lii Anne Elisabet Pedersdatter Grøn

Anne Elisabet ble født senvinteren 1755 og døpt[i] i Tjølling kirke 16 mars dette året. Fadrene hennes var Mari Halvorsdatter Kierringvig; Anne Nilsdatter i Sandefjord; Friderik Schur; Nils Eriksen; og Hans Nilsen i Sandefjord.

Foreldrene var Peder Erichsen Grøn i Kjerringvik, og konen Rise Christophersdatter Kjølberg – man kan lese litt om dem hos Lorens Berg[ii]:

        «4. Per Erikssøn Grøn, f. 1725, ble borte paa sjøen ca. 1758. Han må ha kjøpt det huset som broren Nils satte opp 1744. Arvesummen efter ham blev 222 daler. Hadde det pent i huset. Av hans gangklar kan nævnes: blaa klædes kjole med vest og bukser, værd 12 daler; geaa klædes vest med 20 sølvknapper, 3 ½ daler. Bøker: 3 salmebøker, 1 bønnebok, 1 Sømands Sjælero.

Per var gift med Rise Maria Kristoffersdatter Kjølberg hvis ene søster, Ingeborg Maria, var g. m. skipper Ola Davidssøn paa Halsen; den andre, Isabelle, var g. m. Tomas Blom i Larvik om sønnen Søren Gotfred Blom, se Sande). Per Grøn efterlot sig en eneste datter Anne Elisabet som blev mor til Eidsvoldsmanden Anders Grønneberg».

Det huset som er nevnt beskrives slik[iii]:

«… 6-laftet træbygning, 20 omhverv høi, sydd og med takstein. Deri 1 stue med kakkelovn, 1 litet kammers med kakkelovn, 1 kjøkken, tilbygd, med skorstein og indmure brændevinskjele. Ved siden et fæhus. Takst 100 daler».

Peder og Rise hadde sikkert giftet seg nokså nylig da Anne Elisabet kom til verden, men noen vielse er ikke funnet: navnet Kjølberg er vanligere – moderne tid – i Østfold og Akershus enn i søndre Vestfold, så det kan vel hende at vielsen fant sted på en annen kant av landet.

Anne Elisabets mor, Rise, giftet seg på ny året efter at Peder døde. Denne gangen var den utvalgte Lars Olsen; han var visstnok fra Tjøme og noe år yngre enn henne – og heller ikke denne vielsen har latt seg finne.

Disse to skulle rekke å få to barn sammen, begge piker: Pernile og Johanne Maria.

Pernile så dagens lys sommeren 1760 og ble døpt[iv] 9 juli det året. Fadrene hennes var Isabelle Blum fra Laurvig; Sønnøw Olsdatter fra Tiømøe; Hans de ældre og Hans den yngre i Kieringvig; og tolv Holtan fra Sandeherred.

Johanne Maria meldte sin ankomst to år senere, tidlig på høsten: hun ble døpt[v] 12 september 1762. Denne gangen var fadrene Anichen Christopherdatter; Siri Olsdatter fra Tiømøe; gamle og unge Hans; samt Hans Hansen fra Kierringvig.

Noen år senere mistet Anne Elisabet sin mor, også: hun døde i barselseng bare 39 ½ år gammel, og ble begravet[vi] 9 februar 1766. Ved denne anledningen er navnet hennes oppgitt som Rigitze.

Stefaren, Lars, giftet seg på nytt et par år senere, denne gangen med Else Maria Lorensdatter, visstnok fra Hurum. Vielsen[vii] fant sted i Hurum kirke 28 januar 1768.

Det første barnet i dette ekteskapet – og altså den første hel-ikke-søsteren – fikk navn efter Lars’ avdøde kone, slik skikken var, da hun ble døpt[viii] 20 november 1768. Som fadre fikk hun Maren K:vigen; Anne Maria Hansdatter, Kierringvigen; Seigl: [?] Lars Biørn: NB: Styrmand paa Ostindien, liggende der i Havn for med […] reise til […]; Preben Petersen, Kierringvig; og Jens Hansen, Kierringvig.

Anne Elisabet burde vært konfirmert i slutten av 1760-årene, men det er ikke funnet noen innførsel som stemmer helt. En mulighet er den Anne Laursdatter som ble konfirmert i 1768 – datoen er ikke notert – og som er bosatt på Klaastad. Men, i så tilfelle vill konfirmanten være litt over tretten år gammel – svært ungt. En annen mulighet, som også tar hensyn til at moren Rise’s herkomst ikke er klarlagt, er at hun kan ha blitt sendt til slektninger annetsteds, og vokste opp der.

Ste-foreldrene fikk to barn til, begge gutter. Ole ble visstnok født i 1770, men han ble sikkert døpt[ix] 13 januar 1771. Denne gangen var fadrene Edeline Christensdatter; Barbra Maria Jacobsdatter; Hans Ericssøn; Anders Hanssøn; og Jan Hansen.

Sistemann var Hans, som meldte sin ankomst først i begynnelsen av 1777: han ble døpt[x] 9 mars det året. Fadrene hans ble  Lisbet Olsdatter fra Lauervig; Helen Johannesdatter, Lauervig; Hans Hansen Grøn på Torstrand; Eric Hansen Grøn fra Lauervig; og Hans Hansen, Lauervig.       

Akkurat hvor og når Anne Elisabet giftet seg er ikke fastslått, men hun gjorde egentlig et rimelig godt parti: lensmannen Hans Andersen Grønneberg i Brunlanes. Opprinnelig fra Tjølling bodde han mot slutten av 1770-årene på gården Øde-Lund i Berg, og der kom sønnen Anders til verden i 1779. Han ble døpt[xi] i Berg kirke 6 juni 1779: fadrene var Isabelle Blom; Pernille Larsdatter; Monsr Hans Koch; Ole Bæcken; Jacob Winther; og Jens Ellingsen Tvetene. Det var denne gutten som skulle bli Eidsvoldsmann.

Om mannen og gården forteller Lorens Berg[xii]:

        «Hans Andersen Grønneberg 1770-91. Da Grønneberg-ætten faar omtale under Eidsten, holder vi os her mest til oplysninger som vedkommer gaarden. Jordveien var liten. Og husene var sikkert tarvelige, da lensmand Grønneberg flyttet hit i mars 1770. Men han maa ha likt sig paa Øde-Lund, for han slog sig til her og satte baade jordvei og bebyggelse i ypperlig stand. «Lensman Grønneberg har anvendt store bekostninger paa jordveien og gaardens bygninger», fortæller P. Seehusen 1790. Efterhver fik han knyttet mer jord til bruket. Han kjøpte 1779 ¼ av Østre Sandi, fæstet 1782 en græsløkke ved veien til Helgeroa, og kjøpte endelig 1789 1/6 av Store-Gui».

Anne Elisabeths annet barn var Fredrik Ludvig. Han ble døpt[xiii] i Tanum kirke 15 januar 1781 og fikk fadrene Madme Lovise Fabricius; Jomfr: Dorthe Sophia Heegaard; Hr Forvalter Heegaard; Monsr. Johan Martin Burchard; Ole Davidsen; Mæster [?] Nils Søren Friis.

Enda to år senere kom Ole til verden og ble døpt[xiv] 20 juli 1783. Denne gangen var fadrene Ingebor, Ole Davidsens Kone; Jomfru Gunild Gierle; Skipper Søren Blom; Monsr. Hiorth; Monsr Eifler; og Monsr Dop fra Frederiksvern.

Anne Elisabet skulle ikke få noe langt liv: hun gikk bort da hun var omkring 30 år gammel. Mad Anne Elsiabet Grønneberg ble begravet[xv] fra Berg kirke 12 september 1785.


[i] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 97
[ii] Berg, Lorens; Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Cappelen, 1915; p 485; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060
[iii] Berg, Lorens; Tjølling : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold; Cappelen, 1915; p 484; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070206060
[iv] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 108
[v] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 113
[vi] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 145
[vii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1756-1770, s. 15
[viii] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 126
[ix] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 43
[x] SAKO, Tjølling kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1735-1778, s. 59
[xi] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1766-1801, s. 119-120
[xii] Berg, Lorens; Brunlanes : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold med kart over Brunlanes, flere kartskisser og mange billeder; Cappelen, 1911; pp 389-390; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907004
[xiii] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1766-1801, s. 129-130
[xiv] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1766-1801, s. 143-144
[xv] SAKO, Brunlanes kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1766-1801, s. 306-307