Det er vel nokså sannsynlig at Grethe fra et eller annet sted i Berg Prestegjeld nord for Halden, i det minste giftet hun seg der, men det finnes ikke kirkebøker derifra fra før 1758, så det er vanskelig å dokumentere.
Hun trolovet seg med ungkaren Hans Jonsen i Berg 20 juli 1774. Som kausjonister hadde de Hans Strand og Mathis Bislingen. Vielsen[i] fant sted 31 august samme år.
I forbindelse med ekteskapet er det notert i kirkeboken at Hans og Mathis var «Causjonister for Ægteskab og andet Ægteskab» – så det er vel grunn til å tro at Grethe hadde vært gift tidligere, og blitt enke svært ung. Om det var noen barn i dette forholdet er ukjent.
Derimot er det kjent at Grethe og Hans fikk sitt første barn da Jon ble født om våren året efter. John – den senere Eidsvoldsmannen – ble døpt[ii], kanskje i Berg Kirke, 12 mai 1775. Han fikk fadrene Ole Løche; Lars Lillekorset; Mari Strand; Malene Nordgaard; og Kari Totorp.
Og barna kom trillende, ti stykker til sammen. Nummer to i flokken var Niels. Han ble døpt[iii] 22 september 1776 og fikk fadrene Mathis Bislingen; Hans Strand; Anne Østorp; Anne Lindemorch; og Johanne Bislingen.
Første datter og tredje barn var Anne. Da hun ble døpt[iv] 29 mars 1778 var fadrene Mathies Bislingen; Rasmus Rasmussen; Lars Alsen; Maren Grønlund; og Kari Torp.
Året efter, helt mot slutten, fulgte det en gutt igjen; han fikk navnet Just da han ble døpt[v] 2 januar 1780. Denne gangen ble fadrene Lars Dahl; Christen Mathiesen; Johanne Uldsæt; Marthe Korfet; og og Johanne Korfæt.
Mads så dagens lys sensommeren eller tidlig på høsten 1781. Dåpen[vi] fant sted 26 august det året, med fadrene Mathis Bislingen; Niels Østorp; Malene Nygaard; Catrine Herbrøden; og Johanne Thotorp.
Det ble et litt lengre opphold frem til neste barn, som kom til verden tidlig på sommeren 1784 og ble døpt[vii] Sankthansdagen. Da fikk hun navnet Mari og fadrene Klokker Thiis; Mathis Bislingen Thuewiig; Catrine Herbrøden; og Johanne Bislingen.
Et par år senere meldte Gunder sin ankomst. Han var et høstbarn og ble døpt[viii] 19 november 1786. Som fadre valgte Grethe og Hans Sergeant Svane; Mathis Bislingen; Catrine Herrebroden; Cathrine Annerød; og Johanne Totorp.
Av de tre siste barna var en pike og to gutter. Først kom Malene, hun ble født senvinteren 1789 og døpt[ix] i Rokke Kirke 5 april. Malenes fadre var Lensmand Jacob Svane; Jørgen Koprød; Ole Bislingen; Cathrine Herrebrøden; og Berte Bislingen.
Erik fulgte tre år senere og ble døpt[x] i Rokke kirke 29 juli, Olsok[xi]. Som fadre hadde han Niels Koprød; Christian Herrebrønd; Mari Sand; Gunild Hestehauen; og Tore Bislingen.
Og helt til sist – Grethe var nå i midten av firtiårene og hadde allerede født ni barn – Andreas. Han var også et sommerbarn og ble døpt[xii] i Rokke Kirke 26 juli 1795. Andreas fikk fadrene Torgal og Ole Nordbrønd; Maren Sund; Malene Svane; og Anne Sørbrønd.
Nese gang man får øye på Grethe er ved folketellingen i 1801[xiii]. Her er Grete 51 år gammel i motsetning til mannen, «Bonde og Gaardmand» Hans Joensen, som er 68. De bor, naturligvis, på Sørbrønd, og sammen med dem finner man alle ti barna: alle er ugift. Jon er 26 og uten noe annet yrke; Niels (25), Just (22), og Mads (20) er alle tre «National Soldat», mens Gunder (15); Erik (9); og Andreas (6) bare er hjemme. Anne (23, Mari (17); og Malene (12) er også hjemmeværende døtre. Til å hjelpe seg i huset og på gården hadde de en eneste tjenestepike, Oliana Larsdatter – hun var 30 og ugift.
Det var på denne tiden at eldstesønnen, Jon, kom inn i Haugianerbevegelsen, og det affiserte naturlig nok Grethe. Norsk Biografisk Leksikon[xiv] forteller om Jon:
« Farsslekten av kommet fra Båhuslen, idet en av S.s forfedre flyttet til Berg efterat Båhuslen ble svensk i 1658. Om slektens anseelse vidner at farfaren var lensmann, faren underlensmann.
I sin ungdom var John Hansen «en vel oplyst karl, fyrig og frisk paa det, en dygtig danser og en flink spillemand» (Bang). Da Hans Nielsen Hauge våren 1800 skulde holde opbyggelse på gården Strand i Rokke, ikke langt fra hans hjem, innfant han sig der for å opponere mot predikanten. Men han kjente sig truffet av forkynnelsen, og efter en natt med indre kamp opsøkte han Hauge for å få hjelp. Fra da av hørte han til Hauges venner, og da fire av hans søsken også blev haugianere, blev gården Sørbrøden snart et haugiansk centrum; Hauge selv besøkte deres hjem flere ganger.
John S. optrådte som omreisende predikant inntil Hauges fengsling i 1804. En haugiansk tradisjon forteller at efter et møte han holdt i Hallingdal i 1804, kom en mann for å arrestere ham på vegne av lensmannen; samtidig fikk S. overrakt et brev fra sine søsken, som bad ham komme hjem fordi hans far nettop var død. S. erklærte sig rede til å gå i fengsel; men mannen bad ham reise hjem og påtok sig å underrette lensmannen om brevet.
Efter farens død arvet enken og 9 barn gården. John som den eldste utløste i 1807 sine søsken og drev gården alene …».
Hans Joensen Søerbrønd døde på plassen Berg, 71 år gammel, og ble begravet[xv] 6 desember 1804.
Grethe selv levet fire år til og døde, 58 år gammel og efter et sikkert strevsomt liv, utpå høsten 1808. Hun ble begravet[xvi] fra Berg kirke 14 oktober.