Birgitha Brønlund ble født i Bergen 7 juni 1773, og døpt[i] i Korskirken 14 samme måned. Som fadre fikk hun Madame Hr George Rossers; Jfr: Cecilia Catharina Mar; Hr Politiemæster Ole Brosa; Hr Herman Fæster; og Hr Arnold Vedeler.
Foreldrene var Studiosus Peder Willatzen Dodt og Johanna Opdal Celius.
En person med navn og bakgrunn som gjør det naturlig å gjette på at han er den samme som Birgittes far: «Skolens nærværende Lærer. Minist. Cand. Hr. Peder Doth, beopagter med Flid og Flidighed de møisommelige Skole-Embede …», nevnes i forbindelse med Korskirkens Skole i en samling[ii] opplysninger om «Stiftelser og Gavebreve» fra 1774.
Dette bekreftes når man finner[iii] at Johanna var datter av presten og dennes første kone, Bergitte Brønlund, som døde i 1772. Faren var bergenser, han ble residerende kapellan i Sundal i 1742; sogneprest i Skonevik i 1755, og fikk sitt siste kall – Jælse – i 1777, men døde der efter bare et år. Her får man også vite at Peder var lærer, mer nøyaktig, ved Christi Krybbe Fattigskole.
Peder hadde antagelig en søster, Anne Cathrine Doth, gift med høkeren Andreas Hetland, og i hvis datter Gedsche Johannes dåp[iv] 15 januar 1774 både Peder og Johanna var fadre.
Peder og Johanna giftet seg mens hennes far var prest i Skånevik. De ble viet[v] i Skånevik kirke, den som ble revet omkring 1900 – og av prosten, ingen ringere – 2 april 1773.
Det ser ut til at de fikk minst ett barn i tillegg til Birgitte, Willatz, som kom til verden 9 november 1774 og ble døpt[vi] 16 samme måned. Noen fadre er ikke notert.
Utover disse to barnedåpene ser man tegn til foreldrene først og fremst som fadre i ulike dåpshandlinger utover tiåret, så det kan vel hende at det ikke ble flere barn.
Birgithe ble antagelig konfirmert, uten det skulle hun ikke senere ha kunne gifte seg, rundt 1788, da hun var 15, men noen slik handling er ikke funnet.
Birgitte mistet sin far da hun var omkring 18 år gammel, Peder Willadsen Doth døde visstnok 23 oktober 1790 – men noen begravelse ikke funnet, som passer med dette.
Jomfru Birgithe Brønlund Doth trolovet seg 14 juni 1797 med Hr Auditeur og Sorenskriver Andreas Rogert. Vielsen[vii] fant sted i Ålhus i Jølster 13 august samme år.
Om Andreas forteller Danks Biografisk Leksikon[viii]:
I 1801[ix] finner man Bergitte sammen med mannen – «Assessor i over stifts retten» – og 47 år gammel i Kjøbmandsgaden i Trondhjem, hus nummer 19 i 5 rode. Selv er hun 28. I husstanden finner man også den 13 år gamle leieboeren Jens Mørch Friis og seks-åringen Paul Rogert Reder, mannens søster-sønn. I tillegg var der – som leieboer – en lett aldrende «Oberst lieutenant af infanteriet», den 65 år gamle ugifte Hartwig Brodtkorb. Husstanden hadde tre tjenestefolk: Ole Ludwigsen (23); Magrethe Hass (30); og Sødmil Pedersdatter (24).
Over de neste årene ser man ikke noe synderlig til Birgitte: hun og mannen fikk ikke noen barn. Noen år efter folketellingen – i 1808 – kjøpte ekteparet nytt hus: det lå i Bispegaten 6, der det er en åpen plass og park bak rådhuset[x] i Trondhjem i moderne tid, og var oppført av Bergraad Dons i 1799; han døde der i 1807, og enken solgt så garden med tilhørende have til justitiarius Rogert for 4500 riksdaler. «Her hadde Rogert sine store samlinger kobberstik, malerier, kunstsaker og bøker. I de store rum med prægtige korridorer var hans kjære samling oppbevart. Til sine sidste Aar gik han og stelte om sine kostbarheter og hegnet om de kjære gamle minder[xi]». Kanskje man kan forstå at Birgitte fikk solgt herligheten samme år som Rogert døde.
Så kom efterhvert 1814, Kielerfred, Norges avståelse, Christian Frederiks ønske om å oppnå Norges krone, notabelmøtets suksess i å overtale ham til å søke en politisk vei til sitt mål og ikke bruker arveretten – som Kongen likevel hadde frasagt seg, og sin efterkommere. Det ble sendt ut et åpent brev til folket med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle komme sammen på Eidsvold 10 april.
I Trondhjem førte dette til en komplisert og vanskelig prosess, som er beskrevet[xii] i forbindelse med hans kollega, Peter Schmidt:
Men til slutt, 12 Mars 1814, var det klart: 27 Trondhjemsmenn skrev under på fullmakten[xiii] til de to valgte: Etatsraad, Justitisarius Rogert; og Grosserer Peter Schmidt junior.
Forsamlingen var ment å møtes på Eidsvold 10 april, så i motsetning til en del andre representanter hadde han rimelig tid til å områ seg før avreisen, som kanskje fant sted helt i begynnelsen av april: fra Trondhjem til Eidsvold er det rundt 45 mil på moderne veier, og de skulle over fjellet senvinters så det tok nok litt tid å reise dit.
På Eidsvold spilte ikke Rogert noen stor rolle, han var kanskje for gammel, og ble beskrevet som sådan av Jacob Aall, gjengitt i Dansk Biografisk Leksikon[xiv]:
Rikgsforsamlingen på Eidsvold hadde sin siste sesjon 20 mai, og så var representatentene fri til å reise hjem igjen: såpass lite i form som Rogert var, tok han sikkert si tid, men man kan anta han var hjemme igjen sist i mai eller i begynnelsen av juni.
Og med det gjenopptok paret en stille, borgerlig, tilværelse i Trondhjem by: liv som ikke satte synderlig spor i de kildene som er tilgjengelige. I 1816 ble Rogert ilignet en sølvskatt[xv] på 75 spesiedaler: et tegn på jevn velstand, men ikke stor rikdom: Grev Wedel måtte ut med 7500[xvi].
Slik fortsatte det: hjemmeliv, litt selskapsliv, kanskje litt i menigheten og litt veldedighet, hus og hjem. Til mannen døde.
Etatsraad Anderas Rogert, forhen Justitiarius i Stiftsretten, døde av alderdom 10 juni 1833. Han ble begravet[xvii] 17 samme måned.
Birgitte rykket inn annonse i Adressa[xviii]:
Så forsvinner Birgitte igjen av syne: hun solgte altså huset, men hvor hun flyttet hen er ikke kjent.
Hun dukker ikke opp igjen før hennes eget liv tar slutt. Enkefrue Birgitte Rogert døde av alderdom, 78 år gammel, 17 mars 1851. Hun ble begravet[xix] 25 samme måned. Da bodde hun i Ths Angells Huus, en ordning for eldre kvinner av god stand, og som finnes fremdeles, om enn med andre oppgaver.
Også denne gangen ble dødsfallet annonsert i avisen: