Alhed så dagens lys i begynnelsen av 1750-årene, antagelig i Fredrikstad – men det mangler enkelte kirkebøker for denne perioden, og dåpen hennes er ikke funnet.
Foreldrene var Palle Rømer og Barbara Lemmich – de hadde giftet seg i Christiania i 1743. Vielsen[i] fant sted hjemme i huset – med kongebrev – og ble forrettet av prost i Domkirken R. Caludan 13 november.
Faren var danske, og offiser – derfor er han omtalt av Ovenstad[ii]:
«Rømer, Palle. – F. 1709 i Viborg på Jylland, døpt 22/8 s. å. i Sortebrødre Kirke. – Sønn av hr. Niels Madsen Rømer, som var kapellan ved denne kirke fra 1707, og Anne Jensdtr. Thorning. – Fikk bestalling 19/9 1740 som prov.-, amm.- og matr.forvalter ved Fr.stad festn. – Tiltrådte denne stilling fra 1741-årets begynnelse. – Død 22/10 1759 i Fr.stad, begr. 31/10 s.å. – Gift 13/11 1743 i Kr.ania med Barbara Lemmich, f. 1715, døpt 8/10 s.å. på Bragernæs, død 15/1 1791 i Fr.stad, datter av kjøpmann på Bragernes, senere rådmann og viceborgermester i Kr.ania Hans Sørensen Lemmich og Alhed Jørgensdatter Neumann».
Det ser ut til at ble kun to barn i ekteskapet – men her og der er det nevnt to andre: sønnen Iver, som skal ha komme først, og datteren Else, til sist.
Det andre, kjente, barnet var Alheds lillesøster, «Krigs Raad Rømers og Frues» Charlotte Amalia. Hun kom til verden rundt månedsskiftet februar/mars 1755, og be døpt[iii] i Fredrikstads kirke – Gamle Glemmen Kirke – 11 mars det året. Fadrene hennes ble Obriste Reichwein; Cap: Hans Hvitfeldt; Capit. A: [NN]; Frue Wagel; Frøken Ulriche [NN]; og Mad: Tambs.
Alhed mistet faren da hun var omkring åtte år gammel. Krigsraad Palle Rømer døde i oktober 1759, rundt 50 år gammel, og ble begravet[iv] i kirken i Fredrikstad 31 oktober dette året.
Konfirmasjonen for Alhed er ikke funnet, men det fant vel rimeligvis sted omkring midten av 1760-årene, da hun var 15-16 år gammel.
Dermed er neste gang hun kommer til syne i kildene i forbindelse med at hun gifter seg – da var hun midt i tyveårene. Hennes tilkommende var en offiser, Thøger Christian Fleischer, som var en 10-12 år eldre enn henne. De ble viet[v] i Moss Kirke 12 desember 1767.
Siden han var offiser, kan man lese om Thøger hos Olai Ovenstad
«Fleisher, Thøger Christian. – F. 14/12 1740 i Norge. – Sønn av etatsråd og Amtmann Balthazar Sechmann Fleischer og Anne Margrethe Harboe. – Uoff. ved 1. Smål. nasj. inf.regt. – Underkonduktørs kar. 18/8 1756. – Seklnt. ref. ved 1. Opl. nasj. inf.regt. 27/9 1758. – Prlnt. ved 2. Smål. nasj. inf.regt.s V. Laurvigske komp. 21/5 1760, men forflyttet til M. Hedemarkske komp. 8/7 s. å. og endelig derfra til Hitterdalske komp. 26/1 1763. – Fortsatt til 1. Smål- nasj. inf.regt. som prlnt. ved Ryggeske komp. fra 2/5 1764. – Kpt. ved samme regt. og chef for Hobölske komp. 1/1 1766. – Ved den nye hærordn. 1/7 1767 blev han satt ved det sammeslåtte «Smålenske» regt. som chef for Folloske komp. – Fra 1/5 1769 blev det atter 2. Smålensregt.er og F. blev da igjen kpt. ved 1. Smål. nasj. inf.regt. og chef for Ryggeske komp. – Avskjed 14/6 1775. – Død 15/11 1797 på Moss. – Gift 12/12 1767 på Moss med Alhed Rømer, f. 9/1 1751, død 19/12 1832 i Sønderborg på Als hos sin datter, hos hvem hun hadde tilbragt de siste 2 år. – Alhed var en datter av krigsråd og proviantforvalter Palle Rømer og Barbara Lemmich. – 2 barn».
I byhistorien[vi] for Moss finner man en del om Thøger Fleischers far, som var amtmann, og de vanskelighetene han hadde med å holde styr på byfogden i Moss, en Jacob Prom. Historien fortsetter:
«Med Jacob Prom ble det efter hvert mer og mer misnøye. En periode var Prom til og med suspendert fra sitt embede. Dette fikk stiftamtmannen til å gå inn for at Moss, som andre litt støre byer, trengte to jurister som gjensidig kunne overvåke hverandre.
Derfor ble til slutt amtmann Fleshers sønn, Tøger Christian Fleischer, tilsatt som magistrat i Moss. Det skjedde i 1775. Fleischer hadde i yngre år måttet oppgi å gjøre militær karriere fordi han var liten, svakelig og «ilde voksen». Men i Moss lyktes han i å sette seg i respekt, for ha utstrålte på alle måter den hederlighet man hadde Prom mistenkt for å mangle. Fleischer engasjerte seg i de fattiges situasjon, holdt seg underrettet om prisene på levnetsmidler var «tålelige og billige», og fikk brakt brød fra bakerne til seg, slig at han kunne forvisse seg om de holdt riktig vekt og var laget av godt korn.
Fleischer ble også «tollprokurør», som innebar at han fikk påtalerett i tollsviksaker. Dette ga ham ekstrainntekter, men hadde også en sammenheng med alle ryktene rundt Prom. Samtidig ble han generalauditør, noe som innebar øverste ansvar for den militære rettspleie i Norge.
I de siste tre årene av Proms embedstid, frem til 1778, ser det ut til at «unge» Fleischer holdt ham godt i ørene.
Men i 1793 måtte Fleischer søke om avskjed fra magistratstillingen. Tuberkulosen plage ham mer og mer, og «Haabet om Helbredelse er forsvunden». Etter dette ble de to embedene slått sammen. Det var ikke noe permanent grunnlag for to embedsmenn i byen, men ingen så heller noen grunn til å gjenopprette Fredrikstads gamle overhøyhet».
Det er tre kjente barn av Alheds og Thøgers ekteskap, to gutter og en pike.
Balthazar Sechmann var allerede kommet til verden da foreldrene giftet seg: han ble født 24 september 1767. Han ble døpt[vii] først 9 desember, så det var vel avtalt at han skulle registreres som ektefødt. Da var fadrene Madme Hagerup; Frøken Fleidscher; Sorenskriver Hagerup; Bye Foged Prom; og Monsr. Ancher.
Det gikk fjorten år frem til neste barn meldte sin ankomst: Palle Rømer, den senere Eidsvoldsmannen. Han så dagens lys 26 oktober 1781. «Hr General Auditeur og Raadmand Fleischers og Frues» sønn ble døpt[viii] 6 november 1781. Denne gangen var fadrene Frue Conference Raadinde Lachman; Frøken Huitfeldt; Laugmand Hansen; Obriste Lieutenant von Sundt; og Hr General Major von Huitfeldt.
To år senere fikk Generaluaditeur og Hustru Alet sitt tredje og siste barn, en pike. Anne Magrete kom til verden om forsommeren og ble døpt[ix] 18 juni 1783. Fadrene hennes ble Frue Justis Raadinde Thaulov; Madame Herforth; Jomfrue Gude; Hr Kammerraad Gerner; Hr Byfoged Debes; og Hr Capitaine Rømer.
Efter at Alheds mann gikk av fra sin stilling i 1793 levet han enda fire år, man kan vel bare forestille seg hvordan helsene efterhvert ble dårligere. General Auditeur Tøger Christ: Fleischer i Moss døde av «Langvarig Brystsyge» 15 oktober 1797 og ble begravet[x] 25 samme måned. Han ble 57 ½ år gammel.
Efter at mannen døde forlot Alhed Moss og Norge, og neste gang hun kommer til syne i folketellingen for 1801[xi]. Da var hun og datteren Annette – egentlig døpt Anne – i Købehavn. Alhed er 51 år gammel, enke og lever av pensjonen; datteren er 18. Gateadressen er ikke kjent, men de holder til i Klædebo Kvarter – altså nokså midt i byen – rett syd for Botanisk Have.
Året efter giftet sønnen Palle seg, med Maria Flor Kirkgaard fra Kongsberg.
Datteren – efterhvert med navnet Anne Margrethe – giftet seg visstnok[xii] med etatsråd, amts- og toldforvalter Carl Fr. Manthey, søn af præst v. St. Petri Kirke i København og Sophie Dorothea Hermes, født 5. August 1777, død 4. November 1858 i Sønderborg. De fikk barna Sophie Adelaide, Thekla, Thora Wilhelmine og Louise Caroline – noen flere er ikke kjent.
Hvordan Alhed levet de neste årene og tiårene er ikke kjent.
Alhed Fleishcher, 81 år gammel, døde 19 desember 1832 og ble begravet[xiii] – antagelig fra Sta Maria-kirken i Sønderborg sentrum – julaften samme år.