Stinchen ble født sensommeren 1732 og døpt[i] i Nidaros Domkirke 30 august det året. Fadrene hennes ble Madme Amtskriver Erich Madsens; Madme Sr Eilert Wessel; Mademoses Tyholm; Justiceraad Collin; Monsr Mølmand; og Mons Tyrholm.
Foreldrene var Stiftamtskriver Christian Ulrich Tønder og Anna Thomasdatter Møllmann – de hadde giftet[ii] seg et knapt år tidligere:
«D. 13 November begiærede Stiftamtskriver Uldrich Christian Tönder at copuleris med Jomfrue Anna Mölman anvist kongl. aller naadigst bevilling at copuleres i hiemme i Huuset, samt Consmption og annet Rektighed betalet. For vidner Ægteskabets lovlighed caverer
Thomas Mølman Monsr H. Tyrholm”.
Stinchen var parets første barn. Efter henne fulgte Erich Nicolay, som ble døpt[iii] 6 august 1733. Denne gangen var fadrene Frue Major Wisløfs; Madme Tyrhoms; Jomfr Krog; Cancelie R. Krog; erich Maten; og Hr Johan Plate.
Dernest var det en lillesøster, Gidschen Olava. Hun så dagens lys om høsten og ble døpt[iv] 21 oktober 1734, med fadrene Frue Obristinde Østens; Frue Just Angells; Frøchen Adelgunda Emaus; Stiftmatmand Bentzøn; Major Wisløf; og Jonas Angell.
To år senere skulle en annen liten pike få samme navn, så det er nokså sannsynlig at Gidschen Olava døde som ganske liten. Den begravelsen som passer best, og som nok kan være hennes nevner ikke navnet: «Canceli Raad Tønders barn» ble begravet[v] julaften 1734.
Et knapt år senere var det Anna Catharinas tur – hun ble døpt[vi] 26 september 1735. Denne gangen valgte foreldrene Generalinden Wittselles; Frue Justits R. Schiøllers; Madme Hammer, Obriste Mangelsens; Justits R. Angel; og Ober Auditeur Klingenberg.
Den piken som skulle få navn efter henne familien mistet, Gedsche Olava ble født sent i 1737 og døpt[vii] 29 desember det året. Denne romjulen var fadrene Frue Obristinde Mangelsens; Mad Karen Schielderups; Madsell Ingebor Anna Juul; Stiftamtmann von Nilsen; Krigs Raad Monsr Thomas Angell.
Denne siste fødselen kan ha vært vanskelig i seg selv, eller det kan ha kommet til komplikasjoner efterpå, og Anna Thomasdatter Mølman døde. Da hun ble begravet ble ikke hennes navn nevnt: det var «Cancelj Raad Tønders Frue» som ble begravet fra Domkirken 13 februar 1738. Hun var bare midt i tyveårene.
For Stinchens far var nok dette, selv med rimelig god økonomi, ikke bare en følelsesmessig belastning, men også en praktisk utfordring: han hadde fire temmelig små barn å se efter, midt i en travel hverdag.
Det var nok derfor Tønder giftet seg påny, allerede året efter. Da fant han seg en 31 år gammel enke med en liten datter. Dette var Helen Dorthea Petersdatter Høyer og hun hadde giftet seg Rasmus Nielssen Lindgaard, en bergenser som hadde vært borgermester i Trondhjem siden 1705. De ble viet[viii] 18 februar 1728 hjemme i hans gård på Lade. Han hadde, sies det, vært gift tidligere med danskfødte Henriette Margrethe Hoffman – disse hadde to barn, begge voksne i begynnelsen av 1730-årene.
Helene Dorthea og Peter skal[ix] ha fått datteren Henriette Margarethe Brodtkorb mot slutten av 1730, men hennes dåp er ikke funnet.
Helene Dorthea ble enke da Rasmus Nielssen, efter sigende[x], døde i 1733 – men begravelsen er ikke funnet. Dødsfallet bekreftes imidlertid av en innførsel i skifteprotokollen[xi] datert 17 mars dette året: «Skifteforretning efter Cancellie Raad og Borgermester Rasmus Lindgaard».
Christian Ulrich Tønder og Helene Dorthea ble viet[xii] i Lade Kirke, rundt tre kilometer nordøst for Trondhjem sentrum, 17 februar 1739.
Paret slo seg nok ned i Trondhjem, der de fikk sitt første, felles barn to år senere efter. Anna Mølmann ble døpt[xiii] i domkirken 14 februar 1741 og fikk da som fadre Frue Cancellie Raad Peter Høyers; Frue Cammer R. Assessor Westerman; Jomfrue Catharina Mølmand; Stiftbefalingsmanden von Nissen; og Sr Thomas Mølmand.
Stinchens far, Christian Ulrich Tønder ble utnevnt[xiv] til amtmann over Romsdal, Nordmør, og Søndmørs Amt 2 juli 1742.
Dermed flyttet familien til Molde – foreldrene, de assorterte barna, og Stinchen selv: hva hun tenkte som tiåring er naturligvis ikke mulig å vite.
Det var i Molde at faren og stemoren fikk neste barn, Stinchens lille-halvsøster, Bolette. Hun så, visstnok[xv], dagens lys i august det året – men noen dåp er ikke funnet i kirkeboken.
Så skulle det bli en gutt: Rasmus. Han skal[xvi] ha kommet til verden i 1745, men igjen mangler dåpen.
Stinchen burde vært konfirmert en gang i 15-16-17-års alderen eller kanskje litt før eller senere: hun synes ikke å være nevnt blant konfirmanter fra Molde i den aktuelle periode. Det kan være et tegn på at med Tønders annen kones ankomst ble det kanskje aktuelt for henne å få opphold hos en slektning noe sted – men om dette var tilfelle eller hvor er ikke kjent.
Efter hvert giftet Stinchen seg – men hvor og når er ikke slått fast. Hennes tilkommende var sognepresten i Byneset utenfor Trondhjem, som er omtalt i bygdeboken[xvii] for Byneset:
«Albrekt Angel Midelfart var prest på Byneset 1751-88. Han var f. 29. september 1714 i Trondhjem, sønn av prokurator Hans Nielsen Midelfart og hustru Helle Margrethe Darre – hun var datter av sognepresten i Melhus, Ole Mentsen Darre.
Midelfart ble residerende kapellan til Byneset i 1739. Han fikk 12. august 1740 bestalling som Crantz ettermann i embedet, og da han døde ble Midelfart sogneprest. Han ble gift med Stinken Tønder, f. 26. august 1732, d. 23. januar 1793. Hun var datter av amtmannen i Romsdal, Christian Ulrik Tønder og hustru Anna Thomasdatter Mølmann. De fikk fire barn, hvorav to sønner: Hans Christian Ulrik Midelfart, f. 22. juli 1772, ble sogneprest til Beitstad, senere til Skogn. Han var i 1814 medlem av Eidsvoldsrigsforsamlingen som 1. representant for Nordre Trondhjems amt og valgtes likeså til medlem av 1824-års storting, men døde 1. desember 1823. – Ole Albert Midelfart, f. 28 juni 1774, døde 9 desember 1800 som student i København.
Albert Midelfart døde 8. mai 1788 og var den siste prest som ble gravsatt under koret i Stene Kirke. Omkring 1850 ble alle kistene i gravkammeret og nedsatt utenfor kirken».
Når paret fikk sitt første barn er usikkert: den første kjente er Hans Christian Ulrik, den senere Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys 22 juli 1772 klokken halv to om morgenen, og ble døpt[xviii] 8 søndag efter trefoldighet, 8 august[xix], det året. Fadrene hans var Ridder og Kammerherre Caspar von Krogen; Hr Told-Forvalter Ole Midelfart; Hr Hendrich Meinche; Frue Conferentz Raadinde Mølman; Frue Cancellie Raadinde Lysholm; og Jomfru Stinchen Meinche.
Neste barn var også en gutt, Olaus Albertus, som meldte sin ankomst 28 juni 1774, klokken seks om morgenen. Da han ble døpt[xx] 18 juli samme år fikk han fadrene Hr Kammerherre Horneman; Hr Justice Raad Friedlieb; Hr Capitain Pettersen; Frue Justice Raadinde Schønning; Madme Midelfart; og Jomfr Chatarina Stenbock.
Hvilke andre barn de kan ha hatt er ikke kjent; en datter – Johanna Margrethe – og en sønn, Johan, er nevnt[xxi], men ikke funnet i kirkeboken – heller ikke blant de som ble begravet.
Om det ikke er fastlagt når Stinchen giftet seg, kan man få et inntrykk av stedet hun kom til: prestegården ble besiktiget i 1752, i forbindelse med at Midelfart overtok kallet. Det følgende er bygdebokens[xxii] versjon:
«1. Den såkalte Herrestue: En stor stue, et sengekammer med gang imellom. Ovenpå en sal og et kammers. Denne lånn må «Taget lægges af nye, Huset opvejes, Gulvene optages, nye Aaser og til Deels nyt Gulv». Ny skorstein og ny bordkledning – til sammen 90 riksdaler. Ny kakkelovn til storsstuen, 16 rdl. En lysekrone «bekostet af Almuen til Herrestuen, er borttaget, ligesaa en Sejlbaad bekostet bekostet af Viggen Menighed og leveret Hr. Crantz, burde følge og tilhøre Prestegaarden». (Skipet henger nå i kirken).
2. Borgstuen, trenger nytt tak, nytt gulv og oppveies, ny bordkledning på ene siden og reparasjon av skorstein – tils. 40 rdl. Til Borgstuen en drengestue med tilbygget rom og et loft over stuen.
3. Hestestall med tilbygd høybod, diverse reparasjoner ute og inne – 20 rdl. Dette er almuens åbosbygninger.
Prestens «Vedligeholds Huuse»:
1. Stuebygning: En stue kalt matstue, eller matmålstue, en forstue med apentement, en dagligstue og et kjøkken med spiskammer. Derover et uinredet loft, en sal, og et kammer over kjøkkenet, som også er uinnredet. Alt under ett tak, unntatt spiskammeret med nedgang til kjelleren. «Ganske forradnet, maa bygges ny, vil koste 450 Rdl».
2. Studerstue, eller Portstue, med «hosstående Ildhuus vil koste at reparere 8 Rdl».
3. Kapellanstue, repareres for 30 rdl.
4. Låven med det ene stål må nybygges til 60 rdl. Det andre stål i god stand.
5. Storfehuset (fjøset) må bygges av nytt, vil koste 70 rdl.
6. Småfehus fantes ikke. Nytt bygges for 40 rdl.
7. Et «Stabbur udi Porten; er nyt men mindre end hva som forhen har staaet her»., legges til den manglende størrelse, 10 rdl.
8. Et gammelt stabbur i gården – repareres for 10 rdl. Overhus (som den nye sogneprest måtte overta etter takst og betale beløpet til Crantz bo):
En liten stall, takst 14 rdl., en tørkestue 5 rdl., et sommerfjøs 6 ort, et gammel fehus 4 rdl., et nøst 8 rdl., og en liten sjøbod 4 rdl.
Gjerdesgaarden (skigarden) helt forfalt og må bekostet ny».
Med andre ord, et mangfoldig gårdsanlegg – og litt avhengig hva når bryllupet stod og om de avtalte byggearbeider da var utført, kunne kanskje Stinchen flytte inn i et helt nytt hus.
Og utover dette er egentlig svært lite kjent om Stinchen og hvordan hun levet: det var vel med henne som med prestekoner flest: de delte livet mellom hus og hjem, mann og barn, gård og menighet – og hadde hendene fulle det meste av tiden.
Helt til mannen, Albrigt Angel Midelfart, døde og ble begravet[xxiii] 28 mai 1788. Da var han 74 år gammel.