Johanna Susanne kom til verden i Kristiansund forholdsvis tidlig på sommeren i 1750. Hun ble døpt[i] i 19 juni det året. Noen fadre er ikke notert.
Da hun ble døpt var hennes far allerede død: Johan Christopher Holck gikk bort[ii], 8 mai 1750, 33 år gammel ifølge kirkeboken.
Johanna Susannas mor var Stinchen Carstensdatter Tostrup; hun hadde giftet seg med Johan Christopher under Vår Frue Kirke i Trondhjem to år tidligere. Som kausjonister hadde de Carsten Tostrup og Lars Peder [NN]. Vielsen[iii] fant sted – efter kongelig bevilling uten trolovelse eller lysning – hjemme i huset 7 februar 1748.
Stinchen tilhørte en kjøpmannsfamilie med røtter i Flensburg, hvorfra hennes far var kommet til Trondhjem.
Johan Christopher Holch, faren, tilhørte et kjøpmannsdynasti i Kristiansund, i en byhistorie[iv] er dette en del av omtalen:
«Slekten Holck – etterkommere av Aage Christophersen Holck og Johanne Christensdatter Mechelborg – var i 1742 representert av Christopher Aagesens sønn Johan Christopher, som døde meget ung i 1750, 33 år gammel. Likevel var han gift to ganger, først med Marta Susanna Hagerup (død 24 år gammel i 1745) og deretter med Stinchen Tostrup, datter av kjøpmann i Trondheim Carsten Tostrup og Elisabeth Morsing
…
Med Johan Christopher Holck forsvinner det tradisjonsrike Holcknavnet fra Kristiansunds borgerskap. I sitt første ekteskap med Marta Hagerup hadde han riktignok to sønner, Johan Christopher og Søren Hagerup. Den første, Johan Christopher jr., ble kjøpmann i Drøbak. Broren, Søren Hagerup Holck (1744-1823), ble sokneprest til Edøy og to av hans sønner fortsatte slekten. Gjennom kvinneledd ble den imidlertid ført videre også i Kristiansund, idet de to brødres søster, Johanna Susanna Holck, ble gift med kjøpmann Christian Fredrik Wasmuth (1753-1805). Deres sønn kjøpmann Peder Kaasbøl Wasmuth ektet Petrine Dorothea Kaasbøl, datter av Jens Kaasbøl, og Peders to søstre, Maren Brun Wasmuth og Stinchen Torstrup Wasmuth, var begge gift med byfoged Ola Schaare, som gjorde seg ikke helt fordelaktig bemerket og døde i 1829».
Johan Christopher hadde altså vært gift en gang tidligere, med Marta Susanna Hagerup. Hun var datter of sognepresten til Ås, Søren Hansen Hagerup, og dennes kone Benedicte Christiane Tønder – ett av 15 barn[v] – og født rundt 1721.
Johan Christopher og Marta Susanna ble viet[vi] i Kristiansund – av «pastor» – 31 mai 1740.
Første barn var en pike. Da hun ble døpt[vii] 24 juli 1743 fikk hun navnet Elisabeth Thue. Noen fadre er ikke notert.
Neste barn ble en gutt. Han fikk navn efter morfaren, Søren Hagerup. Denne gutten ble døpt[viii] 15 desember 1744.
Enda en gutt, Johan Christopher efter faren, fulgte et drøyt år senere. Dåpen[ix] fant sted 1 juledag 1745.
To dager senere døde[x] Madame Martha Susanna Holch, 24 år, 7 måneder, og 3 dager gammel.
Johanna Susannas far hadde sikkert tilstrekkelig midler til at han kunne sørge for barnepass og husstell uten å være gift – men til slutt gjorde han altså det, efter å ha vært enkemann i litt over to år.
Bare to år senere døde Johan Christopher, bare 33 år gammel – og så ble Stinchen enke. Det kan se ut til at hun tok over mannens forretninger. I Kristiansunds Historie[xi] nevnes at hun fra 1757-1762 var deleier i skipet Christina Sophie – riktignok sammen med sin annen mann, men i 1757 var hun ennå ikke gift med ham. I 1757 tapte hun en hel del penger da skuten Emmanuel ble tatt av en engelsk kaper på vei til Amsterdam med varer hun var deleier i – torskerogn, tjære, bord, og saltet torsk: skuten ble sluppet fri, men lasten ble konfiskert, og forsikringen ville ikke betale[xii].
Hvordan det var eller ikke var: hun ble værende i enkestanden ganske lenge: først i 1759 giftet hun seg på nytt. Den utvalgte, i dette tilfelle antagelig av henne selv, var handelsmannen Friderich Redling Ross. De ble trolovet 16 august. Vielsen[xiii] fant sted 21 samme måned, og ble forrettet av P. Krog.
Det er ikke kjent fra kildene, men trolig ble Johanna Susanne boende hos stemoren – det kan hende det var en av grunnene til at hun ikke så snart giftet seg påny.
De bosatte seg antagelig i en gård han eiet, på tomten der senere apotekergården lå i Nergaten 4[xiv].
Sitt først barn i ekteskapet med Hans Ross fikk Stinchen året efter at de giftet seg. Hans kom til verden utpå høst og ble døpt[xv] 12 november 1760.
Neste barn var Casten, som så dagens lys på vinteren 1762 og ble døpt[xvi] 24 februar det året.
Vinteren 1767 var Stinchen på ny svanger, men denne gangen endte det ikke så godt. «Den 12te Febr. blev Fridrik Red: Rosses Kjste Stinchen Tostrup forløst med en dødfødt Datter», og 16 samme måned fire dager senere, døde[xvii] hun selv, 44 år gammel.
Dermed var Johanne Susanne egentlig foreldreløs i en alder av 17 år – selv om hun hadde en stefar med rimelig med midler. Og – antagelig, det kan ikke vises klart – ble hun hos Friderich Ross mange år, inntil hun selv giftet seg.
I mellomtiden inngikk Ross et nytt ekteskap. Det gjorde han samme år som han ble enkemann. Den utvalgte var Sophie Dorothea Lange[xviii], den 21 år gamle datteren av avdøde byfogd Lars Lange. De ble viet[xix] i Kristiansund 16 juni 1767.
Første – og tilsynelatende eneste – barn var Mette Elisabeth Kaasbøll som så dagens lys i tidlig på vinteren 1768. Hun ble døpt[xx] 29 februar det året.
Hva Johanne Susanne gjorde de neste årene er ukjent: sannsynligvis gikk hun til hånde i huset hos Ross, kanskje han hadde litt musikk og litteratur, hun hadde sikkert venninner, og det var vel gjerne noe selskapelighet i hjemmet. Men ingen ting finnes det belegg for.
Neste gang hun kommer til syne er i forbindelse med at hun gifter seg, 31 år gammel. Den utvalgte – for henne like gjerne som av henne – var Christian Fredrik Wasmuth, en borger kjøpmann i Kristiansund, tre år yngre enn henne. I kirkeboken[xxi] står det, i 1781:
«Aug: 18de begærede Hr Christian Frideric Wasmuth, ugift Borger og Kjøbmand I Christiansundat copuleres i Huuset d. 22de ejd. med Jomfru Johanna Susanna Holch uden Trolovelse og Lysning hvortil han […] Kgl. Dispensation av 14de Juni h. a. ligeledes betalet den kgl. paabudte accise. Øvrigt forsikrer undertegnede Forløftningsmænd, at Frændeslægt, eller Svogerskab eller noget andet er med Ægteskabet fiendtlig».
Erklæringen var undertegnet av Peder Kaasbøl og en [NN] Pristed.
Disse to fikk fem barn sammen – eller fem kjente, for å være presis. Den første var en pike som ble født 29 april 1782. Hun fikk navnet Maren Bruun da hun ble døpt[xxii] 24 mai.
Neste gang ble det en gutt. Johan Christopher – eller, muligvis, Christian – meldte sin ankomst 12 desember 1784 og ble døpt[xxiii] 30 samme måned.
Så fulgte, litt over to år senere, Stinchen Tostrup. Hun ble født 28 januar og døpt[xxiv] 21 februar 1786.
Enda to år gikk og så ble det en gutt, Georg Ulrich – den fremtidige Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys 9 mars og ble døpt[xxv] 16 april 1788.
Femte og, så vidt vites, siste barn ble en pike. Anna Brun ble født 3 april 1789 og døpt[xxvi] 24 samme måned.
Efter dette ser man ikke noe til Johanna Susanne på noen år. Mannen hadde sitt kjøpmannskap – hun hadde sikkert hendene fulle med barn, hus, kanskje noen dyr, tjenerskap, vennekrets, selskapeligheter og menighet – som kvinner i borgerskapet flest.
I 1801[xxvii] finner man henne i hjemmet i «Indlandet No 92» i Kristiansund, sammen med mannen. Hun 51 år gammel, han 48. Fem barn bor hjemme: Maren (18); Johan Christian (16); Georg (11); Stinken (15); og Ane (11).
De har en leieboer, Christian Pristed, som er en enke på 72 år og «Lever af kaar». Dessuten tjenestefolk. Søren Sørensen (36) er en ugift «Kiøbsvend» eller assistent for huset herre. Drengen Sivert Jacobsen (26) er også ugift og, gjetter man, mellom jobber: han er matros av yrke. Og de tre som Johanne hadde mest med å gjøre, tjenestepikene Margrethe Pedersdatter (50); enken Maria Dall (49); og Inger Pedersdatter (24).
Noen måneder efter folketellingen reiste yngstegutten hjemmefra, han ble elev det «Norske Militære Institutt» fra 18 juni det året[xxviii] og gikk videre til å ha en militær løpebane.
Noen dager senere forteller avisen at Johannas mann et bidrag[xxix] på 10 riksdaler til en innsamling til fordel for ofre i en trefning som hadde funnet sted 2 april 1801.
Efter hvert var Wasmuth i økonomiske vanskeligheter og i 1804 måtte han gi oppbud. Han døde året efter, 20 februar, og ble begravet[xxx] 26 samme måned.
Med hans død ble Johanne sittende med konkursboet, og dets videre behandling: akkurat da må det ha vært en lettelse at kvinner måtte ha en verge til å ta seg av offentlige saker. Saken ble nevnt i avisen:
«I Følge Kongelig allernaadigst Bevilling af 14de Febr. 1805, som er læst for Trondhiems Stiftsoverret den 18de dito, og ved dette Steds Byeting den 4de hujus, inkaldes herved sub poena præclusi & perpæti silentii med Aar og dags Varsel, alle de som maatte have nogen Pretention paa nu i sidstafvigen Maaned afgagne Kiøbmand Christian Fridrich Wasmuth til Kreditorenes forhen ovegivne Boe, til dermed beviisliggior at fremkomme inden forbemeldte Tids Forløb for mig som Skifteforvalter; siden proponeret og af de fleste Hovedkreditorer indgaaet Akkord, om den og var bleven almindelig vedtage, nu formedelst Dødsfaldet ikke kan finde Sted.
Christiansund, den 6te Marts 1805.
Hvordan dette endte er ikke kjent, om Johanne fikk beholde hjemmet sitt, hvor mye hun måtte endre livet sitt, og barnas: det kan ha vært vanskelig år foran henne, og hun var ikke lenger ung.
Sønnen Georg Ulrich, på den annen side, gjorde det godt: under krigen med Sverige i 1808 utmerket han seg og ble berømmet av sin overordnede, til og med offentlig i avisen[xxxi], efter en trefning som fant sted mens han var knyttet til Verdalen.
Det var kamp om boet efter Wasmuth: uenigheten nådde helt til København. I 1811 kan man lese en beslutning i kongens navn, offentliggjort i avisen[xxxii] i Trondhjem i slutningen av mars det året:
«Justitiarius og øvrige Tilforordendne Trondhiems Stiftsoverret: Giøre vitterligt: at Kiøband Hans Sommers Enke, Kiøbmand Peter Clausen som Mandatarius for Grosserer Jens Holbech i Kiøbenhavn, og Enken Johanne Catharine Bie sal. Wolds, haver ladet andrage, at saasom de for deres Fordringer, den førstes stor 6709 Rdlr. 2 Ort 1 sk., den andens stor 3110 Rdlr. 8 Sk., og den tredies stor 200 Rdlr., i afdøde Kiøbmand Christian Friderich Wasmuths Boe i Christiansund, ved den af Byfoged Schare som Skifteforvalter i Boet den 31te Oktober 1809, aflæste Decision, Repartiion og Udlægsforretning, intet Udlæg har have nydt, uagtet at deres Fordinger vare bviiste med den Afdødes Haandskrifter, men Boets beholdne Indtægt, efter de priviligerede Udgivters Fradrag, derimod er tilsendt pro qvota, repartiret imellem og udlagt til følgende Kreditorer i samme Boe, nemlig: Frue Hofagentinde Anna Brun, sal. Kaasbøll, Anders Andersen Bruseth, Ole Andersen Bruseth, dito for Pigen Beret Halvorsdatter Halseth, Kiøbmand Nicolaii Henrich Kau kon, Toldkasserer Lund, Vater Svend Tostrup Wessell, Poul Jacobsen Biørnvig, Provst Owe Christian Greck, Apoteker Friderich Otte Flehr, afdøde enke Christiana sal. Pristeds Moe, Ole Thoresen Engvigen, Thore Thoresen Aspvogn og Administrationen for det Kongelige danske vestindiske Handels Selskab i Kiøbenhavn; saa vil de forvente og i Stiftsoverretten lade paastaae, at forommeldte Decision, Repatition og Udlæg maa tilsidesættes at de for ovennevnte deres Fordringer maae nyde Udlæg efter Boets Beskaffenhed lige med de nysnævnte andre Kreditorer i samme Boe, og at Byefoged Schare tilligtes paa nye og paa egen Bekostning at foretage Skiftet efter afdøde Kiøbmand Christian Friderich Wasmuth, og deri, i Overensstemmelse dermed, give dem Udlæg, saavel at de maae tillægges Sagens Omkostninger. Og som Hans Majestæt Konger 8de f. M. allernaadigst har forundt dem saadan Bevilling:
Vi Friderik den Siette, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug i Slesvig, Holsteen, Stormars, Dytmarken og Oldenborg; Giøre Vitterligt: at Vi, efter herom allernaadigst giorte Ansøgning og Begiering, allernaadigst have bevilget og tilladt, saa og herved bevile og tillade, at Enken efter Kiøbmand Hans Jessen Sommer af Vor Kiøbstad Trondhjem udi Vort Rige Norge, samt Kiøbmand Østen Clausen som Mandatarius for Grosserer Jens Holbeck af vor Kongelige Residentsstad Kiøbenhavn og Johanne Chatharina Bie, afgagne Wolds Efterleverske af Vor Kiøbstad Christiansund maa ved Stevning, som 3de Gange indrykkes i enhver af Norges 4 Stifts Tidender, den Danske Statstidende og Altnoaer Merkur, med 6 Maaneders Varsel indanke for Trondhiems Stiftsoverret en af Byfogden i bemeldte Vor Kiøbstad Christiansund under 31te Oktober 1809 afsagt Decision med faafølgende Reparition og Udlæg efter afdøde Kiøbmand Christian Friderich Wasmuth, og skal fornævnte Stecning ansees og være ligesaa gyldig, som om den var forlydende for samtlige Vedkommendes Bopæl efter Loven. Forbydende Alle og Enhver med det som foreskrevet haver Hinder at giøre. Givet i Vor Kongelige Residentsstad Kiøbenhavn, den 3die Februari 1811.
Under Vort Kongelige Segl
(LS)
Efter Hans Kongelige Majestæts allernaadigste Befaling.
Knudsen Bulow Monrad
Berner Lassen
Swartsen»
«Samt allernaadigst Opreisning, den 14de d. M., saa stvnes herved paa den forestaaende Bevilling foreskrevne Maade og med den deri bestemte Varsel, at møde ved Trondhiems Stiftsoverret Mandagen den 2 (anden) December førstkommende:
a) Byfoged Ole Schare hans Skiftbehandling, Decision, Reparition og Udlæg at til – seg forsvare og Dom at modtage.
b) Som Hovedvederparter og Sagvoldere afdøde Frue Hofagentinde Anne Gran, sal. Kaasbølls Arvinger, de Umyndige med Værger, samt Skifteforvaltere i hendes Boe. Byfoged Schare, Anders Andersen Grøseth, Ole Andersen Grøseth paa egne og Pigen Beret Halvorsdatter. Halset [NN] eller den sidstnævnte med Værger Kiøbmand Nicolaii Henrich Knudsen, Tolkasserer Lund, Pastor Svend Tolstrup Wessel, Poul Jacobsen Biørnvig, afdøde Provst Owe Christian Brecks Arvinger, de Umyndige med Værger, Apotheker Friderich Otto Flohr, afdøde Christian sal Pristeds Boe eller Arvinger, de Umyndige med Værger, samt Skifteforvalteren i samme Boe Ole Thoresen Engvigen, Thore Thoresen Aspvogn, og om Nogen af dem skulle være døde, da deres Arvinger, de Mindreaarige og Umyndige med Kuratorer og Værger, Enker med Laugværger og Skifteforvalterne i deres Boer, samt Administrationen for det kongelige vestindiske Handelsselskab i Kiøbenhavn, Sagen med Omkostninger og alt deraf dependerende at tilsvare, Beviser, Procedur og Paastand at anhøre, samt Dom at modtage.
Samtlige betydes at de ingen Lovdag har at Vente.
Hvad Ret er Skal blive handlet og dømt.
Til Bekræftelse under Stiftsoverrettens Segl og Justitssekretairens Underskrivt.
Trondhjem, den 18de Marts 1811.
E. D. Bech».
Hvordan saken endte er ikke kjent, men når man leser om den kan det synes som om Johanne Susanne har kjempet hårdt for sitt og sine, og alliert seg med byfogden Schare – som tross alt giftet seg med to av døtrene hennes – og som sikkert hadde et øye på konenes arv, også.
I 1812, eller tidligere, gikk sønnen Johan Christopher ombord i en skute han førte i utenriksfart – han var skipper: man hørte aldri noe mer til ham efter dette året[xxxiii].
Året efter var det litt hyggeligere nyheter, da sønnen Georg Ulrich giftet seg. Mette Jacobine Christine Hirsch og unge Wasmuth ble viet[xxxiv] 10 mai i Stjørdal. De bosatte seg på gården Øvre på Ytterøy[xxxv], der første barn kom til verden: Johanna Maria Vasmouth ble født og hjemmedøpt 5 oktober 1813 men levet ikke. Hun ble nok begravet[xxxvi] 27 samme måned.
Så opprant 1814, det ble Kielertraktat og frigjøringsverk, og Mettes mann ble valgt som en av to representanter for sitt regiment – den andre var Daniel Hansen Schevig fra Beitstad, et par dagsreiser unna over land. Daniel var gift med Anne Ingbrigtsdatter Sæter.
Riksforsamlingen skulle samles 10 april – påskedagen – 1814, og til fots ville det nok tatt borti to uker å reise dit, så Georg Ulrich la nok av gårde siste uken i mars.
Under selve forsamlingen gjorde ikke Georg Ulrich mye av seg, han er ikke nevnt – for eksempel – av Wergeland[xxxvii], annet enn som representant og ført opp i en liste, og i forbindelse med en avstemning. Hovedprotokollen[xxxviii] viser at han også støttet et forslag om nedsettelse av en komite til forbedring av fremgangsmåten ved lovgivning, som skulle møtes efter at Riksforsamlingen var oppløst.
Mens han var borte fikk Mette parets annet barn, Johanne Susanna. Mette var tydeligvis reist hjem til Stjørdalen i mannens fravær, for det er der pikebarnet er døpt[xxxix] 11 juli 1814. Som fadre hadde hun Fru Hirsch; Fru Somerschield; Madame Kleydahl; Fru Nicoline Hirsch; Frøken Elisabeth Hirsch; Oberstlieutenant og Ridder Coldevin; Major Sjersted; Lieut: Hirsch; Pastor Lyke; og Lorentz Somerschield.
Johanne Susanne skulle få flere sorger enn å miste mannen og vanskelighetene med boet. SønnenGeorg Ulrich døde ikke så lenge efter at han var kommet hjem fra Eidsvold, og dette ble efterhvert annonsert i avisen[xl] i Trondhjem:
«Georg Ulrik Wasmuth, 26 Aar 7 Maaneder gammel, Kapitain ved Ytterøens Kompagni, døde om Aftenen den 16de d. M. paa Øvregaard i Ytterøens Sogn. – Vort Ægteskab varede kun 2 Aar og 5 Maaneder; – Vor halvaarige Datter kan ikke begræde sin dydige Fader – jeg maa desmere føle hans Tab, som Mand og Ven! Det trøster mig met at troe, at alle som kiendte Wasmuth beklage hans alt for pludselige Bortgang.
Øvre paa Ytterøen, den 19de Oktober 1814.
J. C. sal Wasmuth».
Ulrik v. Vasmuth ble jordfestet[xli] 29 oktober 1814.
Johanne Susanne var nå 64 år gammel, og de siste årene ser man ikke mer til henne i kildene. Hun døde 9 november 1822 og ble begravet[xlii] 16 samme måned. Hun ble 72 ½ år gammel.
Barna og svigersønnen rykket inn en annonse[xliii] for å offentliggjøre dette:
«At vor kjære oder og Svigermoder Johanne Susanna Wasmuth, fød Halck, forlod denne Verden den 10de Juli, Kl. 1 Slæt Morgen, i sit 73de Aars Alder, mit Byfoged Schares Huus, det bekjendtgjøres herved Familie og Venner.
Christiansund, den 12te November 1822.