Karen ble døpt[i] i Vor Frelsers Kirke i Christiania 17 april 1723; fadrene hennes ble Petter Collet; Peder Leuch; Hans Wøhner; Mad: Loeruch; og Mad: Werby.
Foreldrene var Iver Elieson, en kjøpmann opprinnelig fra Bragernes, og Karen Mortensdatter Leuch. De var blitt viet[ii] i huset i Christiania 19 september 1719.
Første barn var en gutt, Peder, som ble døpt[iii] i Vor Frelsers kirke i Christiania 17 august 1720. Fadrene hans var Commerce Raad Collet; Peder Leuch; Anders Eliseon; Karen, Sal Morten Leuchs; Anne Müller; og Anne Leuch.
Peder fikk ikke leve opp: han døde bare ti uker gammel. Han ble begravet[iv] – navnet er ikke nevnt, baren farens – 4 november 1720. Det ble ringt i klokker. I kirkeboken for Vor Frelsers skjelner man mellom «Byen» og «Watterland» på denne tiden: Iver Elieson tilhører Byen.
Omkring ett år senere ble det en pike. Hun fikk navnet Kiesten da hun ble døpt[v] i Vor Frelsers kirke 1 desember. Fadrene ble Antoni Müller; Stilde [?] K: Christensensøn [?]; Niels Eliesen; Mad Leuch; og Mad: Anders Christensens.
Så ble det altså Karens tur, og hun ble fulgt av lillebroren Morten som så dagens lys tidlig på sommeren 1724. Han ble døpt[vi] – som sine søsken – i Vor Frues; det skjedde 26 juni samme år. Fadrene var Commerce Raad Collet; Hr Andreas Holter; Mad: Morten Løchs; Mad: Peter Collet; og Cicel Loch «B: I Provstidens Fraværelse».
Lillesøsteren Anne Sophie ble døpt 1 desember 1725 og for henne valgte man fadrene Johan Jørgensen; Mathias Rosmebrog; Peder Løg; Mad: Colleth; og Jomfru Sara Colleth.
Anne Sophie levet ikke opp – hun døde bare noen uker gammel, og ble begravet[vii] 22 januar 1726. Det ble ringt i den store klokken.
Dernest gikk det tre år frem til neste barn: Peder fikk navn efter sin avdøde bror, og ble døpt[viii] 7 juli 1727. Fadrene hans var Anders [NN]; Niels Leuch; Mad: Sal: Morten Leuchs; Mad: Antoni Møllers; og Madsel Karen Fyrholm «ibid» – kanskje menes «Møller».
Helt mot slutten av 1728 meldte Elias sin ankomst: han ble døpt[ix] nyttårsaften dette året. Da fikk han fadrene Hr Obriste Rappe; Hr Cancellieraad Angel; Mad: Sal: Morten Leuches; Mad: Alled Schillel Christensen; og Mademoiselle Sidsel Leuch.
Det skulle bli tre barn til; alle døde de som ganske små. Først var James som ble døpt[x] 19 juni 1731 og fikk fadrene Frue Commerce Raadinde Kren Sal: James Collets; Madme Anna Catharina, Peder Leuchs; Jomfr: Catharina Debora Arthur [?]; Monsr Jacob Kaae; og Monsr Jacob Leugh.
I forbindelse med James’ dåp får man også vite at Karen Elieson, i det daglige, gikk under klengenavnet Kasse eller Kassi.
Frederik Otto ble døpt[xi] 14 oktober 1732. Frue Oberstinde Rappe; Frue Justitsraadinde Vogtes; Jomfr: Collet; Herr General Rømmeling; og Hr Obriste Rappe.
Helt sist var det Else Marie. Hun ble døpt 2 september 1733 – sies[xii] det, men noen tilsvarende kirkebokinnførsel er ikke funnet. Det er heller ikke funnet noen begravelse, selv om det samme sted fortelles at hun døde som barn.
Frederik Otto ble bare drøye året gammel, og døde tidlig på vinteren året efter. Han ble begravet[xiii] på byens kirkegård 7 desember 1733 – de ble ringt i kirkeklokken.
James døde fire år senere, og ble begravet[xiv] på byens kirkegård 20 september 1737: det ble ringt i flere klokker.
Gitt at hun senere giftet seg er det helt sikkert at Karen ble konfirmert – rundt 1737-38-39 er vel en rimelig gjetning – men det er ikke bevart noen lister fra dette.
Gjennom hele oppveksten og senere levet Karen i en familie der faren var en meget suksessrik forretningsmann: skipper, trelasthandler, eiendoms-investor, investeringer i jordbruk og bergverk: en av eiendommene lå der Paleet senere ble bygget av svigersønnen. Han var en svært rik mann, og ved å gifte seg med Karen Leuch, som selv var av en betydelig formuende familie, hadde han lagt grunnlaget for å bygge opp en av Norges største formuer. «Vår» Karen vokste opp i komfortable omgivelser.
Da hun var omkring 21 år gammel giftet hun seg – eller ble, kanskje giftet: arrangerte ekteskap var, for det meste, regelen i denne samfunnsklasse, i denne tiden. Den – hennes? – utvalgte var Christian Anker, en kjøpmann i Christiania: han var 12 år eldre enn henne. Christian var prestesønn, han var født og oppvokst på Lands Prestegård, økonomisk trygt men ikke spesielt velstående. Men på denne tiden var han begynt å ha suksess i hovedstaden og var sikkert en eftertraktet partner.
Norsk Biografisk Leksikon[xv] forteller, blant annet, dette om hans tidlige karriere:
De to ble viet[xvi] «i huset» – de hadde kongebrev – av Prost Paludan, 17 juni 1744. Og om Karen var aldri så mye giftet bort i en dynastisk sammenheng, så er det vel sannsynlig at en datter hadde like mye av en snarvei til faren, som hennes oppadstrevende ektemann.
Første barn av dette ekteskapet var sønnen Iver. Han ble født 8 og døpt[xvii] i Vir Frelsers Kirke i Christiania 31 mai 1745. Fadrene var Madme Karen, Sal Morten Leuchs; Madme Maren Holmboe; Somfrue Sidzel Leuch; Hr General Major Fried. H. von Rappe; Iver Eliesen; og Peder Leuch.
Neste barn – alle Karens barn – var en gutt. Berent kom til verden utpå høsten 1746 og ble døpt[xviii] 29 november det året. Fadrene hans var Frue Anders Eliesons:Madme Karen Eliesson; Jfru Marthe Holten; Diedrich Ancher; Otto Holmboe; og Niels Leuch.
Tre år senere fulgte Peder. Han ble døpt[xix] 16 desember 1749 Mad Leuch juniors; Mad And. Rieses Hustrue; Anna Bruun; Capt. And. Eliesen; Cancellieraad Jac. Leuch; og [NN] X. Morten Leuch.
Sistemann i denne flokken var Jess. Han ble døpt[xx] i april 1753. denne gangen var fadrene Frue Maren Vogt; J:Frue Karen Leuch; Just. Raad Feddersen; Jess Calsen [?]; og Peder Iversen. Seremonein ble utført av Wegner.
Senere samme år mistet Karen sin far da Iver Eliesen døde og ble begravet[xxi] 14 november 1753.
I disse årene var Karens mann aktiv i å bygge familiens hjem, og i stor stil – sikkert ikke uten Karens medvirkning. Slik beskrives Paleet og livet der i Norsk Biografisk Leksikon[xxii]:
«I sine sidste Leveaar var Ancher meget syg. I 5 Aar, hedder det i den nævnte Gravskrift paa Kisten «forlængede» dog hans Hustru «hans Dage ved utrættelig Omsorg, da han maatte sukke under Lidelsers Byrde[xxiii]».
Med eftertankens bleke krankhet til disposisjon, kan man vel tenke seg at hans – og hennes – store rikdom kanskje hjalp til med, i det minste, de praktiske sidene ved sykepleien.
Litt efter nyttår 1765 tok det slutt; Christian Ancher døde, 54 år gammel, og ble begravet[xxiv] 23 januar det året.
Med mannens død trådte Karen inn en mer aktiv rolle – også som forretningskvinne, i det minste i noen år:
Hvordan det var og ikke var: hverken beslutningen om å sitte i uskifte bo, å opprettholde den beslutningen i 18 år, eller utvalget eiendommer hun valgte å beholde tyder på at Karen var en kvinne av det slaget man kan tenke seg fra denne tiden: hun var tydeligvis ikke tilfreds med en rolle som dekorasjon i sine menns – far, brødre, ektemann og sønner – liv, men bestemt på å være noe og gjøre noe. Sønnene var unge, men likevel.
Seks måneder efter at hun ble enke, mistet Karen sin mor. Karen Leuch ble 70 år gammel og ble begravet[xxvi] 29 juni 1765.
Om Christian Anker – Karens mann – var velstående, var det sikkert ikke uvelkomment for Karen å arve da de ble skiftet efter moren, efter at hun hadde sittet i uskifte efter hennes egen manns bortgang. Boet ble verdsatt til 160,442 Rdl., som ble delt i to brorparter og en del for søstrene[xxvii]. Når en sønnelodd var det dobbelte av en datterlodd fikk altså søstrene en femtedel å dele: siden det var kun to søstre som synes å ha levet opp fikk det kanskje en tiendedel hver: og 16’000 riksdaler var ikke å kimse ad!
Årene gikk, Karen brukte sikkert en del tid på forretningene, men efter som de vokste til, ble vel disse gradvis overtatt av sønnene.
Det vil si, sønnen Iver døde ganske ung: han var i slutten av tyveårene og ble begravet[xxviii] 17 mars 1772.
Han var vistnok[xxix] gift med Anne Christiane von Haxthausen, hun var fra København. Når vielsen fant sted er ikke kjent.
Mer gledelig var det nok at Karens sønn, Ivers bror, Peder Anker giftet seg samme høst: hans utvalgte var Anna Elizabeth Cold, datter av en dansk professor og senere høyesterettsdommer i Christiania, og en stemor, Anna Sophie Baar, som efter hans død giftet seg med Hannibal de Stockfleth, en jurist som hadde arbeidet for Overhofretten mens hennes mann ledet denne. Hun hadde dermed ikke det minste bruk for stedatteren, og klarte å få henne plassert som fosterbarn hos Morten Leuch og hans kone Mathia, født Collet, på Bogstad og i Christiania – akkurat når er ikke kjent.
Følgende vår giftet også Bernt seg. Han så seg ut Mathia, født Collet og enke efter Morten Leuch: keep it in the family. Det var visst ikke noe kjærlighetsekteskap[xxx]: han sa visst en gang «at det var en Episode, hvori hans Sjæl ingen Del havde»; men også, ved begravelsen hennes mange år senere at «Nu bedrøvede du mig for første Gang»; og beskrev henne kort tid efter, i et brev til en av sine agenter, slik: «Mathia Anker, denne Engel blant Dødelige – er ikke mere».
Bernt og Mathia ble viet[xxxi] 11 april 1773, kanskje i Vor Frelsers, kanskje i huset – innførselen er litt utydelig.
Og så gikk livet tilbake til det jevne, og kanskje man kan tenke seg at Karen dels ble lei av forretningsverdenen, dels lot seg overtale, til å skifte med sønnene, i 1783, men ble altså boende i byen der hun hadde levet hele sitt liv.
Med det blir hun i det store og hele borte fra de kildene som er tilgjengelig, med noen unntak.
Yngstesønnen Jess døde 1798, i Bath i England. Han hadde visst hatt finansielle vanskeligheter, samt private, og endte med å skyte seg en kule for pannen. En engelsk publikasjon – «The Gentleman’s Gazette» – hadde dette å fortelle[xxxii]:
På denne tiden hadde også Karens helse begynt å svikte. «I de 12 sidste Aar af sit Liv var Karen Anker («Gamlefrua» kaldet) blind. Hun boede da jevnlig paa sin Søns Eiendom Vækkerø, ½ Mil fra Christiania[xxxiii]».
I 1801[xxxiv], til tross for sønnens gjestfrihet på Vækerø, er hun registrert som bosatt i gård nummer 200-201, i Toldboed gaden, beliggende i Søndre Qvarteer i Christiania. Hun nevnes som «Enke efter første ægteskab; Justits raadinde lever af sin skov og saug». Hun har ingen slektninger hos seg men en rekke tjenere: fire menn og seks kvinner.
Fuldmægtig Jonnas Levin hadde nok vært hos henne en stund, han var 61 år gammel. Ole Pedersen (33) var, simpelthen, «Tiener»; Ole Ellefsen (35) var kusk. Husjomfruen – 66 år gamle Anne Magrethe Fritzner – hadde nok også vært i familien lenge. De andre var yngre, og sikkert mer løselig tilknyttet Karen.
Noen år senere, da hun var 82 år gammel, mistet Karen – for tredje gang – en sønn. Bernt Anker døde i København 21 april 1805: omstendighetene er ikke umiddelbart kjent. Han ble begravet[xxxv] i familiens gravkapell ved Vor Frelsers kirke 21 juni samme år.
Selv levet Karen videre halvannet år efter dette. Hun døde visstnok 9 desember 1806, om eftermiddagen, og ble begravet[xxxvi] i familiens gravkapell ved Vor Frelsers kirke 15 samme måned. Det kostet 27 riksdaler og 24 skilling, står det notert i kirkeboken.
Allerede dagen efter bestilte sønnen Peder en annonse i Norges Intelligenssedler[xxxvii] – sproglig er den såpass forskjellig fra det som var standard på denne tiden at man må tro han har ført den i pennen egenhendig:
Så var det kanskje et rimelig godt liv, selv om hun mistet mange: og at hun gikk glipp av Peders triumfer i politikken, så visste hun jo ikke det.