lxv Marthe Povelsdatter Oppegaard

Marthe kom til verden en gang i første halvdel av april 1746 og ble døpt[i] i Lunder Kirke 16 april det året. Fadrene hennes var Anders Pukkerud; Peder Andersen; Barbra Gundersbye [?]; Rønnoug Enhov; og Martha [NN].

Foreldrene var Poul Eriksen Oppegaarden og Maren Andersen – de hadde giftet seg halvannet år tidligere. Vielsen[ii] fant sted 13 oktober 1744.

Marthe var nok første barn, og efter henne er det litt uklart: det kan ha vært en gutt, en pike, eller begge dele – avhenging av hvorvidt det fantes mer enn en person ved navn Povel Oppegaarden.

Ingebor ble født tidlig i august 1748 og døpt[iii] 11 den måneden. Denne gangen var fadrene Elling Hovland; Elling Ellingsen; Bodil Gunderud;Jussie [?] Oppegaarden; og Berit Olsdatter.

Et langt år senere meldte Erich seg. Han ble døpt[iv] 15 november 1749 og hadde fadrene Helge Oppegaarden; Anders Olsen; Aase Ellingsdatter; Barbara Pedersdatter; og Barbara Hovland.

Dagen efter ble et pikebarn begravet[v]: hun var Ingeborg Povelsdatter Oppegaarden og er oppgitt å ha vært 17 uker gammel. Men noe slikt pikebarn er ikke funnet i kirkeboken for Norderhov. Derimot kan man regne seg frem til at 17 uker før 16 november er 22 juli – og noen dager før det ble sogenprestens og konens – Hr Peder Nyrop og Magdalena Hiort – sønn Hans Andreas døpt[vi]: kan hende satt kirkebokføreren i andre tanker. Uansett: det ser ut til at Marthes lillesøster gikk bort som liten – men ikke 17 uker gammel!

Efter Erich fulgte en gutt til. Anders kom til verden helt i slutten av 1751 og ble døpt[vii] 5 januar 1752. Denne onsdagen var sognepresten i Lunder kirke og holdt preken, samt for å døpe seks barn og trolove ett par. Dagen efter var det Hellige Tre Kongers, og sognepresten var igjen – eller fremdeles – i Lunder. Han holdt en preken til, døpt to barn og begravet en mann og et dødfødt barn. Anders fikk fadrene Elling Hovland; Friderich Lundegaarden; Marit Pukkerud; Sidsel Oppegaarden; og Siri Østensdatter.

De de følgende fem barna skulle også bli gutter, før flokken ble avsluttet med en pike. Ole ble født godt utpå høsten 1754 og døpt[viii] lørdag 9 november. Denne gangen var fadrene Elling Hovland; Lars Lundersgaard; Ole Kier; Barbara [NN]; og Gunnild Ellingsdatter.

Det skulle gå litt over to år frem til neste barn, som var Helge. Da han ble døpt[ix] Hellig Tre Kongers-dagen 6 januar 1758 fikk han, som fadre, Lars Lundegaarden; Helge Andersen; Baarbara Kittelsbye; Gunnild Ellingsdatter; og Berit Knudsdatter. Han var ett av åtte barn som ble båret til dåpen denne fredagen.

Omkring et år efter at Helge ble født, mistet Maren og Poul Marthes lillebror Anders, bare syv år gammel – kirkeboken sier seks, men kirkebøker var ikke så nøye, og ingen andre heller! Han ble begravet[x] fra Lunder kirke 18 februar 1759.

Dernest meldte Anders sin ankomst. Han ble døpt[xi] lørdag 27 oktober 1759. Denne gangen valgte Povel og Maren – eller Mari, som hun oftest kalles i kirkeboken – fadrene Lars Lundesgaarden; Helge Rostbye; Barbara Povelsdatter; Kari Hovland; og Kari [NN].

Nils kom til verden sent på vinteren og ble døpt[xii] 21 mars 1762. Som fadre hadde han Ole Kittelsen; Clemmetz Rud; Erik Engelbretsen; Giertrud Rud; og Kari [NN].

Kirkeboken for Norderhov har med konfirmasjoner blant informasjonen i de kronologiske listene, men det er ikke lykkes å finne Marthe: kanskje et nytt søk ville hjelpe, kanskje var hun en tid i et annet sogn: uansett så inntraff nok denne da hun var omkring 15-16 år gammel altså, tidlig i 1760-årene.

I 1762[xiii] -året da Nils ble født – finner man Marthe i ekstraskatt-manntallet hjemme hos foreldrene på Oppegaarden, som det sies er selveiergods.

Fem år senere, nesten, kom en gutt til verden. Han fikk navnet Ole da han ble døpt[xiv] 6 januar 1767. Fadrene hans var Klemment Rud; Torbjørn Krogsrud; Ole Helgesen; Giertrud Jonsdatter; og Helge Thorbiørnsdatter.

At Ole fikk navnet han fikk tyder på at den gutten som var født i 1754 var gått bort – men noen begravelse er ikke funnet.

Og helt tilslutt: Ingeborg. Hun ble døpt[xv] 4 november 1769 og fikk fadrene Peder Biercke; Ole Øvren; Ane Narverud; Rønnaug Rud; Ingri Andersdatter.

Om familien og gården skal man kunne lese i et lokalhistorisk tidsskrift, som ikke har latt seg oppdrive men som er referert av en lokal historiker[xvi]. En annen dimensjon blir tilføyet, med hensyn til Marthes far:

«Paul Oppgarden var jevnt å finne som jeger med rett til skuddpenger: 1756 en halvvoksen bjørn sammen med Størch Krogsrud, 1757 tre gråbein, 1758 en voksen bjørnehud sammen med Torbjørn Rud, 1759 en voksen bjørn. For en voksen ulv eller bjørn var skuddpremien to riksdaler, og for en halvvoksen én riksdaler».

Sommeren efter at lillebroren Ole kom til verden, giftet Marthe seg – hun var omkring 21 år gammel. Hennes tilkommende var Soldat Elling Baarnaas og vielsen[xvii] fant sted 23 juli 1767.

Førse barn kom til verden allerede året efter og ble en gutt. Han fikk navnet Elling da han ble døpt[xviii] 20 mars 1768 – i Lunner Kirke – og fadrene Ole Kittilsbye; Elling Holgersen; Engebret Modalen; Rønnauv Eriksdatter; og Guri Olsdatter.

Nestemann var sønnen Paavel, eller Paal, som ble døpt[xix] 2 februar 1770. Fadrene var Rønnou Kittilsbye; Ingri Amundsdatter [?]; Erik Paavelsen; Gaute Hauchedalen; og Torchil Pedersen.

Ved tredje forsøk ble det en pike. Hun fikk navn efter mormoren, Maren, ved dåpen[xx] 1 februar 1772. Marens fadre var Størch Røby; Erik Paavelsen Oppegaarden; Maren Puggerud; Karen Hovland; og Ingri Evgia [?].

Drøye to år senere ble Marthe enke da Elling Baarnaas døde, bare 32 år gammel. Han ble begravet[xxi] 3 august 1774.

Marthe ventet litt over et år før hun giftet seg på nytt. 19 oktober 1775 ble hun og Elling Helgesen viet[xxii] i Lunner Kirke.

Det ser ut til at det gikk ganske lenge før Marthe og Elling fikk sitt første barn. I det minste, det første kjente barnet av dette ekteskapet.

Rønnoug så dagens lys om våren og ble døpt[xxiii] 28 mai 1778. Fadrene hennes ble Guri Gaarhammer; Ragnil Knudsdatter; Jon Gaarhammer; Helge Baarnaas; og Anders Povelsen.

Den neste var en gutt – Helge ble navnet – som kom til verden på Baarnaas og ble døpt[xxiv] i Lunder Kirke 4 februar 1781. Da fikk han fadrene Anders Oppegaarden; Ole [NN] Baarnaas; Guri Gaarhammer; Ragnil Tangen; og Ragnil Knudsdatter Baarnaas. Det var Helge som skulle bli – mange år senere – medlem av Riksforsamlingen på Eidsvold, representant for Nordenfjeldske Infanteriregiment.

Efter Helge fulgte en gutt til. Eric ble døpt[xxv] 1 juni 1783 og fikk fadrene Gunvold Kittelsbye; Ole Tangen; Giertrud Kittelsbye; Kari Knudsdatter; og Ingri Olsdatter Baarnaas.

Og noen flere barn ble det visst ikke – litt overraskende, for Marthe var ikke svært gammel. Men – i det minste – ingen flere er funnet.

På et eller annet tidspunkt flyttet familien fra Baarnaas til Waagaard – men det er ikke lykkes å finne noe om omstendighetene for dette.

Uansett: i 1801[xxvi] finner man Marthe hjemme på Waagard, sammen med mannen Elling. Hun er nå 55, han 53. Sammen med dem finner man hennes barn Poul (31); og Mari (29); samt de felles barna Rønoug (23); Helge (20); og Eric (16).

Ved siden av «kjernefamilien» møter man Ellings 76 år gamle mor, enken Rønoug; og to tjenestefolk. De siste er Olia Pedersdatter (20); og Rønoug Andersdatter (20). Utenom husstanden er der også flere husmenn og inderster.

Ikke uventet er det lite å fortelle om og fra Marthes liv i årene som fulgte: kvinner satte ikke spor i dokumentene. Hun – som andre bondekoner – brukte nok tiden på hus, hjem, barn og barnebarn, på dyrene – kanskje ikke hesten – og på venninner. Mange brukte nok tid og krefter på menigheten: det var alltids noe som skulle pyntes eller minnes.

I mange deler av Norge var det vanskelige tider under Napoleonskrigene, spesielt var det hårdt i 1809. Hvordan det var i Lunder er ikke kjent. Sønnen Helge valgte en militær løpebane, og skal ha gjort en meget god figur – spesielt i 1814.

Da var han allerede gift: «Vice Corporal Helge Ellingsen Waagaard og Pige vare efter Kongebrev af 29 Januarij 1812 viet i Huuset uden foregaaende Lysning af Trolovelsen»: slik het det de ble innskrevet ekteskap til 7 februar 1812. Selve vielsen[xxvii] fant sted 13 februar.

Om Helges liv og karriere er ikke så mange detaljer kjent, men et verk[xxviii] om Stortinget og Statsrådet forteller i 1914 at han var

«… født paa Barnaas i Lunde Sogn, Norderhov 27de januar 1781, søn av gaardbruker Elling Helgesen Vagard (eier av Vaagaard, Barnaas og en gaard i Land og en meget formuende mand) og Martha Povelsdatter. Var i 1814 musketer ved det ringerikske kompani av 2det nationale korps, deltok i krigen høsten 1814, senere eier av Vaagaard i Haug sogn, Norderhov, hvor han døde 25de mars 1817. Den sygdom, hvorav han døde, skal han ha faat ved en svømmetur over Glommen».

Om faren var velstående, så hadde Helge søsken: en yngre bror og søster, samt flere eldre halvsøsken fra morens første ekteskap[xxix], så det ble kanskje ikke allverdens på hver av dem, men det ser ut til at han overtok gården Vaagaard.

I Nordenfjeldske Infanteriregiment, den enheten Annes mann tilhørte – ble alle offiserer og mannskaper forsamlet under våpen på sine ulike steder: Enebakk, Ullensaker og Enebakk, allerede 25 februar for å avlegge eden til Norges selvstendighet, og for å utpeke valgmenn. Disse valgmennene møttes 10 mars, og valgte[xxx] som representanter Capitain Peter Blankenborg v. Prytz og Musketeer Helge Ellingsen Vaagaard. De merket seg, særskilt, at alle danskfødte i regimentet hadde avlagt eden.

Så samlet man seg altså på Eidsvold påskedagen 1814. Om Helge reiste dit hjemmefra, så hadde han ikke trengt å legge av gårde før dagen før – men han kan jo ha vært på et tjenestested for det var urolige tider, eller han kan ha gjort seg ærender underveis.

Under selve møtene spilte ikke Helge Waagaard noen fremtredende rolle, selv om han sies[xxxi] å ha tatt ordet ved flere anledninger og ikke minste gjennom å legge frem egne tanker om verneplikten.

Under alle omstendigheter så tok jo Riksforsamlingen efter hvert slutt, det siste møtet ble holdt 20 mai, og så reiste vel Helge hjem til Anne igjen. Inntil han reiste i krigen om høsten.

Når Marthe Povelsdatter døde er ikke kjent.


[i] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 72
[ii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 48
[iii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 108
[iv] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 127
[v] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 127
[vi] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 124
[vii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 160
[viii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0003a: Ministerialbok nr. 3, 1740-1757, s. 215
[ix] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 2
[x] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 22
[xi] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 33
[xii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 75
[xiii] RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R23/L1565: Ekstraskatten Ringerike og Hallingdal, 1762-1763, s. 206
[xiv] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 155
[xv] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 201
[xvi] E-mail fra sten.hoyendahl@gmail.com, Mai, 2019, der han siterer fra siterer fra Ragnvald Liens artikkel «Nedre Oppgarden (149/1) i Lunder», Hringariki nr 1/2018.
[xvii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 165
[xviii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 176
[xix] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 206
[xx] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 236
[xxi] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1758-1774, s. 266
[xxii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1775-1789, s. 16
[xxiii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1775-1789, s. 61
[xxiv] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1775-1789, s. 105
[xxv] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1775-1789, s. 140
[xxvi] Folketelling 1801 for 0613P Norderhov prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058270002906
[xxvii] SAKO, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1812-1814, s. 149
[xxviii] Lindstøl, Tallak, Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, Kristiania:Steen’ske bogtrykkeri, 1914, p 1919, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104
[xxix] Folketelling 1801 for 0613P Norderhov prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058270002910
[xxx] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 65, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001