Anna ble født i slutten av januar 1764 og ble døpt[i] i Beitstad Kirke – den ble erstattet i 1869 – 5 søndag efter Kristi Åpenbaring – 5 februar[ii] dette året.
Foreldrene var Haagen Sivertsen Velle og Gunhild Jacobsdatter Brekke, de hadde giftet seg tre år tidligere. Vielsen[iii] fant sted 30 september 1761.
Gården er omtalt i Beitstadboka[iv] – riktignok slik den var en generasjon før Anna:
««Beliggende i Sørlie og under Fjeldet. Meget frostagtig og mislig til Kornvægst og Græsning, samt gjennemløbende Elvebrud og Jordfald paa Ager og Eng, temmelig beskadiget». Skog til husbehov, «temmelig» (liten» utmark, ingen seter, eller fjellslætter, ingen husmann og ingen «rødningsleilighed». Høiavling: 6 sommerlass.
Holt var ein var de gårdene som setra i Teksjøen i 1760 og som hadde gjort det i 8 år. Gården hadde slåtteng i Follafoss almenning i 1786 og betalte 4 skill. året for dette».
Om familien forteller boken[v] dette:
«Hågen Sivertsen var f. på Øver-Velle i 1738. Foreldra, Sivert (Sjur) og Guru, er det skrevet om under Størvoll, der Hågen vaks opp. Kjent under namnet «Håkå Veill». G. 1763 m. døtra i Brækka, Gunhild Jakobsdtr., f. 1743. Om strevet deres på Holt veit vi ikke anna enn at det var som for andre arbeidsglade bondefolk og at de fikk mange barn. Disse var liv laga: 1. Anne, f. 1764, g. m. Lars Danielsen Glasø og mor til Eidsvollsmannen Daniel Larsen Shevig. 2. Guru, f. 1768, g. m. eier av Malm, Sivert Mortensen Malmo, 3. Jakob, f. 1774, g. m. Ragnhild Jakobsdtr. Vikan og eier av Vikan, 4. Marit, f. 1777, g. 3 g.: 1) m. lærer og eidsvollsmann Sivert Paulsen Bratberg, eier av Ner-Velle, 2) m. fastskolelærer Andor Moe, 3) m. gjestgiver og landhandler Gunder Gundersen Dahl, eier av Utvik og Ner-Ulstad».
Anna var Haagens og Gunhilds første barn, og efter henne ble det en gutt, Sivert. Han var født om våren, og ble døpt[vi] første søndag efter pinse – 18 mai – 1766. I og med at han ikke er nevnt senere er det sannsynlig at han døde som liten, men noen begravelse er ikke funnet.
Så fulgte Guru. Hun så dagens lys tidlig på høsten 1768. Hun ble døpt[vii] 15 søndag efter trefoldighet – 11 september – 1768.
Så ble det en gutt. Jakob meldte sin ankomst tidlig om høsten, han også, og ble døpt[viii] 14 søndag efter trefoldighet – 4 september – 1774.
Og, til slutt, Marit. Hun kom til verden forsommeren 1777 og ble døpt[ix] 2 søndag efter trefoldighet – 8 juni – 1777. Hun giftet seg altså med Sivert Bratberg, hvis mor var Ingeborg Olsdatter Klett, som også var fra Beitstad og ganske sikkert kjent med Anne. Om ikke annet er det imponerende at to piker fra samme sogn var så nært forbundet til to Eidsvoldsmenn – og attpåtil inngiftet i hverandrs familie.
Da Anna var 13 år gammel flyttet[x] familien:
«I 1779 fløtta de til Elnan, som Hågen kjøpte av Gunhilds bror, Ole. De solgte Holt i 1779. På Elnan ble født 2 gutter: 5. Roland, f. 1780, militær og avansert til løytnant. Var på Svarte ei tid og tok navnet Svarte. Fullmektig hos lensmann Sæther på Eidet og frå 1818 lensmann i Kolverei, g. m. Karen ingebrigtsdtr. Sæther, 6. Hågen, f. ei tid etter farens død i 1785, kjent verskapsspellemann. Fløtta til Kolvereid, u. g.».
Samme året ble Anna konfirmert[xi]. Det skjedde 17 søndag efter trefoldighet – 26 september[xii] – 1779. Hun er bedømt av presten å være «udtoget» – et ord som ikke lenger finnes, men som er dannet fa «udtog» – som betød utdrag. Gitt at Anna er ført opp som den femte av pikene, og de ser ut til å være listet efter resultatet ved overhøringen, må vel det forståes som «beste karakter». Kullet bestod 19 piker og 17 gutter – til sammen 36 ungdommer for presten denne høsten.
Våren efter dette meldte Roland sin ankomst. Han ble døpt[xiii] 2 april 1780.
Utpå vinteren 1785 døde Annas far. Haagen Sivertsen Elnan ble begravet[xiv] 6 februar dette året.
Haagen, den fremtidige spillemannen, så dagens lys et par måneder senere, og ble døpt[xv] 10 april 1785.
Samme høst giftet Anna seg. Den utvalgte var Lars Danielsen Glase. De ble viet[xvi] 20 november 1785.
Om Lars forteller bygdeboken[xvii]:
«Lars Danielsen Malmo, f. på Ressem i 1763, foreldre Daniel Torbergsen og
Beret Larsdtr. Lars hadde først eidd ein av Malmogårdene, som han ble nødd til å selge og fikk den etterpå i bøgsel. G. m. Anne Hågensdtr. Velde (eller Holte), f. 1768. Var bøgselmann på Glase til i 1797, da han kjøpte Skevik. På Glase fikk de i 1785 sønnen Daniel, den seinere eidsvollsmann Daniel Larsen Schevig».
Egentlig kom Daniel til verden året efter; han ble døpt[xviii] 1 juni 1786 – på ærbar om ikke dydig avstand fra bryllupet. Det var Daniel som, knappe 28 år senere, skulle bli Eidsvoldsmann.
Samme år, noen uker senere, giftet Annas mor seg på nytt, denne gangen med Ole Olsen Elnan. De ble viet[xix] 4 juli 1786.
Det skulle bli flere barn. Efter Daniel var det Haagen som meldte sin ankomst. Han ble døpt[xx] 9 mars 1788.
De neste tre barna var alle gutter. Benjamin ble født tidlig på våren 1790 og døpt[xxi] 18 april det året.
Ole kom til verden to år senere. Han ble døpt[xxii] 18 mars 1792.
Så var det Siverts tur: han ble døpt[xxiii] annen søndag i faste – 16 mars[xxiv] – 1794.
Efter Sivert – fire år senere – fikk Anna og Lars en pike. Gunille så dagens lys om høsten og ble døpt[xxv] 11 november 1798.
Gunille døde nok som liten, for hun er ikke nevnt i folketellingen i 1801.
I 1800 fikk de en pike til, Anna Margaretha. Hun ble døpt[xxvi] 15 juni det året.
I 1801 finner Anna og familien på gården Skjeberg. Lars er «Bonde, gaardbruger, selvejer og skydsskaffer», sammen med dem bor barna Daniel (15); Haagen (13); Benjamin (11); Ole (9); Sivert (7); og Anna Margaretha (1). Noen Gunille er der ikke.
Med samt, naturligvis, tjenestefolk: to mannfolk, to tjenestepiker. Baar Nilsen var 29 og i landværnet; Jacob Nilsen 19, og uten noen annen rolle. Pikene var Anna Fredericsdatter (39) og Berithe Olsdatter (28).
I tillegg hadde de boende hos seg et «Fattigtlægdsmenneske», 54 år gamle Marithe Johnsdatter.
Den ene drengen, Baar Nilsen, skapte vanskeligheter og beskrivelsen av det, i bygdeboken[xxvii], gir et glimt av Anna som personlighet:
«Tradisjonen vil ha de til at Anne Skevik var ei myndig dame. Men vi veit ikke om det sto kvinner bak da Lars Daneilsen i 1802 saksøkte gårdsdrengen sin, Bård Nilsen Sprauten, fordi han hadde gått fra tida før festetida var ute. Saka var oppe på fleire ting md slik dom 3/8 1802: Bård Nilsen skal ha forbrutt ½ års lønn, 4 rdl., som deles likt mellom Kongens Casse og Lars Skevik, som skal ha tilbake 1 rdl. av utbetalt lønn. Dessuten betaler Bård sakens omkostninger med til sammen 7 rdl. 32 skl. Som Landvern kan han ikke dømmes til korporlig straff, men til 3 ukers fetningsarrest og til utgiftene med innbringelse. Det ble altså ei kostbar historie for Bård Sprauten».
Noen år senere mistet Anna sin mor, hun ble begravet[xxviii] 18 mai 1807. Hun ble 66 år gammel.
Det skulle bli ett barn til, Lorens Andreas Fredrik. Han ble døpt[xxix] 23 november 1810.
Året efter giftet eldstegutten Sivert seg. Han hade funnet seg Anne Ingebrigtsdatter Sæter, en pike fra Beitstad. Vielsen fant sted 3[xxx] november 1811. Samme år begynte han å bruke halve gården.
Tre år senere opprant 1814, Kielertraktaten, og Christian Fredriks brev til folket om å velge representanter til som er kjent som Riksforsamlingen på Eidsvold. Daniel ble valgt som representant for Første Throndhjemske Infanteri-Regiment, sammen med Kaptein Georg Ulrich Wasmuth[xxxi].
Forsamlingen skulle møtes påskedagen 1814, det var 10 april dette året, og med datidens reisemåter måtte han vel sette av sted: om han gikk til fots ville det sikkert ta et sted mellom to og tre uker å komme frem.
På selve forsamlingen synes ikke Daniel å ha gjort mye vesen av seg, og da den ble oppløst 20 mai reiste han vel nokså direkte hjem igjen – og ble ikke sett mer i norsk nasjonal politikk. «På Eidsvoll forholdt han seg i likhet med mange av bondestanden passiv, men han ble regnet med til selvstendighetspartiet. I avstemningene holdt han seg til sine to sambygdinger, sogneprest Midelfart og den mer markerte lærer Sivert Bratberg.» – i Norsk Biografisk Leksikons[xxxii] ord.
Og med det gikk vel livet tilbake til det normale for Anna. Hun var nå femti år gammel, sønnen var i ferd med å overta gården, det var en svigerdatter på gården, og dermed flere å dele arbeidet med.
To år senere, i 1816, ble Lars – helst gården, må man tro – ilignet 10 riksdaler i sølvskatt[xxxiii] for å finansiere Norges Bank, et anseelig beløp. Til sammenligning betalte en husmann på Schevig fire riksdalere og en husmannsenke, to. Sønnen Daniel, som drev halvparten av gården, fikk samme ligning[xxxiv].
Dermed blir i grunnen både Anna og Lars borte fra kildene. Sønnen Daniel overtok gården ved skjøte[xxxv] i 1817.
Anna og Lars var nå kårfolk. Hun var 53 år gammel, og gikk sikkert til hånde på gården der hun hadde vært herskerinne i mange år; Lars litt eldre – og efter hvert slapp de sikkert tøylene.
Kårmann Lars Danielsen døde 28 juni 1826 og ble begravet[xxxvi] 6 juli. Han ble 66 år gammel.
At Lars døde var sikkert vanskelig for Anna – både følelsesmessig og praktisk, men hun ble boende som kårkone på Skevig. Noen år senere ble det en ny motgang: sønnen Daniel døde.
Gaardmand Daniel Larsen gikk bort, 47 år gammel, 6 oktober 1833. Han ble begravet[xxxvii] 15 samme måned. Dødsårsaken var visst forstoppelse.
Med både faren og sønnen ute var gården vanskeligere å drive, og Annas svigerdatter bestemte seg til å dele gården og selge den ene halvparten i 1835[xxxviii].
Hvordan forholdet mellom svigermor og svigerdatter utviklet seg efter det er ukjent.
Men det som er sikkert er at Anna levet videre på Skevig i mange år – inntil hun døde, 88 år gammel – kirkeboken påstår 90 – 25 mai 1852. Hun ble begravet[xxxix] 6 juni.