Todne kom til verden 21 desember 1746 og ble døpt[i] i Konsmo Kirke – erstattet med en ny i 1802 – 18 februar 1747. Fadrene hennes var Lars Gunnulfsen og Knud Larsen Høyland; Simon Biørnsen Stokkeland; Orlu Knudsdatter og Guri Taraldsdatter Høyland.
Foreldrene var Lars Torgiersen og Karen Thorsdatter Høyland: hvornår de hadde giftet seg er ukjent, men bygdeboken[ii] plasserer dem senere på bruksnummer 1, Lislåsen, under gården Høyland i Konsmo. Det som står skrevet der er:
«I 1743 TORE TORJERSON og kona, Gulhild Torsdotter, seg i follu til LARS TORJESON og kona, Kari Torsdotter, og overdreg 4 eng i Høyland. Den 28-4-1749 er det skift etter Lars Torjeson. Han og Kari hadde 3 barn: Anna, 6 år – Ragnihild, 4 år, og Todne, 2 år. Brutto Eiga var 376 rdl., netto 147 rdl».
Skulle man gjette, vil det være naturlig å se på 1742 som året da foreldrene giftet seg: de fikk en datter helt i begynnelsen av 1743. Dette var Anne, og hun be døpt[iii] 12 januar. Fadrene var Tor Nilsen; Oluf Torjussen S. Sveningen; Tor [NN] [NN]; Gunne Toresdatter [?]; og Gundvor Taraldsdatter Høyland;
Neste barn var også en pike. Ragnild kom til verden utpå høsten i 1744 og ble døpt[iv] 10 oktober.
Så var det altså Todne selv, og hun var yngst, for hennes far var ganske ung da han døde, bare 39 år gammel. Han ble begravet[v] fra Konsmo Kirke 30 oktober 1748.
Når det ble skiftet efter Lars i 1749 var det antagelig fordi Todnes mor gikk med giftetanker. Den utvalgte, denne gang, var Ole Haaschuldsen Stavedal. Disse to ble trolovet 14 februar og viet[vi] annen juledag 1749, i Konsmo kirke.
Todne skulle få flere halvsøsken – den første var Targier som kom til verden våren 1750 og ble døpt[vii] 23 mai det året. Fadrene var Nils [NN]; Sven Torjussen; [NN] Knudsen; Guri [NN]; og Omund Biørsen Birkeland.
Nestemann, Lars, så dagens lys vinteren 1753 da han ble døpt[viii] 4 februar. Denne gangen var fadrene Tore Nilsen Svinagel; Knud Larsen; Torkel Gundersen Høyland; Torborg Arnesdatter Løfdal; og Ranni [NN] Høyland. Karen ble introdusert 3 mars samme år.
To senere ble det en pike da Caren meldte sin ankomst sent på våren 1755. Da hun ble døpt[ix] 1 juni det året var fadrene Biørn Knudsen Birkeland; Jørgen Gundersen; Gunlaug Taraldsdatter Høyland; Guri Taraldsdatter; og Ranni Olsdatter, de to siste også fra Høyland. Barnemoren ble introdusert 14 juni.
Så gikk det tre år til frem til Haaskul ble født våren 1758. Haaskuld ble døpt[x] 15 mai. For ham valgte foreldrene Gunvald [NN]; Sven Torjersen; Knud Carlsen; Guri Taraldsdatter; og Ranni Olsdatter. Karen ble introdusert 11 juni.
Haaskul skulle ikke få leve opp. Han døde bare ett år gammel og ble begravet[xi] 26 april 1759.
Todne ble antagelig konfirmert omkring 1761, men kirkebøkene for Konsmo – de som er bevart – inneholder ikke opplysninger om det.
Karens og Oles siste barn var også en gutt. Han kom til verden tidlig på høsten i 1763 og ble døpt[xii] 4 september det året. Da fikk han navn efter den døde broren, og fadrene Thore Jørgensen; Ranni Olsdatter; Ranni [NN]; og Biørn Knudsen Birkeland.
Kirkebøkene for Konsmo mangler opplysninger om vielser fra 1765 til 1815, så det er usikkert når Todne giftet seg. Mest sannsynlig skjedde det i annen halvdel av 1760-tallet: før 1765 var hun svært ung, og i 1769 fikk hun og mannen, Biørn Ommundsen Birkeland, en datter.
De bosatte seg antagelig på hans farsgård, Kleivå, der slekten hadde sittet i over hundre år – ifølge bygdeboken[xiii].
Torborg ble født senhøstes 1769 og døpt[xiv] 12 november det året. Fadrene hennes ble Knud Biørnsen; Ola Dagsen; Torjus Nilsen; Anne Arensdatter; og Adriana Olsdatter.
Sønnen Lars fulgte fire år senere. Han ble døpt[xv] 18 mars 1773 og fikk da fadrene Ole [NN]; Knud Biørnsen; Ommund Biørnsen; Adrianna Torkelsdatter; Guri Pedersdatter; og Guri Pedersdatter.
Så skulle de bli en datter igjen, da Kari kom til verden. Hun ble døpt[xvi] 23 mars 1774. Denne gangen var fadrene Knud Biørnsen; Ola [NN]; Ommund Biørnsen; Adriana Torkelsdatter; og Guri Pedersdatter.
De neste tre barna var alle piker. Det var Todne som kom først; hun fikk navn efter moren da hun ble døpt[xvii] 16 mars 1777 – og fadrene Ommund Biørnsen; Ola Dagsen; Kittil [?] Biørnsen; Anna Knudsdatter; og Guri Pedersdatter [?].
Så fulgte Anne, som ble døpt[xviii] 4 mars 1780. Denne gangen valgte man fadrene Tarjej Gundersen [?]; Ola Biørnsen; Torjus Nielsen; Anna Knudsdatter; og Todne Olsdatter.
Anne fikk ikke leve lenge. Hun døde samme høst og ble begravet[xix] 5 oktober 1780.
Året efter ble den tredje pike i rekken født, og hun fikk navnet Anne efter sin avdøde storesøster da hun ble døpt[xx] 2 september 1781. Da var fadrene Anna Knudsdatter; Ommund Biørnsen; Ola Dagsen; Torjus Nielsen; og Gunnild Gundersdatter.
Yngstemann i familien var Ommund, den senere Eidsvoldsmannen. Han ble født våren 1786 og døpt 30 april. Ommunds fadre var Anne Knudsdatter; Ommund Biørnsen; Torjus Gundersen; Torgius Olsen; og Gunnild Gundersdatter Birkeland.
I 1801[xxi] finner man Todne og familien på Bircheland – Kleivå var et bruk under denne gården – med fire av barna. Dette var Karj (27) og Ommund (15). Familien er husstand nummer 4.
Efter dette kan man ikke følge Todne i særlig grad: med unntak av anledningene da de fikk barn, satte bondekoner få spor efter seg i offentlige dokumenter. Livet hennes var vel fokusert på hus og hjem, dyrene, kanskje hadde hun venninner, kanskje var menigheten en del av hennes dagligliv.
Sønnen Ommund giftet seg forholdsvis ung. Antagelig en gang i løpet av 1805, men kirkebøkene som er bevart inneholder ikke opplysninger om vielser. På den annen side viser de at der 26 januar 1806[xxii] ble «Introduceret Ommund Biørnsens Kone, Asbor Torgiusd. Birkeland efter det dødfødt Pigebarn». Hun nedkom med andre ord, for første gang, da hun var omkring 18, så hun må ha blitt svanger da hun var litt over 17: Barnet ble nemlig begravet[xxiii] 11 desember 1805, og da beskrives hun som «fuldgaaet».
Noen år senere opprant 1814, Kieler-traktaten, notabelmøtet, og valget av representanter til riksforsamlingen på Eidsvold. Asbørs mann, Ommund, «var underjeger ved vesterlenske infanteriregiment i tida før 1814[xxiv]» og det var som representant for dette regimentet han ble valgt, sammen med Just Henrik Ely, en offiser ved samme regiment og opprinnelig fra Stavanger: soldater og offiserer fra Vesterlenske Infanteri-regiment møttes i Frederikstad, Drammen og Kristiansand, og
«Efter aflagt Eed udvalgtes af enhver Division tvende Valgmænd, een indfødt Officier og een Mand av Under-Classerne, som tillige vare Gaardeier og over 25 Aar. Af disse Valgmænd blev, i Overværelse af Batallions-Commandeuren Major von Ely, Capitain von Fangen, Capitain on Flinthough, Capitain von Hagemann og Capitain von Weisenberg, igjen udvalgt tvende Krigere, een indfødt Officier og een Mand af Under-Classerne til paa Regimentets, efter høieste Befaling at møde i Forsamlingen den 10de April førstkommende i Eidsvold i Aggershuus Amt for at fastsætte og paa Nationones Vegne at vælge en Regjerings-Form for Kongeriget Norge. De Stemmeberettigede valgte:
1. Battallions-Commandeur, Major von Ely, og
2. Under-Jæger No. 76 Osmund Bjørnsen».
Om Ommund i det hele tatt var hjemme i ukene før Riksforsamlingen skulle møtes 10 april 1814, må han ha reist i slutten av mars, for i det hele tatt å nå frem i tide: til fots ville nok turen tatt en 8-10 dager, med hest og vogn litt mindre. Med andre ord, han har nok reist hjemmefra – om det var der han var – før palmesøndag 1814, en høytid som falt 3 april dette året[xxv]. Dermed ble Asbør alene hjemme i Birkeland – og sikkert ikke for første gang, gitt mannens militære virksomhet.
Det ser ikke ut til at Omund satte særlig spor efter seg på Eidsvold, men han var aktiv i en sak: om salget av det benefiserede gods, altså kirkens eiendommer. Mens embedsmennene mente at disse eiendommene skulle brukes til beste for kirken og dens ansatte, fremsatte bøndene forslag om at godset skulle selges og brukes, for eksempel, til å kapitalisere en bank[xxvi].
Så kom vel Omund hjem igjen efter at forsamlingen var stengt. Og gjenopptok livet: det meste fortsatte vel som før. Om han fortsatte som soldat, om han holdt noen forbindelse med de andre Eidsvolds-mennene – det er ikke avdekket.
Når Todne døde er ikke kjent.