Mali ble født på gården Austre Ysti tidlig på høsten i 1757 og ble døpt[i] 15 søndag efter trefoldighet – 18 september[ii] – i Værnes Kirke.
Foreldrene var Gullik Pedersen Hegre og Elen Bårdsdatter: de hadde giftet seg året før. Gullik og Elen skal ha blitt viet – forteller bygdeboken[iii] – 16 juni 1756, men den vielsen er ikke funnet i kirkeboken for Stjørdal.
Samme sted[iv] finner man opplysning om at Gullik fikk skjøte, to måneder senere, på Austre Ysti.
Elen Bårdsdatter var enke. Hun hadde vært gift med enkemannen Sivert – eller Siur i kirkeboken – Olsen, en 25 år eldre mann hun var blitt trolovet med 3 pinsedag 1741. De ble viet[v] i Hegre Kirke 21 juli 1741. Hun selv var omkring 20.
Siur hadde giftet seg for første gang, i henhold til bygdeboken[vi], 15 juni 1727. Det ser ikke ut til at de fikk noen barn sammen.
Så kom altså Elen og Sivert sammen, og fikk minst fem barn- ikke alle levet opp.
Først ute var Ranni, hun ble døpt[vii] Reminiscere-søndagen, annen søndag i faste, eller 18 februar 1742[viii]. Som fadre hadde hun Niels Berg; Oluf Rhee; Siri Morset; Giertrud Weiset; og Marie Ydste.
Ranni skulle ikke få leve opp: hun døde bare seks måneder gammel og ble begravet[ix] 16 søndag efter trefoldighet – 9 september[x] – 1742.
Det gikk tre år før neste barn viste seg, det ble en pike denne gangen også – hun fikk navn efter henne som foreldrene hadde mistet, Ranni, da hun ble døpt[xi] 23 søndag efter trefoldighet – 21 november[xii] – i Wernæs Kirke. denne gangen var fadrene Jon Morset; Anders Ydste; Siri Østie; Randi Bag; og Gunille Præstmælen.
Så fulgte det første av to gutter. Bård ble født midtvinters og døpt[xiii] i Lånke Kirke – den ble revet i 1899 3 søndag efter Kristi Åpenbaring, 16 januar[xiv] 1749. Denne gangen var fadrene Giertrud Rhee; Magrete Ydste; Jon Morset; Ole Bergsnæs; og Siur Mælven.
Den andre gutten fikk navnet Ole da han ble døpt[xv] tre år senere, 15 februar 1752. Denne gangen var det Værnes Kirke. Fadrene var Giertrud Lilemoe; Karen Øvervang [?]; Niels Matthias Øfsti; og Ole Slongaard.
Og så, til slutt, ble det en pike. Da barnet ble døpt[xvi] Septuagesima – 26 januar[xvii] – 1755 fikk hun navnet Mali og fadrene Siri Morset; Marit Eidang; Sara Eidang; Peder Ydsti; og Jørgen Ydsti.
At det ikke ble fare barn var nok fordi Malis mors første mann døde samme året; han ble begravet[xviii] 4 juni 1755 fra Hegra Kirke – den ble tatt bort før 1783 da en ny ble bygget. Han var 59 år gammel.
Året efter giftet Elen – Malis mor – seg på nytt. Denne gangen var den utvalgte Gullik Pedersen Hegre, som skulle bli Malis far. Han var ti år yngre enn henne. De ble trolovet 3 april 1756:
«Troloved ved Wernæs Ungkarl og Dragoun af Liv Compagniet Gaulich Pederssøn Øster Hegre som havde Sesjonens Tilladelse at egte enken Elen Baarsdatter Ydsti og skal have den Odelsgard som Enken beboer, at intet imod Loven […] […] Egteskab hinder derfor caverer
Rollof Greset Iver Christlooh»
Vielsen[xix] fant sted 16 juni 1756.
Det skulle ble to barn i dette ekteskapet, Mali og Sivert.
Mali. som det her egentlig handler om, så altså dagens lys året efter bryllupet, mens Sivert fulgte først seks år senere. Han ble døpt[xx] 10 søndag efter trefoldighet – 7 august[xxi] – 1763. Fadrene hans ble Karen Scheberg; Giertrud Ydsti; Rollef Græset; Ole Rochstad; og Gunder Rhee.
Mali burde vært konfirmert tidlig i 1770-årene, men de kronologiske kirkebøkene fra den tiden synes ikke å ha tatt med opplysninger om det. Dermed er neste anledning for å få øye på Mali at hun gifter seg. Dessverre er det ikke lykkes å finne vielsen i kirkebøkene, men bygdeboken forteller at den fant sted 31 oktober 1782. På den annen side, forfatteren av bygdeboken[xxii] har undersøkt militære kilder og dermed har man faktisk en beskrivelse av Malis tilkommende, John Pedersen Ertsgård, en militær mann:
«I fripasset hans som er gøymt på Ertsgård, står: «Mandhafte vagtmeister Joen Pedersen Ertsgaard – 40 aar – middelmaadig av statur – 66 Siellandske tomer høy, mørk av haar, proportionert av skuldre og ben, siden 1773 tient ved regimentet under Hrr obserstlieutenant von Seiersteds compagni, udi 18 aar som dragon, corporal, kvartermester og vagtmester og demisjon er ham indvilget formedelst paakommen og tiltagende legemssvaghed og skrøbelighed, saa han ei længer kunde formaae at staae i militæretaten».
Dette er dagsett Frøset i Sparboen ved Trondhjem 30/6 1791 og underskrivi av «bestalter genealmajor av kavalleriet» og sjef for Det Trondhjemske dragonregiment Peter Magnus Bøysen»
Mali må ha vært temmelig synlig gravid da hun giftet seg, og kanskje fant vielsen sted utenfor Stjørdal nettopp av den grunn, for de fikk sitt første barn bare et par måneder senere. Ane ble døpt[xxiii] – i Værnes kirke – 5 januar 1783. Fadrene var Gaulik Ydsti; Biørn og Malena Ertsgaard; Randi Trojle; og Lisbeth Leeren.
Neste gang ble det en gutt, Peter: han skulle bli Eidsvoldsmann. Han ble døpt[xxiv] i Værnes Kirke 22 august 1784 og fikk fadrene Frøken Marla Sejersted; Hr Lieutenant Wessel; Baard Ydsti; Peder Ertzgaard; og Randi Seungaard.
Tre år senere ble det en gutt til. Han fikk navnet Gullich efter morfaren da han ble døpt[xxv] 15 april 1787. Som fadre ble valgt Ander Øfstie; Elen og Thomas Ydstie; Sara Kanthem; og Gudlich Ertsgaard.
Siste barn ble en pike, da Elen kom til verden utpå vinteren 1790. Da hun ble døpt[xxvi] 21 februar det året, ble fadrene Jon Graabech; Ole Seungaard; Mali Ydstie; samt Gunile og Ildri Ertzgaard.
Året efter døde Gullik, han var bare smågutt –fire og et halvt år gammel – og ble begravet[xxvii] 18 juli 1791.
Efter dette ser man ikke større til Mali i kildene, og heller ikke familien hennes, for den saks skyld. Livet gikk nok videre som for bondekone flest: hus og hjem, dyr, barn og slektninger, kirke og menighet: strevsomt, men i Malis tilfelle med rimelig økonomisk of sosial sikkerhet.
I 1801[xxviii] finner man Mali på Ertsgaard i Værnes sogn, sammen med mannen Joen Pedersen – «Bonde og gaardbeboer» – og tre av barna. De var Anne (19); Peder (17); og Elen (11). De hadde fire tjenestefolk – to av dem var nasjonale soldater: Peder Andreasen (22) og Hans Iversen (22). De to andre var tjenestepiker. Den ene var Anne Iversdatter (23), den andre Beret Hansdatter (23).
Igjen svinner familien fra kildene – som ventelig. Sønnen Peder ble dragon i 1804, og korporal i Strindenske dragonkompani i 1807, før han deltok i krigen mot svenskene, i Jämtland, i 1809 – da som furer, alt i henhold til bygdeboken[xxix].
I 1814 ble det fredstraktat i Kiel, Norge ble avstått, Christian Frederik begynt sin kamp for å oppnå Norges krone, en forsamling av ledende menn i riket rådet ham til å søke en politisk vei til det målet, heller enn å lene seg på arveretten, som kongen dessforuten hadde frasagt seg – og sine efterkommere. Dermed gikk det ut et brev til folket, der man ble bedt om å velge representanter fra amtene, fra kjøpstedene, og fra militære avdelinger.
Peter Johnsen ble valgt[xxx] som representant til Eidsvold fra Trondhiemske Dragon Corps. Dette regimentet hadde to kompanier, og hver av disse utså to valgmenn som så kom sammen og valgte representanter til Riksforsamlingen. «Adressen» som informerte Christian Frederik om hvem som var valgt er datert Gaarden Brusvert i Skognens Præstegjeld, 9 mars 1814. Og de som skulle reise til Eidsvold var Premeier-Lieutenant Frederik Hartvig von Heidmann og Qvarteer-Mester af Strindenske Compagnie Peter Jonsen Ertzgaard.
Vel hjemme igjen var Peter klar for ekteskap. Qvarteermæster Peter Johnsen Ertsgaard, Gaardmand, og Pige Anne Johnsdatter Storlunke ble viet[xxxi] i kirken 29 mai 1815. Forloverne var Ole Persen Ydste [?] og John Ertsgaard.
Året efter «pensjonerte» Mali og John seg da Peder overtok[xxxii] farsgården Ertsgård. Man kan vel forestille seg at de begge fortsatte å arbeide mye, slik de alltid hadde gjort – men de tyngste takene ble vel overlatt til sønnen.
Mali levet i ti år efter dette, og døde 20 mai 1825. Hun ble begravet[xxxiii] 30 samme måned.