Inger Mariken kom til verden i Farsund – selv om det ikke er sagt, er det nokså sikkert – 13 januar 1744 og ble døpt[i] i Vanse kirke tre dager senere, 16 januar. Fadrene hennes var Hr Leganger; Monsr: von Wovern; Monsieur Tostrup; Madme Bircherød; og Demoiselle Reberg.
Foreldrene var kjøpmann i Farsund, Ebbe Luth, og hans kone, Karen Andersdatter Malmøe.: hvornår de hadde giftet seg er ikke kjent.
Første barn var en gutt, han så dagens lys om høsten i 1742. Da han ble døpt[ii] 8 oktober det året fikk han navnet Niels. Fadrene ble Monsr. Lund; Monsr. Tostrup; Madme Malmøe; Demois: [NN] Tostrup; og Maren Nielsdatter Luth.
Det ser ikke ut til at det ble noen flere barn i denne familien – ingen flere er, i det minste, funnet.
Vanse sogns kirkebøker har ikke bevart konformasjonsprotokollene for den perioden Inger Mariken ville ha gått gjennom seremonien, en gang i slutten av 1750-årene eller helt i begynnelsen av det neste tiåret.
Inger Marichen giftet seg da hun var ganske tidlig i 20-årene. Hennes utvalgte –
kanskje like mye for henne som av henne – var Jochum Brinch Lund, en mer eller mindre jevngammel forretningsmann i Farsund, og medlem av det store Lund-dynastiet som dominerte den lille byen. De ble viet[iii] – uten, i henhold til en kongelig bevilling, 
forutgående trolovelse – 2 desember 1767. Kausjonistene[iv] var Ebbe Luth og Ellert Lund.
Det skulle bli minst fem barn[v] i dette ekteskapet.
Første barn var en pike. hun ble født 5 og døpt[vi] 9 mars 1770. Da fikk hun navnet Caroline Nicolaje og fadrene Hr Kammerraad [NN]; Mons. Claus Urbye; Mr Søren Brun Lund; Madme Luth; og Jomfru Hougan.
Sønnen Gabriel fulgte litt over tre år senere. Han kom til verden på høsten og ble hjemmedøpt «af mig» 4 oktober 1773: det må være presten; kanskje Hans Henrich Brøeher[vii], som var residerende kapellan i Vanse fra 1769. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 8 oktober samme år og da var fadrene Madame Urbye fra Scharvald; Jomfr: Ellen Johanne Lund; Hr Søren [NN] Balle; og Mons. Jonas Ellefsen Lund. Det var Gabriel som skulle bli Eidsvoldsmann.
En gutt som fikk navn efter morfaren, Ebbe, kom til verden høsten 1775 og ble døpt[ix] 6 desember det året. Fadrene hans var Hr: Capit: Lieut: Holfeldt; Mr: Mome; Sr: Jørgen Tostrup; Madme: Bugge; og Jomfr: Anna Cathrine Bugge.
Fjerde barn og første – og, ser det ut til, yngste – pike var Maria Signe Cathrine Dreier. Det lange navnet kom vel til litt efter hvert, for da hun ble døpt[x] 18 mars 1777, en uke gammel, klarte hun seg med Signe Maria. Denne gangen var fadrene Capit: Tobiæssen; Capit: Halfeldt; Mr: Jonas Lund; Jomfru Balle; og Jomfru Stangaard.
Så ble det en gutt igjen da Jochum meldte sin ankomst 3 juli 1779 og ble døpt[xi] 10 samme måned. For ham valgte foreldrene Herr Jens Saxe; Sr: Jonas Gabriel Lund; Mr: Andreas R: Morland; Madame Signe Margrethe Lund; og Jomfru Signe Lund fra Flechefiord.
Sistemann var Jonas Cornelius. Han var født 19 januar 1781 og ble døpt[xii] 24 den måneden. Denne, siste, gangen var fadrene Lars Milthau; Mr: Peter Bugge; Jørgen Lund; Madme Anna Margrethe Lund; og Jomfr: Hellene Bugge.
De neste årene er Inger Marichen nokså usynlig i kildene – mens mannen er lett å få øye på, gjennom sine forretninger, på godt og ondt. I gode år tjente han nok stort, men det var også tilbakeslag, som da han mistet sitt flotteste skip – Inger Marichen – på Lista i 1792[xiii].
Men det var et liv med mye virksomhet i hjemmet også, vil man tro: skippere og kjøpmenn som kom og gikk, forretningsforbindelser som for det mest holdt kontakt med mannen gjennom korrespondanse, men sikker også fra tid til annen kom innom: fra Memel, Stettin, Swinemünde, Amsterdam, London, Marseille eller Livorno. Jochum var engasjert i fiske, også – med drivgarn på Dogger Bank og, ikke minst, av hummer: det var sikkert ikke mangel på ferskmat der i huset, selv om skutene fraktet salt hjem fra St. Ybes og sukker fra Vestindien.
Inger Mariken, forteller Gabriel Lund[xiv], «var en ferm, myndig, streng husmor, som hadde godt næringsvett, men egentlig langtfra var noen verdensdame».
I 1801[xv] finner man Inger Marichen og mannen, begge 58 år gamle, i Farsund – han beskrives som «Handelsborger skibsrehder og forligs commissær for byen». De har to barn boende sammen med seg: 27 år gamle Gabriel er «studiosus»; hans yngre bror Ebbe er 25 og handelsborger.
De har en mengde mennesker i sitt brød, noen som bodde i huset, andre kom inn for dagen. De som bodde var Margrethe Elizabeth Hammerich, en seksti år gammel ugift dame som av funksjon var «Husjomfrue». Men hun levet av «Charite», så det var vel et menneske Inger og mannen hadde forbarmet seg over. Der var en «comptoirdræng»; en dreng; og to «piger». Dessuten: 18 år gamle Aage Aagesen, som beskrives som fosterbarn og går i dagleie.
Av de som kom på dagene, men var registrert i denne husstanden finner man en dreng; to piger; to bøkkere; og en møllerdreng – i alt var det 16 personer.
Så svinner Inger Marichen inn i skyggene igjen. Hun ble enke da mannen, Jochum Gabriel Brinch, døde i september 1807, 63 år gammel. Han ble begravet[xvi] 23 den måneden.
Inger Marichen levet i to og et halvt år efter dette og gikk bort i første halvdel av mars 1801. Hun ble begravet[xvii] 15 samme måned.