aldri på ny.


[i] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1790-1820, s. 117
[ii] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1743-1861, s. 121
[iii] Olai Ovenstad, Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814 (Bind II; I-Ø, samt Tillegg A-Ø), pp 294-295, http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bind_ii/index.html  
[iv] Sølvskatten 1816, nr. 38: Søndre Bergenhus amt, Bergen by, 1816, https://digitalarkivet.no/view/97/pt00000000320396
[vi] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1736-1839, s. 120
[vii] Kristiansen, Tom. (2009, 13. februar). Thomas Konow. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 19. januar 2018 fra https://nbl.snl.no/Thomas_Konow.
[viii] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, 1842, p 30, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[x] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1743-1861, s. 164
[xii] SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1816-1839, s. 33
[xiv] SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1816-1839, s. 55
[xviii] SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1840-1877, s. 276
[xxi] SAKO, Stavern kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1840-1877, s. 274