lxxi Anne Marie Jørgensdatter Røste

Anne Marie ble døpt[i] i Kongsberg Kirke – ikke den nåværende som ikke var ferdig ennå – 26 juli 1755. Som fadre hadde hun Søren Sørensen Jydes Enke Martha Maria Lorentz; Live Enersdatter Hassel; Lars Pedersen Røste; Hans Ericsen [NN]mester; og Hans Svendsen Hassel.

Foreldrene var Jørgen Nielsen Røste og Dorthe Truelsdatter, de hadde giftet[ii] seg på Kongsberg 6 november 1745.

Georgina, sies[iii] det, ble født tidlig på vinteren 1754 og ble døpt 2 februar samme år, men dette har det ikke vært mulig å verifisere i kirkeboken.

I 1765[iv] bodde Anne Marie, fire søstre, og foreldrene i eget hus i byen, det lå på «Dyremyr Grund».

De to andre søstrene er ikke funnet.

Neste gang man får øye på Anne Marie er i forbindelse med at hun gifter seg. Den utvalgte var Thomas Thomassen Bryn fra Kongsberg. Vielsen[v] fant sted i Kongsberg 15 juli 1779.

Det er ikke oppgitt noen kilde, men i Geni finner man en liten notis som beskriver Thomas:

«Thomas Thomassen Bryn ble født i 1756, dåpsdatoen er 25. november, og stedet var Kongsberg. Foreldrene hans var Thomas Mogensen Ramsøy og Anna Larsdatter.

Thomas var overstiger og damstiger ved Kongsberg Sølvverk. Som damstiger hadde han oppsyn med de omfattende damanlegg som skaffet vann til drift av vannhjulene i grubene. I 1797 bruker han titelen Berg-Musicante, en titel som visstnok svarte til titelen Stadsmusicant i de større byer som Kristiania og Kristiansand. Som Berg-Musicant hadde han enerett til all musikalsk underholdning ved «Brylupper, Barseler og andre Vertskaber, i Kongsberg. «Antagelig har han da vært leder av det såkalte Bergsynger-Chor, som i 1784 besto av «12 indfødte personer av Sølvverkits faste Folk» og som ikke bare sang, men også gjorde bruk av instrumenter. Han eide ved sin død et bruk på Korpemoen i Kongsberg (7)».

Anne Marie og Thomas’ første barn ble en pike, Anne Malene. Hun ble døpt[vi] i Kongsberg 30 oktober 1779. Da var fadrene Jørgen Nielsen Røstes Enke Dorthe Truelsdatter; Martha Marie Jørgendatter Røste; Stiger Torger Gulbrandsen Bratt; Christen Larsen Gullechstad; Thore Thommesen Brynd; og Jørgen Sørensen Smed.

Så gikk det henimot tre år frem til neste barn, en gutt. Dette var Thomas, han som skulle bli Eidsvoldsmann. Han ble døpt[vii] mellom 6 og 10 april 1782: i kirkeboken er dagen identifisert som «Porro», som – hvis det er latin – kan bety «videre», og antyde at dåpsdagen var 6 april.  Som fadre fikk han Lars Thommesen Brynds Enke Berthe Cathrine Olsdatter; Else Jørgensdatter Røste; Lars & Mogens Thommesen Brynd; Matz Jensen Sunde; og Ingebreth Pedersen Hassel.

Så skulle det bli en pike igjen, da Georgine Dorthea så dagens lys senvinteren 1786 og ble døpt[viii] 8 april det året. Da var fadrene Matz Jensen Sundes Hustru Martha Jørgensdatter Røste; Else Jørgensdatter Røste; Puk-Stiger Ole Olsen Qvame v: Tveten; Andreas Jensen Sunde; Ole Pedersen Findahl; og Halvor Hermandsen Bagne.

Så fulgte Else Marie, hun ble døpt[ix] 3 oktober 1788. For henne var fadrene Maren Jørgensdatter Røste; Inger Margrethe Christiansdatter Uslet; Christopher Kulland; Mogens Thommesen Brynd; Johan Just Eggert; Jonas Graven; og Peder Larsen Pest.

Neste gang ble det en gutt igjen: Jørgen ble døpt[x] 14 januar 1791. Jørgen fikk fadrene Madame Branthe; Jomf: Anne Carine Bie; Hr Professor Thorstensen; Hr Cancellie Raad Barth; Hr Lieutenant Bøgh; Hr Borgermeter Uslen; og Sr Wilhelm Peisner.

Seks år senere fikk Anne Marie en pike, Anne Carine. Hun ble døpt[xi] 6 juni 1797 i nærvær av fadrene  Cathrine Glogen; Helle Povelsdatter Sunde; [NN] Samuel Thoresen; Søv-Brænder Steenbach; Stig. Ole Holst; Smed David Evjue; og Sr: Johan Werner Uslen.

I 1801[xii] finner man Anne Maria sammen med mannen Damstiger Thomas Thomassen Brynd. Begge er de blitt 45 år gamle, og de bor i Nordmoen Gade, gård nummer 619. Sammen med dem bor barna Jørgine (15); Else Maria (13); Jørgen (11); og Anne Carine (4). Der bor også Anne Marias mor, nå en 78 år gammel enke med pensjon; Anne Marias søstersønner Truls Christensen Gulikstad og Herman Halvorsen Falchenberg. De hadde tatt inn leieboere: Christopher Halvorsen Falchenberg, en 28 år gammel tømmermann og bergarbeider, som bodde sammen med sin 15 år gamle brordatter «Til hans underholdning» – som man håper betyr at hun ble underholdt av ham og ikke noe helt annet.

Året efter, 16 juli 1802, ble yngstebarnet døpt[xiii]. Det skjedde 16 juli 1802. Da ble navnet Peter og fadrene Madame Horn; Mathis Sunne; [NN] Samuelsen; Kiøbmand Niels Møller; Oberstiger Adama Nirup; og Samuel Andersen.

I og med at det ikke ble flere barn er det med Anne Marie som med fleste andre kvinner i denne tiden hun blir egentlig bort fra kildene.

Sønnen Thomas hadde blit godt utdannet og i 1810 var han bltt utnevnt til Sorenskriver i Raabygdelaget. Det var der han holdt til, da Kielertaktaten ble undertegnet i januar 1814, oppgjøret som skulle medføre avhendelsen av Norge, Christian Fredriks forsøk på å komme på Norges trone, notabelmøtet som støttet ham i det, men overtalte ham til å søke støtte i folket heller en å bygge på en arverett som hans far hadde frasagt seg, også for sine efterkommere. Dermed gikk det ut et åpen brev til hele folket, i hvilket det ble om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge an ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år.

Utenom kjøpstedene og militær-avdelingene foregikk disse valgene i to omganger: den første lokalt, i hvert sogn, der alle stemmeberettigede deltok i å utpeke valgmenn til amtsnivået. Derefter kom disse valgmennene sammen og utså representantene som faktisk skulle reise til Eidsvold: et system mye som det som brukes i amerikanske presidentvalg.

I Herefoss møttes de stemmeberettigede i kirken 19 mars 1814, og kom frem til at Sorenskriver Thomas Bryn og Lensmand Gunder Knudsen Retterstøl var de som skulle stemme på vegne av sognet[xiv].

Seks dager senere møttes valgmennene fra hele Raabygdelagets Amt på gården Løbdal i Byglands sogn, og valgte[xv] da de tre representantene for amtet som skulle reise til Eidsvold. De var Sorenskriveren for Østre Raabygdelagets Sorenskriverie, Thomas Bryn. Dernest var det bonden Even Torkildsen Lande, som kanskje hadde gitt Sorenskriveren en ørefik[xvi] noe år tidligere, og til slutt, Lensmand Ole Knudsen Tvedten. Sorenskriveren fikk 23, Lande 19, og Ole Knudsen 15 stemmer.

Fra Herefoss til Eidsvold er det, på moderne veier, rundt 37 mil: den gang var de kanskje litt mer krokete og derfor lengre, så Susannes mann måtte vel regne med å bruke borti en uke på å komme dit: han må altså ha reist hjemme fra en av de første dagene i april 1814. Kanskje 4 den måneden, dagen efter Palmesøndag[xvii].

Men frem kom han, og der sluttet han seg til den unionsvennlige fløyen, ledet av Wedel Jarlsberg[xviii], men ble ikke noen ledende figur. Wergeland[xix] karakteriserte ham slik: «Mand af Evner og Dygtighed. Wedelsk med Liv og Sjel».

Alle møter tar slutt, og Riksforsamlingen på Eidsvold hadde siste sesjon 20 mai – og så var medlemmene fri til å reise hjem, eller hvor de nå måtte ville. Det vil si, Susannes mann kunne vel være hjemme igjen henimot slutten av måneden – om han ikke gjorde seg noen ærend underveis.

Det er helt ukjent hvorvidt og hvor mye kontakt Anne Marie hadde med Thomas på denne tiden, men hun fikk helt sikkert høre om sønnens engasjement og politiske virksomhet.

Men bare så vidt: Anne Marie Jørgensdatter Røste, Bergmusicant Thomas Brynds Hustrue døde, 62 år gammel, i november 1814 og ble begravet[xx] 30 den måneden.


[i] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 239
[ii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 251
[iii] «Norway Baptisms, 1634-1927,» database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW7F-5LK : 10 February 2018), Georgina Jorgensdatter, ; citing ; FHL microfilm 123,982.
[iv] Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765; https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001135921
[v] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 351
[vi] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 162
[vii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 201
[viii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 48
[ix] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 88
[x] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1783-1797, s. 127
[xi] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 3
[xii] Folketelling 1801 for 0604P Kongsberg prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058268003600
[xiii] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 66
[xiv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 7, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 3, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 3, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913002
[xvi] Ryningen, Alfred, Valle kommune. 3-6 3: Gards- og ættesoge Valle, Valle kommune, 1987, p 274, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090648018
[xix] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, p 30, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xx] SAKO, Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1795-1816, s. 180