87a Catharine Margrethe Nilsdatter Nedenæs

Catharina Margrethe kom til verden 15 desember 1788 og ble døpt[i] 18 samme måned. Hun ble båret til dåpen av Ana Catharine Barfod, de andre fadrene var Johan Leirvig; Rolf Diderichsen; Morten Langfeldt; Anne Nielsdatter; og Øllegaard Sophie Leirvig.

Foreldrene var Niels Mortensen og Cathrine Knudsdatter Barfod – de hadde giftet seg nesten ti år tidligere. «Monsr Niels Mortensøn og Jomfr: Catharine Knudsdatter Barfod som vare i 3die Læd Beslægtede herfor erholdet Kongl: Bevilling saavelsom og at copuleres i Huuset uden Trolovelse og Lysning». Vielsen[ii] fant sted 25 februar 1779.

Niels Mortensen var antagelig en skipper i Mandal, med borgerskap i Kristiansand, og Catharina var søster av en flink snekker[iii] – men noe mer er ikke funnet om paret.

Det kan godt tenkes at Catharinas foreldre fikk barn de nærmeste årene, men det første som er funnet er Morten som ble døpt[iv] 29 september 1786. Han ble båret til dåpen av Karen, Hr Bendt Biørnsens; de andre fadrene var Hr Tørres Andersen Junior; Friderick Jørgen With; Claus Barfod; Margarethe Madsen; og Marthe Kistine Andersdatter.

Så var det altså Catharine Margrethes tur, og noen andre barn er ikke funnet. Noe må ha inntruffet, for hverken moren eller faren hennes er funnet i 1801-folketellingen, eller noe annet sted for den saks skyld. Derimot finner man en Katrine Nielsdatter[v] i den tellingen, ikke i Mandal men i Søgne sogn, der hun bor på Romsvig sammen med en 58 år gammel enke, Kirsten Mortensdatter – Katrine beskrives som hennes «broder datter».

Efter dette forsvinner Catharine igjen av syne, og holder seg skjult inntil hun, omkring 22 år gammel gifter seg.

Hennes tilkommende var Peder Johnsen Quernenes, en styrmann fra Dypvåg som på denne tiden tjenestegjorde i marinen. De hadde kongelig bevilling, datert 23 august 1810, til å «copulerede i Huuset». Kausjonistene deres var Niels Brosgaard og Gunvald Tjos. Vielsen[vi] fant sted 1 november 1810.

Første barn var en gutt. Johannes ble født 11 januar 1812, og døpt[vii] i Kristiansand29 samme måned. Fadrene hans var Mad. Margrethe Olrog; Jfr. Christina Tondahl [?]; Kapt: Stibolt; Krigsraad Langeland; og Secretair Schrøeder.

Året efter ble det nok en gutt, Niels. Han så dagens lys 25 oktober 1813 og ble døpt[viii] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Else, Matr. Gunder Rasmussens Hustru; Birthe Christiansdatter Drame [?]; Snedk. Asmus Kleive; Matr. Jens Terkildsen; og Raadmd. Andreas Blauw [?]. Ved denne anledningen er det notert at Catharines mann var knyttet til Flodbatteriet.

Så ble det 1814, Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Frederik med oppfordring til sivile og militære enheter i landet om å utse valgmenn som kunne velge representanter til en forsamling som skulle samles på Eidsvold 10 april og gi Norge en ny forfatning.

For Catharina var det sikkert like så viktig at familien fikk ny bolig: i januar 1814 kjøpte de det huset som i moderne tid har adressen Skippergaten 43 i Kristiansand.

De ulike avdelinger og skip i Søe-Defensionen møttes snart efter og de valgmenn de utpekte – for Christiansands Verft var det nettopp Catharinas mann som ble utsett – møttes med sine kolleger i Frederiksværn 3 april 1814, og valgte[ix] fire menn til å representere våpen-grenene: Commandeur og Ridder Fabricius; Lieutenant Konow; Under-Officier Peter Jonsen; og Matros Even Thorsen.

Når Eidsvolds-forsamlingen skulle begynne allerede 10 april, er det vanskelig å tenke seg annet enn at Catharine var alene hjemme i Christiansand fra en eller annen gang i annen halvdel av mars 1814 – for ellers hadde ikke Peder kommet frem i tide.

Under forhandlingen var Peder ikke av de mest iøyefallende, som mange av de lavere klasser holdt han en lav profil: han stilte seg på selvstendighetspartiets side, avgav votum når det var krevet, og bekreftet fra tid til annen muntlig hva han hadde stemt. På ett punkt grep han inn, sammen med med-representanten fra Søe-Defensionen, Even Thorsen, den eneste representanten som ikke kunne lese og skrive, og satte frem et forslag[x] omkring verneplikten:

«Dernæst blev oplæst et forslag, indgivet af
Peder Jonsen og even Thorsen, dateret den 10de

d. M. Det lyder som følger:

«P. M.
        Med Hensyn til Søfolket, som staaer i Kongens Tjeneste, andrage vi, efter vore Committenters Forlangende, denne vor Mening for den ærede Rigs-Forsamling:
        Det vilde være ønskelig, om det kune indrettes saaledes for Søfolket, at, naar en Mand havde været til Orlogs i 3 paa hinanden følgende Aar, hva enten paa Brigger, Kanon-Baade, eller Flaade-Batterier, han da maatte blive fr for Tjenesten i 1 eller 2 Aar; thi naar en Mand skal uafbrudt være til Orlogs i 5 til 6, ja 7 Aar, og han har en stor Familie, at underholde, er ike har anden Støtte end den Udkommanderede, maa denne familie i høieste Grad forarmes.
        Men, gjælder det om at forsvare Landet imod en angribende Fiende, og Ingen kunde undværes, da skulle og ville Alle være lige forpligtede til at værne om vort Fødeland.
        Vi indsee heel vel, at dette vort ringe Skrift ikke kan komme i Betragtning ved Constitutionens Lægning; vi anmode derfor den ærede Forsamling, paa vore Kammeraters Vegn, om at dette maatte blive henviist til den i § 108 omtalte Committee, der skal udarbeide de nærmere Bestemmelser ved Værenpligten.
Eidsvold den 10de Mai 1814
Ærbødigst
Peder Jonsen. Even Thorsen»

Alle forsamlinger tar slutt, og på Eidsvold rundet de av 8-10 dager senere, og de fleste representantene reiste hjem igjen. Catharines mann avsluttet visstnok den militære løpebanen, og kom seg på sjen igjen forst som styrmann, senere som skipper på barken «de Tvende Brødre[xi]».

Dermed ble vel Catharines liv som sjømannshustruers flest: en daglig tilværelse preget av barn, hus, det nære i byen, og nødvendigheten av å klare seg på egen hånd – avbrudt av mannens hjemkomster og avreiser.

Nå og da hadde han nokså sikkert tilbrakt tid i Kristiansand – datteren Marie kom til verden 30 april 1816 og ble døpt[xii] 8 mai samme år. Som fadre fikk hun Fru Margarethe, Conf. P. Isaach Jonsens; Jfr. Johanne Cathrine Olrog; O. C. Mørch; Major Jcb Dietrichsen; og Styrm. Geding [?].

To og et halvt år senere, 30 oktober 1818, så Tellef dagens lys. Da han ble døpt[xiii] 8 november var fadrene Karen …; Josine Torgusdatter; Herr Morten Christensen Næskild; Jens Amundsen Ring; og Matr. Bernt Andreas Møller.

Nestemann, Peter Christian, meldte sin ankomst julaften 1820. Da han ble døpt[xiv] i kirken 5 januar var fadrene Mad. Rolfsen; Jfr. Petronelle Kolding; Stmd. Mathiesen; og Navigateur Nanning.

Catharine fikk nok en gutt 21 februar 1823. Han fikk navnet Morten da han ble døpt[xv] 13 april samme år, og da var fadrene Birthe, Styrmd Peder Rasmussens; Cathrine Clausdatter; Navigateur Nanning; og Styrmd. Jens Ring. Ved denne dåpen var Catharines mann blitt skipper.

De neste to barna var begge gutter. Henrik kom til verden 25 august 1825. Da han ble døpt[xvi] 30 oktober ble fadrene Mad. Bolette, Skibsfører Jens [NN]; Anne Kirstine Mortensdatter Næskild; Skipper Jacob Natvig; Skibsbygmæster J. H. Abel; og Styrmd. Ole Bjørneland.

Elling så dagens lys 22 august 1827 og ble døpt[xvii] 7 oktober samme år. Fadrene hans var Dorthe, Skibsbygger J. N. Tommesens Hustru; Grethe Rasmusdatter Faag; Skipper Jacob Natvig; Skibsbygmester Johan Tønnesen; og Styrmand Lars Torstensen.

Catharina Margrethes siste barn ble en pike. Cathrine Elizabeth meldte sin ankomst 20 juli 1829. Da hun ble døpt[xviii] 18 oktober samme år var fadrene Mad Jensine Biørenstad; Jfr. Marthe Andrea Gregersen; Skibsbygmæster Friis; Kiøbmand Hans Johnsen; Kjøbmand Thor Olsen Fugellie; og Uhrmager Christian Heda.

Cathrine Margrethe Nilsdatter, Skipper Peder Johnsens, døde av slag 45 år gammel 2 november 1832. Hun ble begravet[xix] 8 samme måned.


[i] SAK, Mandal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 294-295
[ii] SAK, Mandal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1755-1783, s. 148-149
[iii] Eliassen, Finn-Einar, Mandal bys historie. B. 1-2 B. 1 : Den førindustrielle byen : ca. 1500-1850, Mandal kommune, 1995, p 480, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307024
[iv] SAK, Mandal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 266-267
[v] Folketelling 1801 for 1018P Søgne prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058336000157
[vi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1776-1818, s. 197-198
[vii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 652-653
[viii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 684-685
[ix] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[x] Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i Aaret 1814 : udgivne efter Hoved-Protocollen. B. 2, Christiania:Trykt hos J. Lehmann og C. Grøndahl, 1814, pp 77-78, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092203016
[xii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 732-733
[xiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 768-769
[xiv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1818-1821, s. 134-135
[xv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1827, s. 29
[xvi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1827, s. 97
[xvii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1821-1827, s. 144
[xviii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 33
[xix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 452