Det er ikke lykkes å slå fast når eller hvor Anne kom til verden, ei heller hvem foreldrene var.
Anne Olsdatter, nå identifisert som Anne Olsdatter Kortgaarden giftet seg i 1763. Hennes tilkommende var Johannes Grøgaard. De ble viet[i] i Hof Kirke på Hedemarken – på denne tiden en stavkirke som ble revet i 1758 -14 oktober 1763.
Annes og Johannes’ første barn var en gutt, Hans Jacob – den senere Eidsvoldsmannen. Han ble døpt[ii] i Hof kirke 5 søndag i faste – 8 april[iii] – 1764, og hadde da fadrene Sr Olsen og Hustrue; Ole Gude; Goro Thoresdatter Sønsterud; og Mari Guttormsdatter Kortgaarden.
Lite er kjent om familien, men i et jubileums-skrift[iv], publisert også i Lillesands-Posten, i forbindelse med Grunnlovs-jubileet i 1964 kan man lese om sønnen at han var
«… eneste sønn av Johannes Grøgaard (1737—1800) og Anne Olsdatter Sønsterud (1733—1811). Faren var en studert mann, og etter å ha vært prokuratorfullmektig og å ha tjenestegjort som underoffiser, reiste han 1767 med familien til Bergen, der han var klokker og senere lærer ved Latinskolen».
Man må lese Lillesandsposten med omhu – og da finner man at Anne og Johannes fikk fleret barn til, alle piker. Først var Hans Jacobs lillesøster Berthe. Hun kom til verden året efter ham, litt før 7 søndag efter trefoldighet, eller 21 juli, 1765. Denne lille piken døde bare en halv time gammel og ble begravet[v] fra Hof kirke 21 juli.
I løpet av de neste årene flyttet altså familien til Bergen, eller nærmere bestemt Årstad – da utenfor selve byen. Der kom det en pike til verden. Hun ble døpt[vi] – antagelig i Hospitalskirken ved St Jørgens Hospital, der Johannes var blitt Klokker – 9 september 1768. Da fikk hun navnet Johanne Holm og fadrene [NN] Bergielsens Kone, Karen Olsdatter Strøm på Houcheland, som bar barnet; Samuel [NN]s Kone, Stine Jonasdatter Wisman på Mølendahl; Birthe Tollefsdatter i [NN]; Møller Sandes Daatter Elisabeth Christophersdatter, som er Pige; Jacob [NN] [NN] på Mølendahl; og Jes Hegelsteen Kaaber, Rager i Bergen.
Johanne Holm levet bare seks dager efter dåpen, eller mindre: hun ble begravet[vii] 15 september 1768.
Knapt to år senere kom en pike meldte en annen pike sin ankomst. Hun ble døpt[viii] 1 juni 1770, i, og fikk da navnet Johanne Holm, efter henne som døde. Hun ble holdt over dåpen av Ingebor Maria Stokmand, boende i Bergen; og fadrene var Sr Lebregt, som boer i Berg; Johannes Tommesen Lind, som bodde i Berg; Paulus Gottlob Lebregt, Berg; og Stephan Bringmand.
Om det ble noen flere barn er ikke kjent, ei heller om Johanne Holm – den yngre – levet opp.
Noen år senere, i 1775, begynte sønnen Hans Jacob på Katedralskolen[ix] i Bergen, der gikk han ut i 1781.
Som vanlig er det vanskelig å finne spor efter kvinner i kildene fra denne tiden, men man kan få et inntrykk av hennes umidselbare omgivelser gjennom en beskrivelse av mannen, Johannes, som efterhvert ble lærer på Katedralskolen i Bergen[x]:
«En ret merkelig mand var førstelektiehøreren Johannes Grøgaard. Han var født i Kristiansand, søn af en skrædder. Efter 12 aars skolegang i sin fødebys latinskole, stadig understøttet av skolens stipendier, blev han student 1758 med bedste karakter. Aaret efter kom han til Solør, hvr han underholdt sig som lærer og derefter som fuldmægtig hos en bygdeprokurator; her giftede han han sig med en bondepige. Efter to aars tjeneste som underofficer kom han 1767 til Bergen. Han henvendte sig i et latinsk brev til biskop Irgens, og hans gode latin var det, heder det, som bevirkede, at biskopen først skaffede ham klokkerposen ved St. Jørgens hospital og 1789 hjalp ham til at blive hører. Han skildres som en streng og tillige duelig lærer. Grøgaard døde 1800 og blev begravet ved alteret i Hospitalskirken, hvilket tyder paa, at han har indehavt sin klokkerpost ogsaa som hører».
Anne ble enke da mannen Johannes døde 6 juni 1800, 63 år, 5 måneder, og 9 dager gammel: han ble begravet[xi] 13 samme måned.
Anne sies å ha overlevet Johannes, men hun er ikke funnet i folketellingen for 1801. Hun bodde ikke hos sønnen, som på denne tiden var «Residerende capellan og forligelses commisair» og bosatt[xii] i Øyestad i Aust-Agder sammen med familien.
Visstnok[xiii] døde hun i 1811 – og gikk dermed glipp av sønnens Riksforsamlingsgjerning – men dette er ikke bekreftet i kirkebøkene.