Ingeri kom til verden om våren og ble døpt[i] 3 pinsedag – tirsdag 19 mai[ii] – 1739. Fadrene hennes var Ranil Jordtiøn; Olle Jortiøn; Andreas [NN]; [NN] [NN]; [NN] [NN] Judland [?] Kone; og Elling Østeraa Kone.
Foreldrene var Ole Aasuldsen Jordkjenn og Marte Torkelsdatter Gliddi – de hadde giftet seg i Holt Kirke sankthansdagen 1723.
De fikk sitt første barn året efter. Anne ble døpt[iii] «Festum purificationis Mariae», det er Kyndelsmesse, 2 februar 1724. Fadrene hennes var Ane Jorkiøn; Biørn Jorkiøn; Elling Gledei; og Helje Torkelsdatter.
Det gikk fem år før neste, kjente barn, kom til verden. Elling ble døpt[iv] 23 januar 1729 og fikk fadrene Ragnil Jorkjøn; [NN] [NN]; [NN] Jorkiøn; Anna [NN]; og Olle Torchelsen Gledei.
Året efter ble datteren Helie født: hun ble døpt[v] tidlig i januar men den nøyaktige dagen er ikke tydet[vi]. Derimot er fadrene Ragnil Jorkiøn; Kari Jorkiøn; Anders Glied; og [NN] Glied.
Så ble det en gutt igjen. Torkild skal[vii] være født 1732, men noen dåp er ikke funnet i kirkeboken – så langt.
Efter ham fulgte en gutt og to piker: den siste av disse var hovedpersonen, Ingeri. Den eldre broren Aasulv så dagens lys, visstnok[viii], i 1734 – men heller ikke denne dåpen er funnet.
Og så, den nest siste i flokken, Ingeborg. Også her må forfatteren melde pass – men noterer at hun blir sagt[ix] å ha meldt sin ankomst i 1736.
I 1755 bidro Ingeris far med en riksdaler til ombyggingen av Holt Kirke[x]. Samme år ble Inger konfirmert[xi].
Inger var over 30 år gammel da hun giftet seg. Den utvalgte var Rejor Thorsen Lille Holt. Vielsen[xii] fant sted i juli 1769.
Om brudgommen og familien forteller en bygdebok[xiii] for Holt:
«Reier Thorsen, f. 1721, d. 1793, g. a) 1766 m. Karen Olsdtr. Vestre Kroken, d. a. Ole Andersen V. Krokken og Sigrid Torjusdtr. Tveite. Karen var av den gamle Ljøstad-ætt. Hennes farfar, Anders Thorbjørnsen Moland, d. 1793 var sønnesønn av Anders Torvildsen Ljøstad. Det korte ekteskap med Karen var barnløst.
Reier giftet sig 2nen g. i 1769 m. Ingrid Olsdtr. Jorkjenn, f. 18 mai 1739 d. på Lilleholt 6. mai 1818, d. a. Ole Åsulvsen Jorkjenn og Marte Torkelsdatter Gliddi. Ingrids far var fra yttre Haugen i Gjerstad. Hans sønnesønn, Reier Thorsen Lilleholt, skriver bl. a. om ham, bestefaren:
«Han var ef «De stille i Landet», der stræbte efter at komme igjennem med sin ikke lille Familie. Han arbeidet ufortrødent sent og tidlig og intet Uveir afholdt ham fa at tage ud i Skoven, naar det var paa den Aarstid, han arbeidede der. Han klarede sig jo ogsaa sin Tid, hvorvel helt igjennem under trykkende Kaar».
Ved skiftet efter ham 29. mai 1793 hadde Lars Smith pant i hele boets jordegods for 500 rd. Ved boets slutning blev der igjen til deling kun 62 rd. 2 ort 18 skill. – Men takket være hans godmodige og hjelpsomme bror Salve Thorsen greide han stillingen til sin død og eiendommen reddedes for sønnen Thor Reiersen».
Det skulle bli flere barn i dette ekteskapet. Først ute var Thor: det var han som, meget senere, skulle bli Eidsvoldsmann. Da han ble døpt[xiv] 11 mars 1770, var fadrene Sal. Grinde Ellingsens P. Ingeborg; Karen Thorsdatter; Salve Thorsen; Lieutenant Torkil Kiernæs; og Aasol Jordkiøn.
Året efter ble det en pike. Da hun ble døpt[xv] juledagen 1771 fikk hun navnet Karen og fadrene Enken Ingeborg Olsdatter Jorkiøn; Karen Jensdatter Krogen; Salve Lille Holt; Anders Olsen Krogen; og Ole Tergersen [?] [NN].
Ole skal[xvi] ha kommet til verden i 1775, men hans dåp er ikke funnet i kirkebøkene. Han døde antagelig meget liten; navnet ble brukt påny åtte år senere.
Kirsten fulgte to år senere, hun ble døpt[xvii] 29 juni 1777. Denne gangen ble fadrene Ole Aagesen Jorkjøn; Kirsten Sørensdatter; Helje Olsen Jorkjøn; Salve Thoresen Lille Holt; Elling Biørnsen [NN]; og [NN] Olsen Soelberg.
De siste to barna i flokken var begge gutter. Elling sies[xviii] å være født 1780, men noen tilsvarende dåp er ikke funnet.
Og til slutt, Ole. Han var visst[xix] født i 1783. Igjen, for ham og, er det ikke funnet noen dåp.
Så går det ganske mange år uten at man finner spor efter Ingeri i kildene: det er det vanlige for kvinner i denne tiden det var mannen som tok seg av de forholdene som det måtte skrives noe ned om.
En anledning der hun ikke synes, men som vedgikk henne i høyeste grad var at mannen hennes, Reier, døde. Han var 70 år gammel. Begravelsen[xx] fant sted 11 februar 1793.
Så vidt man vet, bodde Ingeri på Lille Holt i 1801, da det var folketelling – men materialet fra akkurat Holt sogn mangler fullstendig i det materialet som er bevart[xxi].
Efterhvert opprant naturligvis 1814 og Kielerfreden, det ble notabelmøte på Eidsvold, og åpent brev fra Christian Frederik med invitasjon til å utpeke representanter fra amtene til en grunnlovs-givende forsamling som skulle samles på Eidsvold i April.
I Holts to sogn møttes man for å utpeke valgmenn 11 mars 1814, og fant frem til enighet[xxii] om å sende fire representanter til et møte på amtsnivå: Jens Eldrup, Kjøbmand i Tvedestrand; Ingers sønn Thor Rejersen Lilleholt, Lensmand i Holt; Tjøstol Pedersen Aas, Bonde paa Vegaardsheien; og Anders Kittelsen Løve, Bonde og Præstens Medhjælper paa Vegardsheien.
Valgmennene fra alle sognene i Nedenes Amt møttes på Brekke i Østre Moland tre dager senere, og der utpekte de representanter som skulle møte på Eidsvold[xxiii]: Sognepræsten for Væstre Moland og Høvaags Sogn, Pastor Hans Jacob Grøsgaard; Sorenskriveren for Nedenæs Sorenskriverie, Frederik Finne; og Lensmand og Gaardbruger Thore Reiersen Lilleholt.
Lilleholt var en solid deltager på Eidsvold, men spilte ikke noen fremtredende rolle. Han tilhørte unionspartiet[xxiv].
Møtene på Eidsvold tok slutt 20 mai 1814, og så kom nok Lilleholt hjem igjen.
Hvorvidt og hvordan Ingeri opplevet alt det er – nesten, naturligvis – ikke kjent: hun var sikkert glad for at eldstegutten gjorde godt.
Enken Ingeri Olsdatter Lilleholt døde, 79 år gammel, 6 mai 1818. Hun ble begravet[xxv] 13 samme måned.