9 Anne Kristine Eriksdatter Ås

Det hviler noen skygger over Anne Kristines opphav. Slik beskrives den i Ås Bygdebok[i]:

«Erik Hans Ravnsborg var fra Asker, f. ca. 1765. Gift 1795 med enken Katrine Andersdtr. Huseby i Aker. I 1805 gift med Karen f. 1755, datter av Halvor Aslesen Hole-ødegården. Erik var så vidt vi vet, barnløs. Anne Kirstine Eriksdtr., f ca. 1790, vokste opp i huset. Hun kalte hans siste kone Karens mor Guri Andersdtr., for sin bestemor, og «sin barndoms hulde ledsagerinde». Anne Kirstine ble gift med Hans Jonsen Haslum, og da Karen var død 1829, gikk Norderås til ham, ved kjøp og arv. Erik Ravnsborg kalte da Anne Kirstine uttrykkelig for «min datter» og hun arvet halve Norderås».

I det hele tatt: gjetningsvis en uektefødt datter av Hans, moren ukjent, og ditto søsken. Hvornår Anne Kristine kom til Ås er også ukjent: det er ikke funnet noen konfirmasjon for henne der, og det er heller spor efter henne i 1801-tellingen.

Faren overtok Nordre Aas i 1810, og Bygdeboken[ii] beskriver tilstanden gården var i da:

 «Da Erik Ravnsborg overtok Norderås i 1810, stod her to hovedbygninger, den ene meget gammel og skrøpelig og taksert som brenneved, den andre i meget måtelig forfatning. Den ene lagården var også bare til ved, den andre var ny, men var begynt å råtne nedenfra. Erik bygde selv potetkjeller – visstnok den første i Ås, – før 1810.

Jordveien var medtatt, de gamle grøftene sammenfalt, åker og eng tilgrod med småskog og «besatt med stein». I en takst to år tidligere het det at innmarka var temmelig vel oppdyrket og kunne fø 4 hester, 16 storfe og så 30 tn havre».

Det egentlig første glimtet man får er i forbindelse med at hun gifter seg. Det skjedde da hun var midt i tyveårene, og hennes utvalgte var Hans Johnsen Haslum fra Asker, han var med sine 27 år to mer enn hun var. Som forlovere hadde de Even Løchen Gunnar Syverud. Vielsen[iii] fant sted. Med kongelig bevilling, i Ås kirke 4 september 1816.

Norsk Biografisk Leksikon[iv] gi noe av hans bakgrunn og liv:

«Hans Haslum vokste opp i et solid bondemiljø i Bærum. Faren var leilending på gården Haslum, som tilhørte kirkegodset, og kom dit ved å gifte seg med enken etter den forrige leilendingen. Hun kom fra Mo i Hole på Ringerike og var søster av folkeminnesamleren Jørgen Moes morfar. Den unge Hans ble undervist hjemme av en huslærer som faren og onkelen, Jørgen Moe, holdt for sine barn.

En av Hans Haslums farbrødre var militær, en yrkeskarriere som også Haslum valgte. 1805, 16 år gammel, ble han korporal i dragonkompaniet, hvor han fortsatte til 1807, da han gikk over til Artilleribrigaden, hvor han avanserte til sersjant. Under krigen mot Sverige sommeren 1814 deltok han i trefningen ved Kjølberg bro 9. august.

Haslum fortsatte i det militære til 1816, da han giftet seg og overtok konas gård Nordre Ås i Ås i Akershus. Han drev gården godt og fikk en fremtredende stilling i bygda; han var blant annet poståpner og dessuten fungerende lensmann 1821–23»

Med andre ord: Anne Kirstine fikk ikke oppleve at mannen dro av gårde til Eidsvold og avgjorde landets fremtid, men brukte livet sitt hjemme på gården, og sammen med familien, som så mange andre.

Første barn ble en gutt. Johan Gustav ble født 5 juli og ble døpt[v] i Hovedkirken en uke senere, 12 juli. Da var fadrene Gunder Syverud; Erik Haslum; Mads Haslum; Lovise Syverud; Jfr: Juliane Zwilgmeier [?]; og Jfr Grete Taasen.

To år senere ble det en pike. Karen Elisabeth kom til verden 23 mai 1819. Da hun ble døpt[vi] 13 juni fikk hun som fadre Gunder Syverud; Even Løken; Erik Nordre Aas; Anne Johnsdatter Haslum; og Maren Johnsdatter Nordre Aas.

Anne Christine så dagens lys 25 april 1821 og ble døpt[vii] i Aas Kirke 3 mai samme år. Denne gangen var fadrene Hans Willumsen Østbye; Mads Johnsen Haslum fra Bærum; Christian Larsen Syverud; Elisabeth Madsdatter fra Haslum i Bærum; Jomfrue Henriette Charolina Zvilgmeyer paa Børsumrød; og Do Andrine Gundersdatter Syverud.

To år senere var det Erich som ble født, det skjedde 18 august 1823. Da han ble døpt[viii] i Aas Kirke 11 september hadde foreldrene valgt, som fadre, Ole Hoelstad Smebøe; Aslach Aschehoug; Erich Johnsen Haslum; Frue Sophie Hørbye; Jomfr: Christine Frederiche Zwilgmeyer; og Anne Johnsdatter Haslum.

Enda en sønn, Hans Edvard, meldte sin ankomst 16 april 1826. Han fikk, ved dåpen[ix] 4 mai, fadrene Aslak Askehaug; Hans Gunnelund; Hendrik Aaser; Andrine Gundersdatter; og Jomfru Henriette Kielstrup.

Det skulle bli to barn til: en gutt og en pike. Gutten var Jørgen, han ble født 25 juli 1828. Han ble døpt[x] 3 august og hadde, som fadre, Erik Nordreaas; Hendrik Aasen Nordreaas; Frue Kielstrup; Elisabeth Haslum; og Marthe Maria Thaasen.

Og helt til slutt, yngstedatteren Maren Mathea. Hun kom til verden 28 september 1831 og ble døpt[xi] 10 oktober. Maren Matheas fadre var Hans Johnsen Haslum; Anders Svendsen Hørstad; Jacob Johannesen Østbye; Marte Maria Taasen; og Frøken Gretha Lund.

Om det var smått med Nordre Aas da Anne Kristine kom dit, hadde hennes far og, senere, hennes mann opparbeidet gården – og mannen blitt poståpner, og den første ordføreren i Ås kommune[xii]. Det hadde vel ikke vært så dårlig et liv da det tok slutt da hun var omkring 44 år gammel.

Gaardmandskone Anne Kristine Eriksdatter døde 21 november 1834. Hun ble begravet[xiii] 1 desember.  


[i] Vik, Trygve, Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie, Ås : Ås Kommune, 1971, pp 78-79,
[ii] Vik, Trygve, Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie, Ås : Ås Kommune, 1971, pp 78-79,
[iii] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1814-1818, s. 392-393
[v] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1814-1818, s. 162-163
[vi] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1814-1820, s. 162-163
[vii] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1818-1826, s. 46-47
[viii] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1818-1826, s. 120-121
[ix] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1818-1826, s. 178-179
[x] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1840, s. 24-25
[xi] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1840, s. 60-61
[xii] Vik, Trygve, Ås bygdebok. 1 : Gårdshistorie, Ås : Ås Kommune, 1971, pp 78-79,
[xiii] SAO, Ås prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1827-1840, s. 318-319